Asjera er en gudinne fra kanaanittisk tid. Gudene El, Jahve, Ba’al, Asjera og rundt 150 andre guder er kjent helt tilbake til ugarittisk tid mer enn 4000 år tilbake i tid. El ble regnet som høydguden, opphavet til de andre gudene. Asjera var i utgangspunktet et av høyguden El’s barn, men ble senere oppfattet som hans partner, som himmeldronningen og dermed mor til de andre gudene, deriblant Jahve – forløperen til den kristne Gud. Himmeldronningen er kjent fra flere kulturer og omtales med flere navn – Asjera, Astarte og Anat. I Judea var Asjera hennes vanligste navn. I de tidligste bøkene av Tanach refereres det skiftevis til El og Jahve. Etter hvert ble gudsnavnet Jahve enerådende. Da ble Asjera i stedet oppfattet som Jahves partner.

El - høyguden også kalt Oksen-El

Symboler

Det finnes mange Asjera-symboler. Et av dem er duen.  Et annet av dem er havet, da Ajsera også var havets dronning. I Bibelen hører vi flere steder om trær og trelunder knyttet til religionsutøvelse. Treet er et symbol på fruktbarhet. Treet ble brukt som symbol for Asjera. Ved siden av altere tilegnet Jahve, sto det gjerne et Asjera-tre. I avbildninger av Asjera gjengis hun gjerne med hathorfrisyre, et tre vokser ut av hennes underliv, underlivet angis gjerne som en trekant med spissen ned. En slik trekant er et gammelt kvinnesymbol. Trekanten symboliserer fruktbarhet og menneskets unnfangelse. Gudinnen Asjera – treet – trekanten, var alle symboler for det samme og kunne byttes med hverandre og representere hverandre, i religiøse sammenhenger. De fleste gjengivelser i Judea av gudinnen Asjera var svært enkle.

Asjera - statue av terrakotta

Enkle Asjera-figurer

De fleste gudinnefigurene fra Judea i gammeltestamentlig tid har et karakteristisk utseende. De er som regel i halvfigur. Brystene er forstørret. Ofte løfter figuren brystene med hendene som for å tilby melk til et spedbarn. Ansiktstrekk og andre kroppsdeler er ofte knapt antydet på figurene. Melken blir symbol for barns mulighet for å vokse opp – og for mat (grøden) til hele folket. En figur av en kvinne med melketunge bryster symboliserer overflod, gudinnens evne til å sikre mat til menneskets familie.

Gudinnefigurene var en form for talisman, en magisk gjenstand som skulle bringe lykke, en ”bønn i leire”. Bønnen ble rettet til fruktbarhetsgudinnen Asjera. Asjera ble dyrket som mødrenes gud.  Kvinnene inngikk private pakter med Asjera: ”Hvis du gjør dette for meg, skal jeg gjøre dette for deg.” Leirefigurene av gudinnen var  så enkle at alle kunne lage dem. De ble laget i stort antall og brukt i hjemmet.  Det er også funnet mange kakeformer av tilsvarende figurer. Kakene ble brukt som offer til Asjera. Det var kvinnene som bakte.

Det var kvinnene som tok vare på familiens relikvier, organiserte religiøse høytider, vedlikeholdt gravene til avdøde slektninger, ga løfter til gudene – ivaretok familiens religiøse liv i hjemmet. Asjera ble dyrket i større helligdommer og i fattige folks hjem, sammen med andre husguder. Husgudenes avbildninger var så små at man kunne ha dem i vanlige hjem, eller frakte dem med seg om man levde som nomader.

