Category: Humor


Det er ikke alle som tror på troll. Det er forståelig. Det er ikke alle som har evnen til å sanse troll eller som har kontakt med trollet i seg. Trist for dem. For noen år siden trodde heller ikke jeg på troll. Det var før jeg fikk en vidunderlig åpenbaring gitt meg av naboens katt.

Naboens katt er nok ikke en helt vanlig katt. Den er en helt eventyrlig brannete og selsomt stor rabagast av en hannkatt. Han er en vaskekte skogkatt som reker støtt og stadig rundt om i skogen. Han stikker bare så vidt hjemom for å spise litt en gang i blant, mellom alle sine begivenhetsrike streiftog langt til skogs. Jeg føler meg privilegert over at han ga seg tid til å gi meg den fantastiske åpenbaringen, mellom alle hans gjøremål.

Det hadde seg slik at jeg satt ute ved dugurdsleite og nøt vårsola en dag tidlig i april. Med ett ble jeg var at den digre katta satt og stirret på meg med et ufravendt og gjennomtrengende blikk. Det er ikke det at den snakket med meg, langt i fra; katter kan ikke snakke med folk, det vet alle. Fenris, som katta heter, sendte meg, trådløst så å si, en stor og mektig visjon der jeg fikk åpenbart alle dens erfaringer med, og kunnskaper om, troll. Og det var ikke lite! Denne opplevelsen ble grensesprengende og utvidet mitt sinn på så mange måter. Siden har jeg kommet i kontakt med folk og fe som enten har hatt egne trollerfaringer, eller de har hatt trollåpenbaringer lignende den jeg fikk. Kontaktene med andre trollkyndige har gitt kreative og verdifulle resultater.

Trollskolen Aparte er i full sving på tredje året. Interessen for kunnskap om troll, trollogi, er stor og økende i vårt land; skolen har vært en formidabel kommersiell suksess; det er nå så mange som melder seg på kurs ved skolen vår at ventelistene for å komme med på de ulike kursene, er lange som sju vonde år. Og det skulle bare mangle! Mange ønsker naturlig nok å komme i kontakt med troll som i mange generasjoner har vært knyttet til deres familier ved å ha levd nært på dem, uten at de har merket noe særlig til deres nærvær. De har nok ant dem, men først nå har de fått muligheten til å bli satt i direkte forbindelse med dem. Mange har ganske enkelt også et brennende ønske om å komme i kontakt med trollene i dem selv, med sine indre troll.

Allerede Snorre Sturlasson fortalte i sine sagaer hvordan de gamle norrøne gudene mistet sine tilhengere i Norden da Kvitekrist erobret landene og ved det fortrengte det opprinnelige, det sant nordiske i vår kultur. De gamle gudene ble, som Snorre påpekte, ikke borte, de gikk under jorda; gamle guder blir ikke borte, de tar nye skikkelser. De gamle æsene sluttet seg til de andre underjordiske vesenene, slike som ble drevet under jorden av menneskenes manglende tro for uminnelige tider siden. I de tusen årene som har gått siden den gang, har æsene, i trolls skikkelse, pleid en omfattende kontakt med ulike mennesker, helst slike som har et svært åpent sinn.

Det er verdt å understreke at det ikke bare er hedninger og sjamaner som har hatt kjenning med troll. Også tidligere prester og biskoper, sågar også en og annen imam, skal ha bekjent, etter gode, men ubekreftede rykter, etter at deres aktive prestegjerning har vært et tilbakelagt stadium, og de har følt et behov for å stå frimodig frem i sin nærmeste krets, at de har hatt sine egne erfaringer med tusser og troll gjennom et langt liv i åndelig tjeneste, både med slike troll som romsterer rundt ute i verden og med dem som romsterer i den enkeltes eget sinn. Trollene har selvfølgelig hengt med i utviklingen; i vår tid kan vi møte troll på nettet også, såkalte nettroll er ikke et ukjent fenomen nå om dagen; de er som kjent til å bli tussete av! Nei, trollene vil nok alltid være med oss, de henger med på utviklingen.

Arbeidet med en systematisk opplæring om tusser og troll har kommet langt i vårt land. Trollskolen Aparte forbereder nå en større seanse med trollmediet Balder Aasgaard. Seansen vil finne sted på Telenor Arena lørdag 13. desember klokken 13.00. Inngangsbillettene vil koste 13.000,- kroner per stykk. Halv pris for barn under 13 år. Et røverkjøp! Vær ikke tussete og gå glipp av denne muligheten! Det kan fort bli utsolgt! Mediet Balder vil hjelpe trollsøkende mennesker, slike som har et fritt og åpent sinn, som har kontakt med barnet i seg, med å få kontakt med sine indre troll.

Trollskolen har i lengre tid forsøkt å engasjere en kongelig eller adelig person, eventuelt en eller annen vanlig kjendis, kanskje en operasanger eller komiker, for eksempel Otto Jespersen, som selv har en ikke ubetydelig innsikt i trollenes anatomi og historie, til å bli skolens høye beskytter. Dette har ikke lyktes så langt. Imidlertid er vi i ferd med å etablere et samarbeid med engleskolen Astarte. Trolig vil skolene fusjonere under navnet Aparte Astarte – skolen for møter i hverdagen med tusser, troll, skrømt og bevingede vesener. Allerede i dag finnes det trollavdelinger ved mange barnehager. Arbeidet med å utvikle en egen tussete pedagogikk for grunnskolen er i gang. Vi håper på sikt å kunne etablere et eget fakultet ved Universitetet i Oslo.

