Igjen har debatten om hva det vil si å være norsk dukket opp. De vanlige kriteriene som nevnes for å kunne sies å tilhøre en bestemt nasjonalitet, er felles historie, språk og geografisk tilhørighet. Av og til føyes også felles religion eller etnisitet (les: rase) til listen.
De ”mildeste” kriteriene for norskhet er at man har bodd i Norge noen år, fått norsk statsborgerskap, behersker norsk til en viss grad og føler seg norsk. De strengeste kriteriene krever at man må være født og oppvokst i Norge og har dype slektsrøtter i landet. I tillegg må man beherske språket så godt at man også forstår de kulturelle kodene som ligger innbakt i språket. Og man bør være kristen.
Hvis vi skal ta kriteriet om kulturelt betinget språkforståelse høytidelig, så vil det bety at folk som snakker gamle norske dialekter som avviker svært fra bokmål/nynorsk, tilhører en annen nasjonalitet enn de fleste andre i landet. En del dialekter som i ”uminnelige tider” har blitt snakket i noen deler av landet, har i seg elementer som ikke er forståelige for folk som bor i andre deler av landet. Vi kan på et vis sies å være en nasjon av nasjoner, etter dette kriteriet. Hvor de geografiske grensene for hvor ulikt folk som sies å tilhøre samme nasjonale språk, kan snakke og likevel sies å tilhøre en og samme nasjonale språkgruppe, vil ofte være uklart.
Det er ikke all historie som oppfattes som konstituerende for en nasjon, som kan sies å være felles eller angå alle innbyggerne i landet, og det gjelder uavhengig av hvor lenge den enkelte har bodd i landet. Et lands geografiske ustrekning endrer seg gjerne over tid. Avstås et landområde til et annet land, vil arbeidet med å reorientere områdets befolkning i retning av å føle en ny nasjonal tilhørighet snart ta til. Befolkningen skal blant annet innskrives i den nye nasjonens felles forhistorie.
Fenomenet nasjonalitet defineres på mange måter. Alle definisjonene er like riktige – og like gale. Dette fordi forestillingen om nasjonalitet nettopp er det den er – en forestilling og ikke noe annet. Uttrykket ’nasjonalitet’ dekker ikke et konkret, avgrensbart fenomen.
Mitt kriterium? Har du lyst til å kalle deg norsk, så sett i gang!
Egentlig er vel både vår historie, kultur og etnisitet temmelig uklare om vi begynner å se bak våre nasjonale myter. Hvordan er det med befolkningen i Bohuslen? Området har skiftevis vært en del av Danmark, Norge og Sverige. I dag er befolkningen i området innskrevet i den svenske historiefortellingen, men ikke i den norske. Om området igjen skulle bli en del av Norge, så ville området og befolkningen der igjen bli innskrevet i den norske historiefortellingen. De ville ikke lenger være svenske. Barna ville møte den norske læreplanen på skolen og ikke den svenske. En av målene for et lands læreplan for skolen er å innskrive barna i de nasjonale forestillingene som blir gjort gjeldende i landet.
Se på den delen av befolkningen som oppfattes som del av den «urgamle» norske befolkningen. Se på bilder av skolebarn i Norge på 1960-tallet. Hvor «etnisk» like er egentlig disse barna som gikk i samme helnoske klasse? Sammenlign dem også i forhold til «etnisiteten» til folk som stammer fra innvandrere som har kommet til landet i løpet av de siste 50 årene. Hvem ligner svarthårede, brunøyde Ola mest på – den lyshårede, blåøyde Per, eller den svarthårede, brunøyde Iqbal?
Har man bakgrunn fra Polen, så vil det å snakke godt norsk være nok til å bli oppfattet som norsk og ikke polsk. Kommer man fra Somalia, så vil man i generasjon etter generasjon ikke bli oppfattet som norsk uansett hvor godt man snakker språket. Hvor er rettferdigheten i det?
