Det var overhodet ikke min mening å se på «Lyngbø og Herlands Big Bang». Planen var å se på «Nytt på nytt». Selvfølgelig var det en feil å sette på TV-en for tidlig, men slike feil er det fort gjort å gjøre. Jeg burde i det minste slått av lyden, jeg ser det nå, i ettertid.

Lyngbø dro ut i verden, nærmere bestemt Moss, for å teste folks kunnskaper om Bibelen, men hadde glemt å teste sine egne først. Hadde han gjort det, ville trolig innslaget hans ikke blitt like (Gjesp!) rasende festlig som det (ikke) ble.

Lyngbøs spørsmål: Når ble Jesus født? Lyngbøs fasit: 24. desember for 2010 år siden. Fakta: I den grad Jesus noen gang ble født, så anslår man hans fødsel til år tre eller fire år før vår tidsregning begynner. Videre antas det at han trolig ble født en gang i første halvdel av januar.

Menneskenes tidligste religiøse forestillinger var knyttet til stjernehimmelen. Derav våre religioners innslag av astronomi og astrologi. Siden «tidenes morgen» har de mest forskjellige kulturer knyttet sine høytider til vinter- og sommersolverv og til høst- og vårjevndøgn. Så også det gamle Romerriket. Følgelig flyttet de tidlige kristne sin høytid litt, for å slippe å konkurrere med en allerede etablert høytid. Heller fortrenge enn å konkurrere, var trolig tanken den gang.

Artig var det også at år null ble godtatt som riktig svar. Noe år null finnes ikke i vår tidsregning. Det har trolig sammenheng med at kirken lenge opprettholdt et forbud mot tallet null, som ble regnet som et kaossymbol. Altså får vi: -4, -3, -2, -1, 1, 2, 3… Kuriøst nok opprettholdt kirken forbudet mot null helt frem til 1600-tallet. Vår tidsregning er langt eldre enn som så, derfor er det naturlig at det ikke finnes noe år null da Jesus eller andre kunne blitt født.

Videre ville Lyngbø teste om folk kunne de bibelske navnene på de vise menn som kom på besøk til huset der Jesus skal ha blitt født. Leser man Bibelen, så oppdager man at de vise mennene ikke nevnes med navn. Navn fikk de først noen hundre år etter at Bibelen ble skrevet. Lyngbø skal likevel ha ros for at han ikke kalte dem for «de hellige tre konger». De var som kjent (?) verken hellige eller konger. Mest trolig var de astrologer og zoroasterprester. Bibelen oppgir heller ikke antallet vismenn til å være tre, som Lyngbø gjør.

«Folkeopplysning» på fredagskvelden? Nei, takk! Skjønt litt mer kunnskaper om kristendom i et land der majoriteten er kristne, hadde ikke vært å forakte.

Advertisements