SAM_1427

FOTOBEVIS: Troll er ikke så store som det er vanlig å anta, når de opptrer i en ham som mennesker kan sanse. Et brøkdelssekund før dette bildet ble tatt, så denne lille padden ut som et helt vanlig lite troll. Troll er gode hamskiftere. Og utrolig raske!

I den senere tid har det blitt avslørt at USAs etterretningsorganisasjon NSA har overvåket størsteparten av Europas, og verdens, befolkning. Det bør vi være evig takknemlig for.

Takket være Internett og elektroniske maskiner, kan NSA (National Security Agency), USAs for tiden viktigste og mest aktive etterretningsorganisasjon, overvåke alle av klodens borgere som er på nett. Og ingen kan vel bebreide dem for å gjøre det de kan? Hva skal de ellers bruke all teknologien til? Mulighet gjør tyv, heter det. Mulighet gjør også til spion.

Vår takknemlighetsgjeld til NSA

Det er ikke bare du og jeg og resten av mennene, kvinnene og barna i gata, eller i cyberspace, altså hvermansen, som har blitt overvåket, det er også en rekke ledende europeiske politikere, til og med de mest ledende sådanne, deriblant den desidert mest ledende, selveste Angela Merkel, som har fått Obamas og NSAs argusøyne rettet mot seg. Kongressmedlem Peter King uttaler til NBC at: «Presidenten burde ikke unnskylde (overvåkningen), og han bør slutte å være så defensiv. Sannheten er at NSA har reddet tusenvis av liv, ikke bare i USA, men i Frankrike, Tyskland og over hele Europa.» Tusenvis av europeiske liv er spart, som en følge av NSAs overvåking av sentrale europeiske politikere.

NRK skjelver i buskene

Etter at den dobbeltblå regjeringen overtok regjeringskontorene her i landet, er det ikke bare NRK som skjelver i buskene, det gjør hele den norske nyhetsbransjen. De vet ennå ikke hvor grensen for hva den nye regjeringen vil tillate av frimodige ytringer går, er de for eplekjekke, så kan statsstøtte og det som bedre er, forsvinne; vi er nødt til å lese mellom linjene i det mediene skriver og sier, nå i enda større grad enn før.

Det som er nevnt ovenfor skulle tilsi at sentrale europeiske politikere, muligens også selveste Angela Merkel, Europas kansler og mutter, som en rekke andre europeiske statsledere, kanskje også norske toppolitikere, står i ledtog med al-Qaida. Derfor er det selvfølgelig helt nødvendig at NSA på vegne av USA holder et våkent øye med dem. NSA har ved denne sin overvåkning av europeiske politikere allerede, muligens, reddet tusenvis av europeiske liv, i følge pålitelige amerikanske kilder. Og er det noen som har greie på overvåkning, så er det jo amerikanerne. Vi får tro at etterretningstjenesten i denne sammenhengen er svært etterrettelig.

Europeisk misunnelig beundring for USA

Heldigvis har ansvarlige europeiske politikere begynt å ta til motmæle mot den ensidige kritikken av NSA og USAs regjering i «overvåkningsskandalen». Den tidligere norske utenriksministeren Jonas Gahr Støre henviser til den tidligere franske utenriksministeren Bernhard Kouchner, og uttaler at «mange bør se seg i speilet når de kommer med ramsalte kommentarer mot USA. Selv om det nå er USA som er blitt tatt med buksene nede, er overvåkning langt mer omfattende enn som så». Skal vi tro Kouchner så er denne overvåkningen noe alle driver med, og, som vi vet, det alle gjør kan ikke være galt. Hvis det hadde vært galt, ville ikke alle drevet med det. Vi som ennå ikke har begynte å overvåke andre, får skylde oss selv. At man er treig med å komme i gang med egen overvåkning, betyr ikke at det er greit å kritisere andre som overvåker på harde livet. Det ville bare være misunnelse.

Vi er bare misunnelige fordi europeisk etterretning ikke er like dyktige som den amerikanske, og det er antiamerikansk og smålig å være misunnelige eller kritiske mot USAs herskende elite. Som vi i den senere tid har blitt fortalt, er da heller ikke USA vår venn, alle land er våre konkurrenter; blant konkurrenter er alt tillatt. Visstnok. Det det handler om er å bli best, best i overvåkning.

Obama våker over oss

Vi får håpe at NSA også holder et våkent øye med deg og meg. Vi kan ikke se bort fra at også vi i bunn og grunn er svært suspekte individer som utgjør en overhengende fare for vår egen sikkerhet. Derfor er ikke spørsmålet om den amerikanske etterretningen har gått for langt, men om det i det hele tatt er mulig for den å gå langt nok! Før NSA vet alt om alle, kan ingen være trygge. Før vi legger oss i kveld, må vi huske å be aftenbønn til Obama.

Mye var enklere før, den gangen vi i skolen hadde et fag som het kristendomskunnskap. I det faget lærte vi at det finnes en og bare en gud, den sanne guden, og det er guden Gud. Alle andre guder var urkomiske avguder, vederstyggeligheter. Vi lærte at det bare fantes en korrekt religion, og det var kristendommen. Og vi lærte at det kun var en korrekt retning innen kristendommen, og det var den luthersk reformerte protestantismen. Vi lærte også at noe av det verste som finnes i hele verden, er katolikker, de driver med vranglære, de tilber riktignok den ene sanne Gud, men de tilber Ham på gal måte. Det var enkelt før. Det er ikke riktig slik i dag.