Husgudene i Jakobs telt

Det står i min makt å skade dere. Men deres fars Gud sa til meg i natt: Ta deg i vare så du ikke sier et vondt ord til Jakob! 3Men når du nå har dratt bort, fordi du lengtet så etter din fars slekt, hvorfor stjal du da husgudene mine?»
Jakob tok da til orde og sa til Laban: «Jeg var redd. For jeg tenkte du kunne ta døtrene dine fra meg med makt. Men den du finner dine husguder hos, skal miste livet. Se nå etter hva jeg har med meg, mens våre frender er til stede, og ta det som tilhører deg!» Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
(…). Rakel hadde tatt husgudene, lagt dem i kamelsalen og satt seg på dem. Laban lette i hele teltet, men fant ingen ting. Da sa Rakel til sin far: «Min herre må ikke ta det ille opp at jeg ikke kan reise meg for ham. For jeg har det på kvinners vis.» Så lette han, men fant ikke husgudene. (1. Mos 31,29-34)

Denne korte fortellingen forteller oss mye om gudebildene i patriarkenes tid. Vi ser her at husgudene er så små at man kunne gjemme dem ved å sette seg på dem. Det er flere figurer og de representerer forskjellige guder. Figurene var tilpasset nomadelivet ved at de var små, og dermed transportable. De representerte forfedrenes guder (eller guddommeliggjorte forferdre) og deres fortsatte betydning for familien/klanen. Figurene var blant familiens mest verdifulle eiendeler. Figurene var små nok til å bli samlet og gjemt under en sittende kvinne. Det var først og fremst kvinner som håndterte figurene i det daglige.

Asjera som livets tre

Asjera ved siden av Jahves alter

Du skal ikke sette opp noen Asjera-pæl, ikke plante noe tre ved siden av alteret som du bygger for Herren din Gud. Og du skal ikke reise noen steinstøtte, for det hater Herren din Gud. (5. Mos 16,21-22)

Engelsk oversettelse: You shall not plant any tree as an Asherah beside the altar of Yahweh which you shall make. And you shall not set up a pillar which Yahweh your God hates.

Den engelske oversettelsen gjør forbudet litt klarere: Du skal ikke plante noe tre, som et symbol for Asjera, ved siden av Jahves alter.

Forbudet forteller om en etablert praksis – hadde man et alter for Jahve, så var det naturlig å plante et tre som symbol for Asjera ved siden av det, om det var utendørs. Var alteret inne i en bygning eller et telt, kunne Asjera representeres av en tre-pæl i stedet. I enkle helligdommer satte man opp to stående steiner som representerte to skikkelser, Jahve og Asjera. Forfatterne av bøkene i Tanach forteller om en tidvis kamp mot dyrkelsen av Asjera. I kampen mot Asjeradyrkelsen, ble steinstøtter veltet, leirfigurer knust og trestøtter/trefirgurer brent. Hellige trær (som representerte Asjera) sto ofte alene på høyder. Når et tre vokste opp midt i et tørt landskap, kunne det bli oppfattet som tegn på Asjeras guddommelige tilstedeværelse.

Folk ville ikke tilbedt Asjera og brukt hennes symboler i hverdagen, om de ikke hadde betraktet henne som en virkelig og mektig guddom. De ville ikke satt hennes symboler ved siden av Jahves om de ikke hadde hatt tillit til hennes makt. I befolkningen, først og fremst blant kvinnene, men også blant de fleste menn, fremsto både Jahve og Asjera som virksomme guder. For prestene ble det etter hvert bare Jahve som var viktig – og virkelig.

Husgudene i Davids soverom

Så firte Mikal David ned fra vinduet, og han flyktet og kom seg bort. Etterpå tok hun husguden og la den i sengen. Hun la et teppe av geiteragg ved hodet på den og bredte sengeteppet over. Da Saul sendte folk for å hente David, sa hun: «Han er syk.» Så sendte Saul de samme mennene for å se David og sa: «Bær ham hit til meg i sengen. Han skal dø.» Men da mennene kom inn, fikk de se husguden i sengen og teppet av geiteragg ved hodet. (1. Sam 19,13-16)

Handlingen utspiller seg i Sauls store hus og vi får her inntrykk av en husgud (eller flere) som er av en viss størrelse. Kanskje legemsstore. Her ytres intet negativt om bruken av husguder. De ser ut til å være et helt normalt innslag i hverdagen. (Denne bibelteksten er ikke helt presist oversatt. Terãphîm (husgudene) er et flertallsord.)

