Latest Entries »

Kort møte

Håkon! ropte hun.
Han lå under t-barnevogna jeg hadde kjørt.
Han overlevde.
Det gjorde jeg også.
Hun hadde nettopp slått opp.

Reklamer

«Å påpeke at det finnes raser og at det er forskjeller mellom dem, er ikke rasisme,» påsto tidligere leksikonredaktør i Store norske leksikon (snl) Aksel Braanen Sterri. Og der tok han helt feil. Det finnes ikke forskjellige menneskeraser annet enn i rasisters fantasi og propaganda.

Det å hevde at det finnes menneskeraser og at det er signifikante forskjeller mellom dem, er selve definisjonen på rasisme.

I følge mytologien er Wikipedia mindre pålitelig enn snl, fordi det hender at forfatterne av deres oppslag kan ha en politisk agenda som farger det de skriver. Dette angivelig i motsetning til dem som skriver i snl. Ingen forskjell der altså. Da burde også den myten være avlivet.

muren

Før sa julenissen: «Er det noen snille barn her?» I vår tid blir det et i overkant tøft spørsmål.

Nå skal julenissen si: «Er det noen slemme barn her, så har jeg med minst like mange pakker til dem som til de snille barna! Snill eller slem? Det spiller ingen rolle! God jul!»

Før prediket kristendommen at man måtte ha både tro og gjøre gode gjerninger for å bli frelst.

I vår tid trenger man bare tro. Om man gjør gode eller onde gjerninger, spiller ingen rolle, så lenge man tror. Bunnløs ondskap kan Gud tilgi, men Han tilgir ikke mangel på tro. Man kan være så god som bare det, uten tro havner man i Helvetet.

Det hevdes at den hedenske julefeiringen er en kristen høytid, så da er det godt at julenissen og Gud er samkjørte.

*

Og snøen må fases ut av julefeiringa. Omtalen av snø er diskriminerende for de av barna som bor steder i landet der det sjelden eller aldri er snø.

Frp-politiker mener Venstre-politiker er pysete fordi han sykemeldte seg bare fordi partilederen hans hadde skjelt ham ut.

Frp-politikere er tøffere; de sykemelder seg først når de blir etterforsket av politiet.

Uansett årsaken man sykemelder seg for, det er alltid skattebetalerne som betaler.

DSC00155

President Macrons advarsel mot nasjonalismen er viktig og riktig, men fordi hans politikk gjør livet verre for så mange fattige i Frankrike, blir advarselen hans kontraproduktiv og farlig; Macron kan komme til å fremme det han sier han vil hemme.
 
Ofrene for Macrons politikk vil se etter alternativ til den politikken han fører. De ser etter alternativ, han peker ut retningen for dem. Han henviser i praksis ofrene for sin politikk til noen av sine motstandere, nasjonalistene.
Og for hver ungdom Macrons politi fornedrer, får han en hel familie mot seg.

Den hardtslående refseren Jens Pikenes har på nytt kastet seg ut i samfunnsdebatten. Også denne gangen går smørsangeren rett i fistel.

Som en kritikk av at hobbyfilosof Aksel Braanen Sterri har fått kritikk etter å ha moderert oppslaget «rasisme» i Store norske leksikon, skriver sviskesangeren Jens Pikenes under sitt alter ego Kjetil Rolness, en usannsynlig men vittig figur som framstår som sosiolog, klovn og samfunnsdebattant, et tilsvar til Dag Herbjørnsrud som har våget å kritisere en av Pikenes sine yndlinger. Skjønt tilsvar, han skriver primært for menigheten sin, som vanlig.

I sin kommentar skriver Pikenes/Rolness at de som reagerer på Sterris moderering av artikkelen om rasisme, i denne sammenhengen skal moderering både oppfattes som redaksjonell endring av en artikkel og som et forsøk på å moderere en analyse av rasisme ved å svekke informasjon om at troen på raser ikke har et vitenskapelig grunnlag, ikke er åndsfriske, dette trolig i motsetning til ham selv, underholdende nok. Han hevder absurd nok at «rasisme er svært lite utbredt i det norske samfunnet. I letingen (etter eksempler på rasisme) må de (Antirasistisk senter) være kreative til det absurde». Det ser ut til at han mener at rasisme, i likhet med ham selv, ikke eksisterer; forestillingen han forsøker å promotere er at rasisme i dagens Norge er en fantasiforestilling som Antirasistisk senter har funnet på, mye på samme måte som Kjetil Rolness er Jens Pikenes sitt fantasifoster. Ham om det.