Nå underviser jeg i Kristendom, religion og livssyn (KRL), eller Religion, livssyn og etikk (RLE), og snart Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) på 16. året, og det trives jeg med. Det er et spennende fag. KRL/RLE/KRLE er, ved siden av nynorsk, som jeg også underviser i, noe av det mest kontroversielle vi driver med i den norske grunnskolen. Det er det faget som bringer mest støy frem i media. Samtidig er det vel også det faget som er sterkest nedprioritert i skolen. Det er realfagene som styrkes og blir tilgodesett med mest midler, og ikke KRL/RLE/KRLE. Når det gjelder KRL/RLE/KRLE, så trenger man normalt ikke en gang å ha faglig kompetanse for å undervise i faget. Kan man synge og spille gitar, og har hørt om Jesus, så kommer man langt. I tillegg har faget med tiden blitt stadig mindre, målt i tid.

55 % kristendom

Tiden som er tilmålt faget skal nå, igjen, være gjenstand for en indre kvantifisering. Kristendommen skal tilgodesees med 55 % av tiden, verken mer eller mindre. Kristelig Folkepartis Knut Arild Hareide var lykkelig over at sonderingspartnerne hadde gitt ham og partiet hans denne enestående seieren, da sondørene la frem resultatet av sine overlegninger forleden. I bakgrunnen gliste Fremskrittspartiets Siv Jensen. Hennes parti har som kjent styrkingen av den kristne kulturarven som en av sine fanesaker. De er engstelige for noe de i moderate ordelag kaller for «snikislamisering». Og Høyre? Vel, de er konservative. Å bevare det bestående oppleves neppe som særlig kontroversielt eller oppofrende der i gården. Altså i bygården. Nærmere bestemt i bygården Høyres hus.

Elektronisk overvåkning av KRL/RLE/KRLE-undervisningen

Hvordan man i praksis skal sørge for at kristendommen, de andre religionene, filosofene og etikken hver i sær skal få sin tilmålte tid, kan man selvfølgelig harselere over. Imidlertid skulle ikke det være noe problem i vår elektroniske tid. Den enkelte KRL/RLE/KRLE-lærer må utstyres med minst tre stoppeklokker. Man må først og fremst ha en gul klokke som man aktiverer hver gang kristendommen er tema. Dataene sendes så trådløst til en database på Krf sitt kontor. Videre trenger man en grønn klokke som aktiveres hver gang islam er et tema. Dataene sendes trådløst til en database på Frp sitt kontor. På den måten kan KRL/RLE/KRLE-lærere unngå å bli beskyldt for å drive med «snikislamisering». Å risikere å bli beskyldt for å være en snik, vil vel de fleste forsikre seg mot. Å ha slike beskyldninger hengende over seg, er selvfølgelig mer enn ubehagelig. I hovedkvarteret til Frp bør det finnes en utrykningsstyrke som på kort varsel kan rykke ut når alarmen går, fordi det blir undervist for mye i islam et eller annet sted i landet. Den formastelige lærer som måtte ha forbrutt seg, må utvilsomt omskoleres på Frps sommerleir.

Den siste klokken bør vel trolig være mangefarget. Den skal aktiveres hver gang de andre religionene, filosofiene og etikken tematiseres. Dataene fra den klokken kan forsøksvis gå til det nye Kirke, kultur og utdanningsdepartementet for kristen oppdragelse av befolkningen (KKUKOB). I fremtiden vil KRL/RLE/KRLE-lærerne være lett gjenkjennelige ved sine mange fargerike stoppeklokker hengende rundt halsen. Det vil nok få mang en kroppsøvingslærer til å føle seg tilsidesatt, med sin ene stoppeklokke og velbrukte fløyte dinglende slapt på brystet. Så langt høres det enkelt ut å opprettholde kontroll med KRL/RLE/KRLE-undervisningen, i praksis vil det kunne oppstå enkelte utfordringer, men utfordringer er til for å løses.

Kristendommen er vår felles referanseramme

Vi lever i en kristen kultur. I denne kulturen fremstår selvfølgelig kristendommen som den dominerende religionen og utgjør vår felles referanseramme. Når vi i KRL/RLE/KRLE underviser om en hvilken som helst annen religion, så vil vi uvegerlig hele tiden referere til kristendommen. Når KRL/RLE/KRLE-lærere underviser om en annen religion, vil trådene hele tiden trekkes til kristendommen, vår felles plattform. Vi kan komme til å si slikt som «og Tanach finner vi igjen i Bibelen, som det vi kaller Det gamle testamentet» og «Jesus, som i kristendommen regnes som Guds sønn, er i islam regnet som en viktig profet». For det er som med bokmål og nynorsk, underviser vi i nynorsk grammatikk, gjør vi uvegerlig stadige referanser til hvordan det forholder seg med bokmålgrammatikken. Tilsvarende gjør vi stadige referanser til kristendommen når vi underviser om andre religioner. Da kan det fort bli problemer med å holde orden på statistikken. Vi får håpe det finnes en løsning på denne teknikaliteten. Den nye regjeringen får søke praktisk og teknisk hjelp fra National Security Agency (NSA).

SAM_0869

img143

I sin kommentar til min artikkel, «Fremskrittspartiets kriminalitet», gjengitt på Nye meninger, om Fremskrittspartiets nye fremstøt, som  Per Sandberg står for, der den kjente politikeren og ideologen slår et slag for at kriminelle fra for eksempel (!) Romania skal ha vesentlig dårligere soningsvilkår enn norske kriminelle, gjør Bjørn Ditlef Nistad det noe for enkelt for seg og for Fremskrittspartiet – og Høyre for den sakens skyld, da Høyre har kastet seg på Frps sjofelheter.