Begrepet «etnisk» er ikke annet enn en omskrivning av begrepet «rase». Diversiteten i jordens befolkning, når det gjelder forskjeller i DNA, er så liten at det å dele opp jordas befolkning etter «etnisitet» eller «rase» blir tøvete.
Tenk på definisjonen av hvem som er jøder. Har du jødisk mor og ikke-jødisk far, så er du per definisjon en jøde. Har du jødisk far og ikke-jødisk mor, så er du per definisjon ikke en jøde. I første tilfelle kan du bli fullverdig borger av staten Israel, i det andre tilfelle vil du være en annenklasses borger om du bor i samme landet. Du er i så fall ikke en del av landets historiefortelling, kultur eller folk.
I tillegg har man i Israels nasjonale fortelling også fokus på avstamning fra de gamle jødiske folkestammene i Midtøsten for 2000 år siden. Mange arabere er nærmere i slekt med disse stammene enn jøder som stammer fra jøder som har levd i Europa i 2000 år. Etter som de aktuelle araberne har forfedre som på et tidspunkt konverterte til islam, regnes de ikke lenger som jøder (også i «etnisk» eller nasjonal forstand). Europeerne, som har forfedre som, i det minste på morssiden, holdt fast ved jødedommen, regnes som jøder. Sannheten er selvfølgelig at det å være jøde ikke har noe med «etnisitet» eller «rase» å gjøre. Det å være jøde dreier seg kun om religiøs tilhørighet og moderne nasjonale myter.
Felles historie og «etnisitet» blir særlig problematisk når man skal definere det å være amerikansk. Noen har forsøkt seg med å utdefinere dem som har afrikansk eller latinamerikansk bakgrunn. Angivelig fordi de ikke kom til Amerika på korrekt måte og fra rett sted, slik som WASP. Og er USAs historie egentlig lang nok til å tjene som begrunnelse for eksistensen av en spesifikk nasjonalitet? Presenterer du deg som amerikaner, så har du bare fortalt hvilket geografisk område du er født i. Amerikansk nasjonalisme blir mer åpenbart problematisk enn norsk nasjonalisme.
Det at du ikke forstår dialekten til Lars Brimi, betyr at argumentet, som ofte brukes for nasjonal tilhørighet, at man skal kunne språket godt nok til også å forstå de kulturelle kodene som ligger innbakt i et språk, er ugyldig. Etter dette argumentet tilhører ikke en fra Voss samme nasjonalitet som en østlending. Jeg vil neppe noen gang kunne forstå de finere nyansene i vossadialekten.
Etter hva jeg leser i enkelte forsøk på å definere norskhet, vil jeg, til tross for mine dype røtter i det geografiske området som kalles Norge, ikke lenger være norsk om jeg konverterer til islam og tar på meg en burka. Dypere sitter visst ikke nasjonaliteten.
Etnisitet kan forstås på flere måter. Et av ordets funksjoner er som erstatning for det belastede begrepet rase.
Jfr. http://no.wikipedia.org/wiki/Etnisitet
Samer, sigøynere og tatere er blant folkegruppene som har preget utviklingen av det vi oppfatter som norsk kultur. Disse folkegruppene inngår som en del av den genmiksen som den norske befolkningen har. Nordmenn er ingen ensartet gruppe og har heller aldri vært det. Vi har forfedre fra mange kanter av verden.
Når det gjelder forståelsen av hva det vil si å være jøde, så må jeg nok skuffe deg. Din oppfatning er i tråd med den som nasjonalister i Europa, og nå også i Israel har jobbet frem de siste 150 årene. Denne oppfatningen er en politisk konstruksjon. I denne konstruksjonen inngår en forestilling om en mer enn 2000 år ubrutt nasjonalhistorie. Konstruksjonen bygger på tvilsomme historiske kilder som Bibelen, altså på sviktende grunnlag. Jødene utgjør ingen enhetlig etnisk gruppe eller nasjonalitet.
