Vi lever i en fantastisk verden som bare blir mindre og mindre. Snart er den vel så liten at den forsvinner. Nyhetene strømmer inn fra hele verden og vi føler at vi blir kjent med hele jordens befolkning på en gang. Det er så fint å kjenne til alle de som bor på Jorden uten at de har mulighet for å se oss eller komme hit. Vi ser dem, men de ser ikke oss. Om vi skulle få lyst til å reise til dem, ja så er det fint lite som hindrer oss i å legge ut på en trivelig dannelsesreise. Om de skulle få lyst til å komme hit, ja så har de fint liten mulighet til å klare å ta seg frem hit. Og skulle de klare det, så vil de fort få merke at hjemreisen går raskere enn reisen hit. Om vi ikke sperrer dem inne noen år først, da.

Det er så lett å hjelpe andre! Ved noen få tastetrykk kan vi hjelpe folk i nød. Vi trenger bare et kontonummer og en pc.

Det er så lett å skape problemer for andre! Om vi ønsker å øke andre folks nød, ja så trenger vi bare en pc og et kontonummer til det også. Valget er fritt! Valget er vårt!

Det var riktig en gladsak da en ung ekspansiv spekulant sto frem på skjermen som eksempel på en ny og enda mer kreativ pengesanker. Han hadde tatt sitt valg. For dem som driver med pengespekulasjon, så er det å spekulere i matvarer det helt store for tiden. Fortjenesten er så og si garantert. Noe særlig talent trenger man ikke heller, snarere tvert i mot. Nå kan en hver liten spekulant bruke sine penger til å presse verdens matvarepriser opp. Økte matvarepriser fører som kjent til at fattige mennesker får enda mindre mat for de få pengene de måtte ha til rådighet. Vi kan altså sitte hjemme i sofaen med en laptop på fanget og effektivt bidra til å øke fattigdommen og sulten i verden. Dess flere spekulanter, dess mer fattigdom og sult. Man kan gjøre en forskjell. Særlig slitsomt er det ikke heller. Fantastisk!

Målet for den unge spekulanten var å tjene nok penger til en staselig seilbåt. Og det passer jo bra. Vi er alle i samme båt. Noen sitter behagelig i salongens dype stoler med pc-en på fanget, andre henger i et tau på slep etter båten. De henger der, enn så lenge. På dekk står vakter som passer på at de ikke forsøker å klatre om bord.

Godt vi ikke tar den arameiske bygdeoriginalen Jesus høytidelig. Han som skal ha sagt rare og ukristelige ting som:

For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat; jeg var tørst, og dere ga meg ikke drikke; jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg ikke; jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg.’ Da skal de svare: ‘Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel uten å komme deg til hjelp?’ Da skal han svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg.’

I vår tid er det Paulus og hans helt ufortjente nåde som gjelder. Om vi lurer på om vi vil bli frelst eller ikke, så trenger vi ikke bekymre oss om kvaliteten på våre gjerninger. Om vi får god karma eller ikke, trenger vi ikke tenke på. Om det vi gjør er ondt eller godt, spiller ingen rolle for vår frelse.

Om vi lurer på våre utsikter for evigheten, kan vi studere vår velstand. For er vår velstand stor, så er vi etter den protestantiske læren velsignet. Vi kan nok sove trygt etter at vi har spekulert ferdig. Velstandens fete sol skinner over oss, men den når ikke inn i oss. Våre sjeler er frosne.

Frossen

Advertisements