Det er ikke tilfeldig at Per Sandberg bruker kriminelle fra Romania som eksempel på folk som, etter hans mening, trenger dårligere soningsforhold. I anledning valgkampen ønsker han med dette å hente ytterligere stemmer fra de mest fordomsfulle lag av befolkningen. Og selvfølgelig er det fattige kriminelle han er ute etter. Når han gjør seg små anstrengelser for å skjule sin agenda, er det mer enn fristende å raljere over konsekvensene av det han skriver.

Silvio Berlusconi ser, utrolig nok, ut til å kunne bli straffedømt for noen av sine mange forbrytelser. I en notis som blant annet stod gjengitt i Dagbladet 6. august, går det frem at han trolig vil kunne sone under litt andre forhold enn det som er vanlig i norske fengsler. Han vil blant annet få tilgang til sju svømmebasseng, en gedigen park og et amfiteater i gresk stil. I tillegg vil han kunne more seg med en kunstig vulkan. Nå ja, slik soner de rikeste av de rike kriminelle. Det er godt at han ikke skal sone i Norge. Det hadde blitt dyrt, om man skal gjøre Sandbergs prinsipp gjeldende for alle, at de skal sone under samme vilkår i Norge som i sitt hjemland, men slik har jo selvfølgelig ikke Sandberg tenkt det. Fremskrittspartiet, og Høyre for den del, er bare ute etter å gjøre livet surt for de fattigste av de fattige. Og tilhører de fattige samtidig en forfulgt minoritet i Europa, ja så blir det jo en ekstra bonus for de fordomsfulle sosialsadistene.

Nistad mener det er bortkastet å bruke penger på å rehabilitere utenlandske fanger i norske fengsler. Poenget med rehabilitering er jo å få de straffedømte til å slutte med sin kriminelle løpebane. Derfor spiller det ingen rolle hvilken nasjonalitet de dømte har, eller hvilket land de soner i. Uansett vil det være en stor fordel for både dem og samfunnet for øvrig, om de bli rehabilitert i norske fengsler, for så å kunne fungere som velfungerende borgere av Europa, eller hvilken verdensdel de nå måtte ha sitt utspring i.

Nei, Sandberg har feil også i denne saken, som i de fleste andre.

Og ja, jeg leser all propaganda fra Fremskrittspartiet og andre ondskapsfulle krefter, slik Fanden leser Bibelen. Likheten mellom Satan og undertegnede er at vi begge vet hva vi snakker og skriver om. Og vi har en djevelsk evne til å se konsekvensene som springer ut av detaljene i skriveriene til Sandberg og likesinnede.

SAM_0480

Når man reiser bort på sommerferie med sikte på høykvalitetsrekreasjon, nytter det ikke å ta med tunge og seriøse aviser som Dagsavisen med sine dyptpløyende valganalyser og det som verre er.

De lange artiklene om de siste meningsmålingene gjør seg ikke når man er i feriemodus. Blir det rødgrønt? Blir det blå regjering? Og i så fall, hvilken blåfarge blir det? Lyseblått? Mørkeblått? Mellomblått? Kongeblått? Eller blir det den nye blåfargen som går under betegnelsen blåblått? Rett og slett en blåfarge som er blå. Vi kan på nåværende tidspunkt ikke utelukke at det blir seier til Sverige. Kanskje vi får en blågul regjering? Nei, la det fare. Det er fortsatt sommer.

Helseskadelig søvnløshet

Dagbladet er det naturlige valget når man trenger avslappende lektyre på stranda. Da er det fint å kunne lese om soving og spising – og andre ting folk gjør i senga.

4. august kunne avisen melde at sovestillingen påvirker helsen vår. Ligger vi feil når vi sover, da kan vi få pustestopp, vondt i ryggen og press på nerver og muskler i skuldrene. Har Dagbladets redaksjon overveid om det er gunstig for helsen vår å ligge våkne hele natten i angst for å havne i en helseskadelig sovestilling?

Drama fra virkeligheten: Gråt på butikken

Etter å ha lest artikkelen om sovestillinger, fant jeg det best å hoppe over artikkelen om at Linn Skåber gråt på butikken. Bare tanken på hennes kvaler der hun hulkende forsøkte å bestemme seg for om hun skulle kjøpe lettmelk eller helmelk, var deprimerende og lite egnet for en kar i feriemodus. Det er som med Fjordland; alle disse valgene gjør ikke akkurat livet lettere.

Da var artikkelen om hvordan fremtiden vår vil bli, mer spennende. Eller spennende? Fremtidsforskerne har funnet ut at vi stort sett vil fortsette å gjøre det samme som i dag. Vi vil trene, være på nett, bli sett, reise og ønske kvalitet på informasjonen vi mottar. Det siste var kanskje nytt. Det tegner godt for Dagsavisen.

Lite lysten

Tirsdag 6. august kastet Dagbladet nytt lys over fenomenet sublimering, altså det vi gjør når vi ikke har sex. Det viser seg at vi mister lysten på sex på grunn av jobben. Det er jo paradoksalt, all den tid Sigmund Freud for lengst har påpekt at vi jobber for å glemme at vi ikke kan ha sex hele tiden. I følge den medfølgende statistikken i avisen, er kvinner mer plaget av tørrhet i skjeden enn det menn er. Til gjengjeld sliter langt flere menn enn kvinner med erektil dysfunksjon. Og det er jo trist, men her må vi gå ut fra at mørketallene for kvinnenes del kan være store. Nå kan det jo hende at noen og en hver ikke bare mister sexlysten, men også appetitten av jobben. Hvorfor skriver ikke avisene om det? Det kan bli en ny slanketrend. Jobb mer – og mist matlysten.

