Det regner. Det regner i dag igjen. Det øs pøs plaskregner. Mons vil ikke ut i regnet. Han vil heller ligge i kurven sin. «Kom igjen, Mons,» sier Pat, «vi må levere ut posten også denne skjebnetunge dagen, fredag 13. august, til tross for regnvær, lyn og torden og slikt.» Mons later som om han sover. Han vil fortsatt ikke ut i regnet. «Posten må frem,» sier Pat, «vi har en viktig pakke å levere til Alf  Thommesen.» Mons har fortsatt ikke lyst til å forlate den varme og tørre kurven sin, men tanken på Alf og pakken han venter på, gjør at han lusker ut av kurven og går motvillig til døren. Han kjenner plikten kalle. Pat trekker på seg støvlene, åpner døren og paraplyen. Med Mons under den ene armen og paraplyen i den andre, sprinter Pat ut til bilen.

Hvordan skal han nå få låst opp bilen? Vil han få flere armer av Vishnu eller en snabel av Ganesha? Vi kan bare undre oss.