I strømmen av «uendelige lange og ufrivillig komiske artikler» fra Pekenese sin side, alt sammen utgitt under pseudonymet Kjetil Rolness, «der han gjør funn i sin egen hjerne», har han denne gangen overgått seg selv i selvhøytidelige tåpeligheter. Hvem skulle trodd det var mulig? Pikenes imponerer! Som en gal sporhund har Pikenes også denne gangen gått av sporet.

Det må være befriende for Jens Pikenes at han i disse tider kan opptre som seg selv uten maskering. Kjør julekonsert! Glitter og stas!

Russland blir styrt av et korrupt, nasjonalistisk kleptokrati som utbytter befolkningen. Ytringsfriheten er svært begrenset i landet og valgene blir manipulert.

Ukraina blir styrt av et korrupt, nasjonalistisk kleptokrati som utbytter befolkningen. Ytringsfriheten er svært begrenset i landet og valgene blir manipulert.

Det pågår en lavintensiv krig mellom de to landene som de to regimene har interesse av å holde i gang.

Det er egnet til å forbause at noen ser grunner til å støtte det ene regimet mot det andre når man i stedet burde støttet opposisjonen og resten av innbyggerne i de to landene ved å fordømme begge regimene, deres krigshandlinger og undertrykkelse av egen befolkning.

SVT tør der NRK svikter

 
Der har vi den utrolige forklaringen på arbeidsløsheten i alle land: De arbeidsløse passer ikke inn, derfor er de arbeidsløse.
 
SVT tok avstand fra den grovt generaliserende påstanden og viste med det solidaritet med alle arbeidsløse i verden. Det kritiseres SVT for. NRK melder at de aldri ville tatt avstand fra en slik grov påstand om en utsatt gruppe som teller mange titalls eller hundretalls millioner mennesker. Ingen solidaritet der i gården.
 
Husk at vi alle kan bli arbeidsløse. Uten arbeid passer vi ikke inn i den verden vi lever i, skal vi tro SD.
 
Det hadde vært fint med litt SVT-tilstander i NRK som en variasjon til all kosepraten med høyreekstremister i mange sendeflater og formater.
Så bøyde SVT av for presset og Åkesson og co kunne spille krenketkortet. Igjen. Om man krenker eller krenkes, like fullt skal det jamres.

Debatten går høyt om mobiltelefoner bør forbys i skolen eller ei. Mon ikke det er viktigere å begrense eller forby mobilbruk i Barnehagen?

Mange tilsynelatende oppegående mennesker har utviklet en skremmende sterk mobilavhengighet. Eksemplene på dette er mange og de er like komiske som gruoppvekkende.

Vår statsminister bruker mobilen sin til å jakte Pokémon i Stortinget, på regjeringsmøter, under besøk rundt forbi i landet og i fremmede land, og opplever det som en verdig måte å representere land og folk. Statsministeren anklages tidvis for å være tafatt og fraværende når regjeringsmedlemmer begår feil. Den kritikken er urettferdig. Hun er ikke tafatt, hun er opptatt. Hun er opptatt med å spille på mobilen.

Kulturministeren er også glad i å spille Pokémon og andre lite utviklende spill, på møter i regjeringen og Stortinget, når tema som Forsvaret og andre uvesentlige (?) saker blir debattert. Hun ser det tilsynelatende som en fin måte å bidra til vår kulturarv på.

Fiskeriministeren tok med seg mobiltelefonen han brukte i jobbsammenheng, under reiser til Kina og Iran. Hvorfor han som privatperson brukte en statlig jobbtelefon i ferien, er ikke umiddelbart lett å forstå, men Per har nå alltid vært noe for seg selv. For å unngå at han eller Karma biter oss bak, er det best å ikke kritisere ham for det eller andre pussige ting han måtte finne på. Han er da heller ikke alene om å ha vært en tøysekopp med stort ansvar

Tidligere og nåværende justisministre fjaset med å ta selfie under møte om rikets sikkerhet, og demonstrerte på den måten sin innstilling til sikkerhet og terrorberedskap i Norge. Noen synes kanskje det er betryggende med evige fjortiser som landets justisminister, men jeg for min del er ikke bekvem med situasjonen.  Nå har vi den fjerde pubertale justisministeten på rad.

I vår tid går diskusjonen høyt om mobiler bør forbys i grunnskolen og i videregående skoler. Det er mulig at man heller burde arbeide for forbud mot bruk av mobiltelefoner i Barnehagen, også kjent som Solberg-regjeringen. Alternativt kunne man forsøke å velge en regjering av voksne, ansvarlige og oppegående mennesker.