Fattige og rike stjeler penger på ulike måter

I samme avis kunne Dagbladet også melde at flere fattige enn rike begår lommetyverier. Dette neppe fordi de rikeste av de rike er ærligere enn de fattigste av de fattige. Det handler heller om at de rike tilegner seg andre folks penger på formelt lovlige måter, slik vi har sett under den nåværende økonomiske krisen.

Og de av oss som har et hjerte bør lete etter symptomer på alle typer hjertelidelser, melder avisen. Lytt til ditt eget hjerte i skrekk! Fint å ha noe å tenke på og kjenne etter, mens man svømmer i havet blant brennmaneter og søppel og forsøker å unngå å bli påkjørt av diverse fritidsbåter.

SAM_0641

Tilpassede soningsforhold

I tråd med Høyre og Fremskrittspartiets nye offensiv for tilpassede soningsforhold for utlendinger i norske fengsler, at de skal sone i Norge under like forhold som i hjemlandet, bringer avisen en melding fra NTB om de kommende soningsforholdene for Silvio Berlusconi i Italia. Under soningen vil han få tilgang til sju svømmebasseng, en gedigen park med gresk amfiteater og kunstig vulkan. Godt han ikke skal sone i Norge. Det kunne blitt dyrt for norske skattebetalere.

Ellers viser det seg at en rekke norske kulturpersonligheter, med et mulig unntak for Sputnik, skal stemme ved valget. Og datteren til en kjent scientolog har fått høyhælte sko. Det kan bli en trend. Om det ikke allerede har blitt det. Vi venter på avisartikler om små jentebarns fare for å vrikke foten i forhold til ulike skomodeller. Dette blir spennende. Og vondt for de søte små.

Erna eller Jens vant – og slikt

Torsdag 8. august følger Dagbladet opp serien om våre forræderske hjerter. Både menn og kvinner kan dø av hjerteproblemer, men ikke nødvendigvis av helt de samme. Eksperter har funnet ut at om hjertet stopper, så dør man.

En overskrift forkynner at minst 35 000 lever i skjul i Norge. Slapp av! Det er ikke flyktninger denne gangen. Det er bare kvelerslanger det handler om. Ellers vant Erna eller Jens duellen. Begge fikk terningkast.

En oter fikk vondt i øyet og de fleste som velger seg en partner, velger en som ligner på seg selv. Eller en som ikke ligner. For øvrig har en fotballspiller farget håret og forandret frisyren.

Det har vært mye fint vær i sommer.

SAM_0484

Fremskrittspartiet ønsker å bruke store summer av skattebetalernes penger på tilpassede soningsforhold i norske fengsler.

På Fremskrittspartiets hjemmeside har partiets ideolog Per Sandberg nettopp offentliggjort en artikkel med tittelen «Send kriminelle utlendinger hjem». I artikkelen fremmer han flere banebrytende, men potensielt svært kostbare tiltak. Han mener at folk uten norsk statsborgerskap, som begår forbrytelser i Norge, og blir dømt til fengselsstraff for disse, skal sone i norske fengsler under samme forhold som de ville sonet under om de hadde havnet i fengsel i sitt opprinnelsesland. Da soningsforholdene varierer svært fra land til land, vil det utvilsomt bli en kostbar og krevende affære å imitere all verdens soningsforhold i norske fengsler. Eksempelvis opererer man med lenkegjenger på straffarbeid og soning i gitterbur i USA. I en del land, som Russland, soner de dømte under elendige sanitære forhold, i overfylte celler, som gjerne er uutholdelig varme om sommeren og tilsvarende kalde om vinteren. Man kan vel få til noe lignende i Norge, men det vil koste betydelige summer av skattebetalernes penger.

Til tross for at han slår til lyd for mer innfløkte og kostbare soningssystemer i Norge, hevder Sandberg at han ikke ønsker at norske skattebetalere skal «kaste penger etter utenlandske kriminelle, men gi dem en skikkelig straff». Dette trolig i motsetning til norske straffedømte, som han nok mener det er helt i orden å «kaste penger etter» uten å «gi dem en skikkelig straff». Han understreker at «Frp mener det er viktig at vi rehabiliterer norske forbrytere», men at det ikke er tjenlig å hjelpe lovbrytere uten norsk statsborgerskap inn på den smale sti.

Han mener at det at «man i norske fengsler (får) både dagpenger og sosiale ytelser» gjør at «de utenlandske kriminelle» mister «all respekt for norsk politi og rettsvesen». Dette setter han da implisitt i motsetning til de norske kriminelle, som slett ikke mister sin «respekt for norsk politi og rettsvesen» på grunn av norske soningsforhold, om vi skal tro Sandbergs logikk.

Sandberg sammenligner i sin artikkel soningsforholdene i Norge med dem i Romania, og ikke med soningsforholdene i USA og Russland. Neppe tilfeldig! Kanskje har han en svært dårlig skjult agenda? Det at Frp-ideologen mener at Norge bør bruke Mullah Krekar som konsulent når det gjelder å bedømme norsk straffepolitikk, burde få varsellampene til å lyse hos noen og enhver.

Tegning 11b

Innlegget Terroristene sto også å lese på Nye meninger. Dette er et svar på en kort kommentar til artikkelen.

