Torsdag 16. desember 2010 bragte Dagsavisen nyheten om at foreldre til barn ved Kråkstad skole i Ski gjør opprør mot at skolen vil bryte med den tradisjonelle tvangsforkynnelsen overfor norske barn forut for jul ved hjelp av det arkaiske og menneskerettstridige fenomenet skolegudstjeneste. Så trangt er det i bygda Kråkstad at ingen opposisjon mot kirken godtas. FAU-leder Reidun Gangdal uttaler at «hele bygda slutter opp om» skolegudstjenesten. I Kråkstad er det tydeligvis ikke spesielt høyt under livssynstaket. Enigheten og enfoldet står sterkt. Skolegudstjeneste ble det likevel, i skoletiden, men ikke i skolens regi. Lærerne tok ansvar, holdt seg borte fra gudstjenesten, og overlot kirkens eget arbeid til kirkens egne medlemmer. Vi skriver 2010 og det er fortsatt oppsiktsvekkende om kirken må stå for sin misjonsvirksomhet selv!

Samme dag hadde også Dagsrevyen et innslag om en planlagt skolegudstjeneste. En prest hadde planer om å lese fra Koranen under en skolegudstjeneste i Oslo dagen etter. Opprinnelig var planen at elever skulle lese teksten om Jesu fødsel fra Koranen. Noen av foreldrene reagerte på dette og stilte spørsmål ved om man kunne tenke seg å la muslimske eller andre ikke-kristne barn lese opp fra Bibelen i forbindelse med deres høytider. Dette kunne vært et godt argument, men det å tvinge ikke-kristne barn til å lese fra Bibelen under skolegudstjenesten er en gammel norsk tradisjon. Riktignok har de ikke-kristne barna da blitt tvunget til å delta i religiøse handlinger i kirken, ikke i en moské, et tempel eller lignende.

Enfoldstilhengeren Siv Jensen dukket også opp på skjermen (som vanlig) og forsvarte (som vanlig) den tradisjonelle manglende respekten for oss som ikke er medlemmer av statskirken. Det er ikke noen nyhet at Frps formann er motstander av toleranse og respekt for minoriteter i Norge, så hvorfor må man komme trekkende med henne hver bidige gang slike tema er oppe i nyhetene? For det er vel nyheter man vil fomidle, eller hva?

Fra Kunnskapsdepartementets side ble det i sakens anledning fremholdt at det kan leses fra Koranen i norske kirker, men da skal foreldrene ha beskjed om det i god tid på forhånd. I motsetning til hva som har vært vanlig praksis overfor de av oss som ikke er medlemmer av statskirken. Vi får i beste fall en forespørsel om vi kan tenke oss å hjelpe til med kjøring til og fra skolegudstjenesten. Noe spørsmål om vi i det hele tatt ønsker at våre barn skal delta, får vi normalt ikke. Man bare antar at vi vil stille opp for å lette kirkens misjonsarbeid.

Den svært konservative biskopen Ole Christian Kvarme dukket også opp i nyhetssendingen for å ta avstand fra også dette aktuelle påfunnet der tanken var å vise åpenhet, tvisyn og en inkluderende medmenneskelighet i forbindelse med en skolegudstjeneste. Tvisyn og mangfold har han ofte nok vist at han ikke er begeistret for. Han ble senere sekundert av Espen Ottosen fra det fundamentalistiske Norsk Luthersk Misjonssamband. Ottosen fremsto som mer ærlig enn Kvarme. Han slo fast at hensikten med en skolegudstjeneste er å forkynne det kristne budskapet for å styrke kristne i troen og omvende dem som ikke er kristne. Ved det gikk han direkte til kjernen av debatten om skolegudstjenestene. Deres hensikt er forkynnelse og omvendelse. Tro ikke noe annet. Grunnen til at alle barn tradisjonelt ved «frivillig» tvang tas med til kirken, i skolens regi, er ene og alene kirkens misjonsvirksomhet.

Ottosen var også klar på at kirken ikke bør bygge bro til folk med andre forståelser av Jesus. Det er bare den paulikanske forvrengningen av Jesu lære som skal aksepteres og pådyttes alle.

Normalt regner norske skoler med at alle elevene ved skolen «tilhører» statskirken, med mindre foreldrene gir beskjed om noe annet. Min erfaring er at det for oss som ikke er medlemmer i statskirken ikke er nok å gi beskjed om manglende medlemskap bare en gang. For å kunne håpe på å bli hørt og respektert av kristne lærere, hvorav mange, men slett ikke alle, ser på skolen som sin selvfølgelige misjonsmark, må vi ved hver konferansetime gi ny beskjed om vår manglende religiøse tilhørighet til Den norske statskirken. Om vi er så flittige, kan vi håpe på å bli hørt. Hver gang mine barns barneskole dro til skolegudstjeneste, «glemte» skolen, i tråd med gammel norsk skoletradisjon, å respektere vår manglende tro.

Ikke bare ble barna uspurt tatt med til kirken, ved en anledning valgte de ut et av mine barn, som en del av gudstjenesten, til å lese høyt fra Bibelen. Av 500 barn var det bare et barn av ikke-kristne som var i stand til å lese høyt fra en bok? Tro det den som vil. Jeg forstår kristne som ikke ønsker at deres barn skal lese høyt fra Koranen i forbindelse med en skolegudstjeneste. Bare så synd at de ikke ønsker å forstå ikke-kristnes ønske om at deres like ikke-kristne barn verken skal være med på skolegudstjenester eller delta aktivt i religiøse seremonier i kirken.

Vent litt. Jeg skrev at jeg ikke var medlem av statskirken. Det kan man jo slett ikke være så sikker på. La meg ta et nødvendig forbehold. Jeg tror at jeg ikke var medlem av statskirken. Jeg meldte meg ut av statskirken i 1977, men jeg har to ganger senere blitt tvangsinnmeldt i statskirken av statskirken. Mine barn, som aldri har blitt innmeldt i statskirken, ble også på et eller annet tidspunkt tvangsinnmeldt i statskirken av statskirken. Slik er det å ha en egenrådig og egenmektig statskirke. Det er kanskje litt for mye å forvente at ens barn ikke skal delta på skolegudstjeneste når kirken ikke en gang vil godta at man ikke er blant dens medlemmer.

«Vi som foreldre godtar ikke en slik respektløs overkjøring,» uttaler talsmenn for de kristne aktivistene i Ski, når skolen gjør det eneste riktige og avlyser den tradisjonelle tvangsforkynnelsen som skolegudstjenesten før jul rent faktisk er. Nei, en slik overkjøring godtar de nok ikke. Når noen skal overkjøres foretrekker de selvfølgelig å sitte bak rattet selv.

For noen år siden ble jeg, i likhet med andre RLE-lærere i min kommune, innkalt til møte med biskop Kvarme. Hans budskap til oss var enkelt og greit, vi skulle være «frimodige», stå frem som åpne kristne og forkynne Guds ord for våre elever. Han lever nok fortsatt i den villfarelse at RLE er kirkens fag, at alle lærere i faget er statskirkens lydige undersåtter og at skolen fortsatt er en misjonsmark der kristne lærere, med støtte fra kristne foreldre, har rett til å stå på for å «frelse» flest mulig til den kristne, paulinske vranglære. Heldigvis har det begynt å skje noe ved enkelte skoler, både i Ski og i Oslo. Kanskje er Norge i ferd med å bli et sivilisert land, til tross for en mer enn 1000 år lang kristen tradisjon i riket?

Djevelen og nissen