Se http://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8der
Jeg vil anbefale deg å lese boken The Invention of the Jewish People av Shlomo Sand. Boken vil gi deg den ubehagelige overraskelsen at det meste av nasjonalistisk tenkning trekker på den samme idetradisjonen, de samme ideene. Sand er selv jøde og israelsk statsborger og en anerkjent historiker. I boken redegjør han for hvordan nasjonalistiske tanker vokste frem i Tyskland også blant intelektuelle tyske jøder på 1800- og 1900-tallet. Disse tankene ble utviklet videre av sentrale israelske politikere og ideologer. God lesning!
Se http://www.amazon.co.uk/Invention-Jewish-People-Shlomo-Sand/dp/1844674223/ref=sr_1_1?ie=UTF8&s=books&qid=1280004658&sr=8-1
Ordbokas definisjon blir for knapp. Det holder ikke å holde seg til dens definisjon.
Å bruke Wikipedia på en kritisk måte burde være uproblematisk. Norsk Wikpedia har gjentatte ganger blitt testet opp mot Store Norske leksikon og det er ikke Wikipedia som har trukket det korteste strået under sammenligningene…
Problemet med Wikipedia, som alle andre leksikon, er at det som står der gjerne gjenspeiler de rådende forestillingene til de dominerende historikerne og intet annet. Shlomo Sand er en av flere historikere som har slått hull på sentrale israelske nasjonale myter. Fordelen ved å lese flere bøker om et emne, i stedet for å nøye seg med korte leksikonartikler, er at man trenger dypere ned i stoffet og får det belyst fra flere vinkler.
De tyske nazistenes raseteorier var ikke særlig avvikende i forhold til tilsvarende teorier som var vanlige i mellomkrigstiden i andre europeiske land, deriblant Norge. Det var nazistenes «løsning» på rasespørsmålet som var groteskt annerledes.
Det som var mest annerledes ved nazismen var at de utførte sine folkemord i Europa. Andre europeiske land utførte sine folkemord i koloniene. Belgierne under Kong Leopold II utryddet ti millioner kongolesere. Statuene av massemorderne Hitler og Stalin er borte, men massemorderen kong Leopold II står trygt på sin sokkel.
Rasismen sto sterkt i de fleste land i Europa i mellomkrigstiden. Tyskland under nazismen er det landet der rasismen sto sterkest. Italia under fascismen, frem til 1938, er et eksempel på et land der rasismen sto svakt. Det var ikke bare i Tyskland jøder ble diskriminert og forfulgt i Europa i første halvdel av 1900-tallet.
Kong Leopold er aktuell for å anskueliggjøre følgene av nasjonalistiske og rasistiske teorier i Europa i første halvdel av 1900-tallet. Det er noe av det vi har vært inne på i denne diskusjonen.
Etnisitet handler om at en folkegruppe oppfatter seg som annerledes i forhold til andre folkegrupper. Dette kan blant annet gi seg utslag som etnisk rensing på bakgrunn av «rase», religion, språk/dialekt, geografisk tilhørighet eller annet. Etnisk tilhørighet er en fiksjon da grenser etter nevnte kriterier alltid vil være kunstige.
Nei, det er det vel ingen grunn til å hevde. Likevel har vi det til felles med steinene at både de og vi består av noen av de samme komponentene. Vi er alle del av den samme verden. Ingenting eksisterer helt isolert.
Det herlige med bergarter er at de ofte ikke er enkelt klassifiserbare fordi de gjerne forekommer i blandingsformer. På samme måte som avgrensning av nasjonalitet i forhold til en annen som regel blir tilfeldig.
Steinen er nærmest en gneis; hun er forsåvidt svensk.
Steinen er først og fremst en stein; et menneske er først og fremst et menneske.
Nei, hun var vel mest opptatt av karbon. Kull, olje eller noe slikt.