Forskjellen på «fri diktning» og «dikterisk frihet» skulle ikke være alt for subtil. Fri diktning bruker vi når vi finner på noe som vi tar helt og holdent ut av vår egen fantasi. Dikterisk frihet bruker vi når vi skriver om noe som har skjedd, men fordi vi ikke kan vite nøyaktig hva som har skjedd i alle detaljer, føyer vi til noe som kan ha skjedd. Vi kan ikke vite hva en pakistansk familie som blir massakrert av amerikanske spesialsoldater syslet med, rett før de ble drept, men vi må anta at de enten sov eller drev med huslige sysler, fordi det omtalte angrepet skjedde om natten. For å levendegjøre dem for leseren, lager vi en beskrivelse av dem. Selve angrepet og utfallet av det, er reelt nok. Det trenger ingen å være i tvil om.

Dokumentasjonen for den aktuelle hendelsen, som utallige andre massakre begått ved hjelp av amerikanske droner og like amerikanske spesialsoldater, kan Kjell-Arne Slettum og andre finne i blant annet boken Dirty Wars – The World Is a Battlefield av Jeremy Scahill. I vår sammenheng viser jeg særlig til sidene 216-218 i boken. Det kan også være verdt å ta seg tid til å se intervjuet med forfatteren på Democracy Now. Realiteten i verden i dag er nok ikke at det er Taliban og al Qaida som er den største trusselen mot jordas befolkning, men USAs regjering og militære. Det gjelder også, utrolig nok, i Afghanistan og Pakistan. Taliban er en geografisk begrenset bevegelse som kun opererer i de to nevnte landene, al Qaida, og al Qaida-lignende grupper, opererer særlig på den arabiske halvøy, i Nord-Afrika og på Afrikas horn.

Har man lyst til å innhente informasjon om hvordan Taliban og al Qaida ble til og utviklet seg, vil lesning av bøkene The Loomin Tower: Al-Qaida and the Road to 9/11 av Lawrence Wright, Legacy of Ashes – The History of the CIA av Tim Werner og The Untold History of the United States av Oliver Stone og Peter Kuznick, kunne være opplysende. Ikke for å ødelegge spenningen for mye for dem som har begrensede kunnskaper om hvordan verden er skrudd sammen, men det var USAs regjering og etterretningstjeneste som sørget for at både Taliban og al Qaida ble mektige organisasjoner under kampene mot de sovjetiske soldatene i Afghanistan. For å sørge for at kampen ville bli ført til ende, støttet USAs regjering systematisk de mest ekstreme kreftene i landet, og oppfordret dem til å gjøre ende på moderate krefter i landet, hvorav flere var liberale og demokratisk innstilt. Blant USAs foretrukne medløpere, var ekstremt voldelige krigsherrer, hvorav noen hadde som hobby å reise rundt og kaste syre i ansiktet på kvinner som ikke brukte burka. En del av dem trengte ikke å lære avanserte torturmetoder av CIAs agenter, de hadde lang erfaring allerede. I de to siste tiårene har USAs skiftende regjeringer og ulike militære og sivile etterretningsorganisasjoner, gjort en rekke strategiske og taktiske bommerter som har gitt næring til al Qaida og andre organisasjoner. USAs kriger og angrep mot land som Afghanistan, Irak, Pakistan, Somalia, Jemen og andre, har ført til betydelig økt terrorfare, ikke mindre.

Vi bør heller ikke glemme at den religiøse ekstremismen til både al Qaida og Taliban, har sitt utgangspunkt i den ekstreme wahhabismen, som det undervises i i Saudi-Arabias skoler. Vil man motarbeide muslimsk ekstremisme, kan man gjerne begynne i Saud-Arabia, men så var det det da, landets regime er nært alliert med USA og Europa, som er de samme vestlige landene som det prekes uforsonlig hat mot i landets religiøse skoler.

Avslutningsvis: Trusselen mot sivilbefolkningen i Afghanistan og Pakistan kommer dels fra USA, og dels fra ekstreme grupper og råtne krigsherrer som har vært, og for noens del, fortsatt er, samarbeidspartnere med USAs regjering og dets allierte.

I en liten landsby nær Angoor Adda, Syd Waziristan, Pakistan, 3. september 2008

Den 50 år gamle kugjeteren og treskjæreren Payo Jan Wazir satt og jobbet med sitt treskjærerarbeid mens familien hans sov. Det hadde vært en lang dag ute på engene med kyrne. Det hadde tatt tid før de små falt til ro, så han hadde kommet sent i gang med trearbeidet. Kona hans og de to yngste barna, en tre år gammel jente og en to år gammel gutt, hadde vært syke den siste tiden. Søsteren hans var kommet for å hjelpe ham med de syke. De fire eldste barna var heldigvis ved god helse.

To helikoptre med en gruppe amerikanske spesialsoldater fra Joint Special Operations Comand (JSOC) Navy Seal, fløy inn over den afghansk-pakistanske grensen i ly av nattemørket. Høyt over dem sirklet et AC-130 Spectre gunship som støtte i tilfelle de skulle møte motstand under nattens likvideringsoppdrag. Flyet hadde kapasitet til å gjøre massiv skade.

Helikoptrene landet et stykke fra landsbyen, slik at ingen av innbyggerne skulle ha mulighet til å oppdage soldatene før angrepet. To dusin tungt bevæpnede spesialsoldater med nattbriller, snek seg stille inn i landsbyen og la seg i posisjon rundt huset. Noen hunder bjeffet i nattemørket. Det gjorde de gjerne, så ingen tok notis av det.