Elia og Jesabel

I likhet med Saul, David, Salomo og de fleste andre kongene av Davids slekt i Israel og Judea, dyrket kong Akab og hans dronning Jesabel flere guder enn Jahve. Blant gudene de dyrket var de gamle kanaanittiske gudene Ba’al og Asjera.

Jahveprofeten Elia fra Tisbe antas å ha tilhørt dem som ønsket at folket i landet kun skulle dyrke guden Jahve. Forfattere av Tanach/Det Gamle Testamentet hevder at han forutsa tørketid i landet som en straff fra Jahve. Straffen skulle komme som en følge av at Akab og Jesabel dyrket andre guder enn Jahve. Profetiene slo til, fortelles det. Elia sammenkalte ”…hele Israel…, de fire hundre og femti Ba’al-profetene og de fire hundre Asjera-profetene som spiser ved Jesabels bord.» (1. Kong 18,19). De skulle møte på Karmel-fjellet. Der skal de 450 Ba’al-profetene ha vist sin udugelighet, mens Jahve viste sin styrke på overbevisende måte. Straffen for Baal-profetene var henrettelse. ”Elia sa til dem: «Grip Ba’al-profetene! La ikke én av dem slippe unna!» Da grep de Ba’als profeter, og Elia førte dem ned til Kisjon-bekken og drepte dem der.” (1. Kong 18,40). Det er verd å merke seg at Asjera-profetene ikke deltok i kappestriden og at Elias straff ikke rammet dem.

Gudinnen Asjera ble regnet som Jahves hustru. Dyrkelsen av Jahve og Asjera foregikk ved de samme altere på Elias tid. Mellom linjene i denne historien kan vi lese en anerkjennelse av dyrkelsen av Asjera. Det er ikke Asjera og hennes profeter Elia utfordrer.

Kong Asa renser tempelet

I det tjuende året Jeroboam var konge i Israel, ble Asa konge i Juda. Han regjerte i Jerusalem i førtien år. Hans farmor hette Ma’aka og var datter av Absalom.
Asa gjorde det som var rett i Herrens øyne, likesom hans far David hadde gjort. De menn som drev tempelutukt, jaget han ut av landet, og han fjernet alle de avgudene som hans fedre hadde laget. Han tok tilmed fra sin farmor Ma’aka verdigheten som kongemor fordi hun hadde laget et motbydelig bilde for Asjera. Asa hogg det i stykker og brente det opp i Kedron-dalen. Men offerhaugene ble ikke nedlagt. (1. Kong 15,9-14)

Dette sitatet forteller oss flere ting. Prestene som skrev fortellingen hadde sans for kong Asas handlinger. Tidligere konger hadde dyrket flere guder. Kong Asa ødelegger (”renser”) tempelet og ødelegger mange gudestatuer.  Men offerhaugene rundt om i landet, der folk flest utøvet sine religiøse ritualer fikk han ikke lagt ned. Kampen for å undertrykke dyrkelsen av Asjera ble ført av prester på toppen av det mannlige makthierarkiet. Vi legger merke til at det er en kvinne, kongens farmor, som ivaretar kulten rundt Asjera.

Manasse setter opp et Asjera-bilde i Salomos tempel

Asjera-bildet som Manasse hadde laget, stilte han opp i det huset som Herren hadde talt slik om til David og hans sønn Salomo: «I dette huset, i Jerusalem, som jeg har utvalgt blant alle Israels stammer, vil jeg la mitt navn bo til evig tid.  (…)
Da talte Herren gjennom sine tjenere profetene. Han sa: Fordi Juda-kongen Manasse har gjort disse avskyelige ting, ting som er verre enn alt det amorittene før ham gjorde, og med sin avgudsdyrkelse også har forført judeerne til synd, derfor sier Herren, Israels Gud: Nå vil jeg føre slik ulykke over Jerusalem og Judea at det ringer for ørene på alle som hører om det. (2. Kong 21,7-12)

Her fordømmer Jahve-profetene Manasse for å ha laget og stilt opp et Asjera-bilde i Salomos tempel som var innviet til Jahve. Profetene skrev dette på et senere tidspunkt – etter at alle ulykkene hadde rammet judeerne. Noen konger holdt seg kun til Jahve, men mange tilba også andre guder. Salomo er blant dem som satte opp symboler for andre guder enn Jahve i tempelet i Jerusalem.

