Det spekuleres på om det finnes en meningsfull død. Det er lite trolig. Jeg holder all død for å være meningsløs. Om livet er meningsfullt, så må også døden kunne oppfattes som meningsfull. Om livet er meningsløst, så må også døden være meningsløs.

For at livet skal ha en mening må det være et formål med det, det må ha en hensikt, det må være motivert av noe. Det er bare mennesker og eventuelle andre intelligente vesener som har formål, hensikter, motiv og så videre med det de gjør. Mennesket har ikke skapt seg selv, derfor er heller ikke den mening vi tillegger vårt eget liv noe som gir vårt liv en absolutt mening. Om vi antar at det finnes en form for guddom og antar at denne har en mening med våre liv, da kan vi hevde at livet, som døden, har en mening – et formål.

De av oss som avviser muligheten for en guddom – eller en annen overnaturlig størrelse – kan neppe hevde at livet eller døden har en mening. Dermed må alt liv og all død fremstå som meningsløs.

Den meningen vi tillegger våre liv gir oss en følelse av mening. Og det er godt nok. Denne opplevde meningen kan gi våre liv retning og innhold og kan være både nødvendig og nyttig. Denne meningen er imidlertid knyttet til vår opplevelse av tilværelsen og ikke til et bakenforliggende formål med våre liv. Vi kan oppleve liv og død som meningsfulle, men det fratar ingen av dem deres absolutte formålsløshet – deres meningsløshet.

Meningsfull?

Advertisements