Payo Jan skulle til å legge fra seg arbeidet da trestykket han holdt på med splintret med et smell. Han rakk knapt å registrere det som skjedde før kroppen og hodet hans ble gjennomhullet av et regn med kuler, kuler som var laget for å gjøre maksimal skade. Søsteren hans, som nettopp hadde kommet inn i rommet han satt og jobbet, så så vidt sin bror bli forvandlet til en blodig masse før det samme skjedde med henne. Hele huset ble smadret av et regn med kuler.

Spesialsoldatene sendte en massiv byge av kuler inn i bygningen de hadde foran seg, før tre av dem stormet inn i huset. De konstaterte raskt at all fiendtlig aktivitet i rommet de kom inn i var nedkjempet. Payo Jan og søsteren lå døde på gulvet. Soldatene gjennomsøkte raskt og profesjonelt resten av huset. På det ene soverommet oppdaget en av soldatene bevegelser, det var Payo Jans datter som fortsatt var i live. Med en velrettet skuddsalve var hun også nedkjempet.

Utenfor huset hadde de andre soldatene en strid tørn. Mange av naboene dukket opp i vinduer og dører. Søvndrukne lurte de på hva det var som skjedde. Snart lå ti av dem døde.

Det hadde vært en vellykket operasjon. En av soldatene var blitt truffet av streifskudd avfyrt av en av sine medsoldater, en annen hadde vrikket foten mens de løp bort til helikopteret. De hadde forårsaket maksimal skade og hadde selv bare blitt utsatt for minimale skader. Det var ikke nødvendig å sette inn den flygende festningen for å jevne landsbyen med jorda.

Dagen etter kom pakistanske soldater for å etterforske hendelsen i landsbyen, som de hadde fått rapporter om. På liket av Payo Jan fant de festet et sparess, på søsteren hans en sparkonge, på kona en spardame, på den yngste datteren en spar tre, på den yngste sønnen en spar to. Også på de fire andre barna var det festet kort. På plassen utenfor huset fant soldatene ti andre kort. De var slengt tilfeldig rundt. Den pakistanske regjeringen fordømte hendelsen og protesterte overfor den amerikanske regjeringen. Hendelsen fikk ingen alvorlige følger for forholdet mellom Pakistan og USA. Befolkningen i landsbyen, som til da hadde avvist alle oppfordringer fra Taliban om støtte, ble etter dette mer positive til bevegelsen og svært negativt innstilt til amerikanerne.

Wahington DC, USA, 4. september 2008

President George W. Bush, Dick Chenney, Donald Rumsfeld og resten av den amerikanske administrasjonen feiret den suksessfulle operasjonen dagen før, der familien til Payo Jan og ti av deres naboer ble drept. I en pressemeddelelse opplyste de at 19 al Qaida-terrorister var blitt nedkjempet i Syd Waziristan.  Av disse skal fire ha vært blant bevegelsens toppledere. Det dreide seg trolig i alle fall om Payo Jan selv, hans kone og hans søster. Den fjerde kan ha vært hans tre år gamle datter, som viste mest «motstand» ved å overleve det første kuleregnet. Soldaten som drepte henne fikk en medalje for tapperhet i strid. Noen år senere fikk han nervesammenbrudd. Han visste hva han hadde gjort. Det tynget ham, selv om han hadde handlet i henhold med sine ordre og den opplæringen han hadde fått.

I en liten landsby nær Angoor Adda, Syd Waziristan, Pakistan, 2013

En bonde og hans familie sitter i skyggen av noen trær utenfor huset sitt og spiser middag. En drone glir inn over området, tungt bevæpnet med det nyeste innen dødelig våpenteknologi. Snart er hele området rundt huset sprengt i filler. Det ble en vanskelig oppgave for dem som skulle begrave familien å finne ut hvilken barnearm og hvilket barneben som hørte til den enkelte barnekroppen.

Under president Barack Obama har anslagsvis 3300 til 4700 mennesker blitt drept av droneangrep. I følge den amerikanske regjeringen er rundt 40 av dem antatt å være terrorister. Resten av de drepte er uskyldige sivile, menn, kvinner og barn. Du kan selv regne ut hvor mange prosent av de drepte som har vært sivile.

Bruken av droner har, i følge den amerikanske regjeringen, ført til reduserte skader på amerikanske soldater. Færre har blitt såret av «friendly fire» eller ved å vrikke ankler, men flere soldater har plager etter å ha sittet stille hele dagen med spillkonsollene sine i bunkere i Texas, mens de har utført heltegjerninger på den andre siden av kloden.

Selvfølgelig finnes det farlige terrorister i verden. Noen av dem har i tiår hatt tilhold i Det hvite hus i Washington DC.

-oOo-

Kilde: Jeremy Schall, Dirty Wars – The World Is a Battlefield

I denne fremstillingen har jeg tatt meg noen dikteriske friheter når det gjelder uvesentlige detaljer, men ikke på langt nær så store dikteriske friheter som presidentene George W. Bush og Barack Obama.

Stadig flere argumenterer for å gi den nye høyreekstreme bevegelsen «en plass i den offentlige debatten for at de ikke lenger skal kunne hevde at de blir kneblet og ikke slipper til». Dette lar seg selvfølgelig ikke gjøre.

Sitatet i ingressen er fra en kort notis fra NTB som har versert i ulike aviser, om at komikeren Shabana Rehman har sluttet seg til dette umulige kravet. Dette kravet er umulig av flere grunner. Det er umulig å innfri fordi den «islamkritiske» bevegelsen allerede har denne tilgangen i fullt monn og vel så det. Ingen kan få noe de allerede har. (I forbifarten vil jeg minne om at uttrykket «islamkritisk» er ett av flere relativt meningsløse nyord for det man tidligere kalte for rasistisk. For å unngå å være politisk ukorrekt, og for ikke å støte noen, holder jeg meg her til gjengs ordbruk.)