Tegning av et gullsmykke med avbildning av Asjera. Fra 14. - 13. århundre fvt.

Jeremia og kvinnene

Barna sanker ved, fedrene gjør opp ild, og kvinnene knar deig for å bake offerkaker til Himmeldronningen, og de øser ut drikkoffer til andre guder, slik at de vekker min harme. (Jer 7,18)

Profeten Jeremia protesterer her mot den folkelige religionsutøvelsen i landsbyene i Judea i det 7. århundret f.v.t. Han protesterer tilsynelatende forgjeves.

Da tok de til orde mot Jeremia, alle mennene som visste at deres kvinner tente offerild for andre guder, likeså alle kvinnene som stod der i en stor flokk, og hele folket som bodde i Egypt, i Patros. De sa: «Det ordet du har talt til oss i Herrens navn, vil vi ikke høre på.  Nei, vi vil gjøre alt det vi har lovt: ofre til Himmeldronningen og øse ut drikkoffer for henne, slik som vi og våre fedre, våre konger og stormenn gjorde i byene i Juda og på gatene i Jerusalem. Den gang hadde vi brød nok; vi var lykkelige og opplevde ikke noe ondt. Men siden vi holdt opp med å ofre til Himmeldronningen og øse ut drikkoffer for henne, har vi manglet alt; sverd og sult gjør ende på oss.» Og kvinnene sa: «Når vi ofrer til Himmeldronningen og øser ut drikkoffer for henne, er det vel ikke uten våre menns vitende og vilje vi lager offerkaker som avbilder henne, og øser ut drikkoffer for henne? (Jer 44,15-19)

Her får Jeremia svar på tiltale. Kvinnene er slett ikke villig til å gi slipp på guden Asjera og holde seg til Jahve alene. Deres erfaring er at de blir bønnhørt av Asjera. En bønn til Asjera virker! Legg merke til at det er først og fremt kvinnene, og ikke mennene som taler profeten midt i mot. Jeremia kan ikke støtte seg på statens autoritet, for på dette tidspunktet (tidlig i det 6. årh. fv.t.) finnes det ikke lenger noen stat i Judea. Tempelet i Jerusalem er ødelagt – tempelkulten eksisterer ikke lenger. Prestene, som samlet sin aktivitet og makt rundt tempelet, er ført bort. Den sentraliserte kulten i Judea rundt Jahves tempel eksisterer ikke lenger. Jeremias argumenter når ikke frem. Han har ingen autoritet blant kvinnene. Det er kvinnene som snakker med autoritet i denne situasjonen. Tempelet og tempelkulten er ødelagt. Prestenes virksomhet i tempelet i Jerusalem var eksklusiv og fjernt fra flertallet av befolkningen. Familien eksisterte, som den alltid hadde gjort. Familien var fortsatt senteret for den religiøse aktiviteten for flertallet av befolkningen. Kvinnene har fortsatt Asjera som kan besvare deres bønner. Det mente de hun hadde makt til å gjøre.

Asjera - moderne tolkning av gudinnens utseende

Asjera i dag

Jødedommens, og dermed også kristendommens, polyteistiske røtter generelt og asjeradyrkelsen spesielt er godt kjent av folk som arbeider med tolkning av Bibelens tekster, men kunnskapene om denne er ikke vanlig blant folk flest. Feministiske Bibel-forskere er blant dem som i nyere tid har fattet interesse for himmeldronningen Asjera. Innen enkelte ”New Age”-miljø av i dag har Asjera fått fornyet interesse. Den utbredte tilbedelsen av Jomfru Maria, Guds mor, har av enkelte blitt tolket som en videreføring av kulten rundt Asjera.

Advertisements