Det har blitt hevdet at de som ikke lærer av historiske feil, vil gjenta dem. I den senere tid har 1930-tallets bokbål flammet opp på nytt. Også denne gangen er det ideer og kulturuttrykk som forsøkes tilintetgjort.

Valgmulighetene i forhold til fjernsynstitting var begrenset da jeg var barn. Når program om bokbålene i Tyskland på 1930-tallet dukket opp på fjernsynet, så var det nærmest obligatorisk å se på dem. Fortsatt i dag er det slik at jeg ubekymret kan tenne opp i peisen med en avis, men ikke med en bok. Uaktet om avisens innhold skulle være av større verdi enn bokens. Boken er mer enn en gjenstand laget av papir; boken er et symbol. Boken symboliserer ytringsfrihet på en måte som går langt ut over hva som måtte være dens faktiske innhold.

Trådte man sine barnesko på 60- og 70-tallet, lærte man grundig at det å brenne bøker ganske enkelt er noe man ikke gjør; den som brenner bøker, vil før eller siden ende opp med å brenne mennesker. Vil man tilintetgjøre menneskers ideer, så vil det neste logiske skrittet før eller siden bli å tilintetgjøre de menneskene som er bærere av de ideene man ikke liker. Dette er vår barnelærdom.

Senere lærte vi også at karikaturer av jøder, som var vanlig i 1930-tallets Europa, førte galt av sted. Vi ble vist nazistenes, og andres, karikaturer av jøder, og vi ble vist bilder fra de konsentrasjonsleirene som de karikerte havnet i noen år etter at karikaturene ble publisert. Vi så ikke karikaturene som uttrykk for retten til å ytre seg. Vi så ikke på det å krenke andre mennesker som en del av en prisverdig ytringsfrihetstilstand. Vi så på det som det det var; vi så på det som voldsutøvelse. Noen av oss har forstått at disse lærdommene kan allmenngjøres.

Det er ingen grunn til å bli imponert over de danske karikaturtegnerne og deres prinsippfaste forsvarere. Tegningenes rasistiske innhold minner for mye om tidligere tiders karikaturer av jøder. Strekene er lett gjenkjennelige, selv om hodeplaggene er endret. Like lite imponerende er den amerikanske pastoren som nylig ”henrettet” Koranen etter en liksomrettssak. Som en storinkvisitor på sitt opphøyde sete, utferdiget han dødsdom over Koranen. Den skulle som 1500- og 1600-tallets kjettere og annerledes tenkende og deres skrifter, brennes på bålet. Som et nåtidig ekko av Hitler utferdiget han dommen sin over alle verdens muslimer. Nok en bok gikk opp i flammer på ekstremismens hellige alter. Han vil ha krig. Han vil at vi skal utkjempe krigen for ham. Krigen hans har allerede kostet mennesker livet, noe som var hans hensikt. Tilgi ham ikke, han vet hva han gjør.

I vår tid finner ekstremistene på ny hverandre. På begge sider i ”sivilisasjonskrigen” forsøker ekstremister å hisse til krig. Vi har ingenting å vinne på å slutte opp om krigshisserne som finnes i den vestlige verden. Vi bør danne en forenet front mot ekstremister innen både kristenheten og innen islam. Vi bør forene oss med alle moderate krefter, uansett hvilken religion eller politiske overbevisning de måtte ha. Å forsvare ytringsfriheten er viktig og riktig, men det trenger ikke å gjøre oss til nyttige idioter for ekstremistene. Nazistene og den amerikanske pastoren ytret seg ved å brenne andres ytringer. Deres måte å ytre seg på er, som det endelige formålet med deres ytringer, ikke verdt å forsvare.

Hvem er de største idiotene, de idiotene som går foran og rydder veien mot undergangen, eller de idiotene som følger etter dem?