Den andre grunnen til at dette ønsket ikke lar seg oppfylle, er at den «islamkritiske» bevegelsen aldri vil slutte å «hevde at de blir kneblet og ikke slipper til» i den offentlige debatten i massemedia. Det er denne virkelighetsfjerne påstanden den så å si henter næring til vekst fra.

Det er få politiske bevegelser som slipper mer til enn dem i media, likevel vil den aktuelle bevegelsen aldri slutte å påstå at de ikke slipper til. Å hele tiden påstå at man blir fortiet i og/eller forvrengt av massemedia, er en taktikk som Fremskrittspartiet i alle år har brukt med stor fremgang, med særlig stor suksess ble den brukt av Carl I. Hagen. Også her har kristenjihadistene hentet inspirasjon fra Frp. Denne sutrende taktikken bruker de «islamkritiske» kristenjihadistene i dag for alt den er verdt. Og de lykkes øyensynlig meget godt med den. Myten om at de blir kneblet sprer seg som ugress.

Høyreekstremistene vil i teorien kunne slutte å klage over manglende tilgang til massemedia, om de en dag har brakt alle andre politiske røster til taushet, om de, Gud forby, klarer å innføre sitt ønskede diktatur i Norge, gjøre det å være kristen til noe som skal være pålagt borgerne av riket ved lov, og har foretatt den omfattende etniske og politiske «rensningen» av landet, etter mønster av de tyske nazistene, som de drømmer om.

Kristenjihadistene er overaktive på de fleste nettfora, der de i stedet for å argumentere saklig, fyller kommentarfeltene med utallige lenker til sine egne ekstreme nettsider. De kommer som regel med usammenhengende, udokumenterte, usaklige og meningsløse påstander om at deres motdebattanter driver med «snikislamisering» og at disse også er «kulturmarxister» og om at muslimene «snart» overtar ikke bare Norge, men hele Europa.

Selvfølgelig skal høyreekstremister ha den samme ytringsfriheten som alle andre, men det er ingenting som tilsier at deres tilgang til massemedia er spesielt viktig. Ikke er deres meninger spesielt verneverdige heller.

Det er mulig at Rehmans utspill var uttrykk for komikk, men spesielt vellykket som underholdning var komikken ikke denne gangen. Hva med å løfte på en kristenjihadist i stedet? Det kunne gi fine overskrifter til aviser og nettmedier: «Kvinnelig muslim brakte skrekkslagen høyreekstremist til nye høyder!»

Om Siv Jensen blir Norges nye finansminister til høsten, kan det endelig bli orden på landets økonomi. Løsningene hennes på de økonomiske utfordringene er like enkle som geniale.

Jensen går offensivt ut og ønsker å vedta at sykefraværet i Norge skal helt bort. Dette kan enkelt gjøres ved å vedta at den norske befolkningen skal slutte å være syke. Eventuelt kan man vedta at syke mennesker heretter skal gå på jobb når de blir syke, og at de ikke skal bli så syke at de ikke makter å gå på jobben. Bare dette enkle vedtaket kan spare landet for nærmere 40 milliarder.

Det er også aktuelt for Fremskrittspartiet å vedta en drastisk reduksjon av trafikkulykker i landet. Dette skal kombineres med en radikal økning av fartsgrensene. På den måten blir det til en hver tid færre biler på veiene, fordi alle kjøretøy da vil komme fortere frem og tilbringe kortere tid på veiene, og dermed reduseres risikoen for at bilene krasjer med hverandre. Bare ved den reduksjonen i køer og ulykker dette vil gi, snakker vi om innsparinger på nærmere 100 milliarder. Færre biler, i høyere fart, vil gi reduksjon i antall ulykker. Det skulle være enkel logikk.

Et vedtak om at nordmenn slutter å handle i Sverige, eller utlandet i det hele tatt, vil i følge det samme partiet føre til mindre trafikk på veiene som fører ut av landet. Dette vil ikke bare stoppe handelslekkasjen, men også redusere trafikken på veiene ut og inn av landet. Dette vil gi en dobbel innsparelse!

Fremskrittspartiets vedtak om at det ikke skjer klimaendringer i vår tid, vil føre til færre naturkatastrofer og dermed reduserte utgifter til gjenoppbygning i etterkant av katastrofene.

Det er grunn til å gjette på at partiet også kommer til å vedta at Norge i fremtiden ikke vil kunne bli utsatt for invasjon fra andre makter. Dermed vil nasjonen spare flere hundre milliarder bare ved å legge ned militæret. Om man samtidig velger å vedta en radikal nedgang i kriminaliteten i landet, vil man også kunne vurdere reduksjon i bevilgningene til politiet.

Hva som er helt sikkert er at partiet vil vedta at reduksjon av inntekter automatisk vil føre til økte inntekter. Dette bør særlig de som synes de jobber for mye merke seg. «Jobb mindre – tjen mer!»

Ikke bare har Fremskrittspartiets leder den samme fremferden som en viss kvinnelig nordkoreansk nyhetsoppleser, hun har også nesten like stor troverdighet som den nevnte nyhetsformidleren.

Enkelte snusfornuftige hengelepper går fortsatt rundt og påstår at virkeligheten, og fremtiden, ikke vedtas, den skapes. Dem om det.

Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.