I løpet av året har det kommet frem opplysninger i Varingen om at to av Nittedals undomsskoler i perioder har praktisert kjønnsdelt svømmeundervisning for å ivareta hensynet til elevenes behov. Selvfølgelig bør svømmeundervisning, som all annen undervisning ved ungdomsskolen, foregå i timer der både gutter og jenter deltar. Imidlertid er det tidvis en fordel å kunne avvike fra hovedregelen når omstendighetene tilsier det. Derfor er det trist at politikere i kommunen velger å møte skolenes omsorg for elevene med stivbeint regelrytteri.

Når tenåringene er i ungdomsskolealderen skjer det store endringer med dem både fysisk og psykisk. Disse endringene trenger mange unge tid til å venne seg til. Enkelte av dem kan oppleve en periode hvor armer og bein vokser så raskt at det blir vanskelig for hjernen å holde styr på beina når de skal brukes til å løpe med. Etter en periode med lett komisk keitethet gjenvinner de normalt kroppsbeherskelsen. De trenger bare litt tid. Det skjer også mange andre kroppslige endringer som de unge trenger tid til å venne seg til, endringer som skulle være kjent for de fleste. Derfor bruker jeg ikke spalteplass på å beskrive dem her.

En eldre dame som jeg kom i prat med for noen år siden, fortalte at hennes far hadde lært henne å svømme da hun var barn ved å binde et langt tau rundt livet hennes og kaste henne ut i vannet fra en brygge. Så var det hennes oppgave å holde seg flytende til hun fikk kavet seg inn til land. Etter et par turer ble tauet lagt bort. Rent bortsett fra varig vannskrekk, tok hun ikke skade av svømmeundervisningen, mente hun. Noen god svømmer ble hun aldri. I vår tid har vi mer tro på tålmodighet og svømmeundervisning med utgangspunkt i barnets eget tempo.

Barn i begynnelsen av tenårene opplever ofte sjenanse i forhold til egen kropp, en kropp som er i stadig forandring. Både gutter og jenter blir i vår tid i stadig økende grad utsatt for urealistiske kroppsidealer gjennom filmer og reklamer. Idealer som kan forsterke en usikkerhet og sjenanse de allerede har. Samtidig er de alle sammen i ferd med å oppleve hverandre på en ny måte. Guttene og jentene gjenoppdager hverandre og ser hverandre med nye øyne. Noen, oftere jenter enn gutter, trenger tid for å venne seg til sitt nye, kroppslige utseende. De trenger mulighet for selv å velge hvor mye de vil eksponere egen kropp i det offentlige rom. En type offentlig rom er svømmehallene der skolenes svømmeundervisning foregår. Går elevene på skoler med lite fleksible skoleledelser, eller bor i kommuner med lite fleksible og byråkratiske politikere, der fleksibel tilrettelegging ut fra menneskelige hensyn ikke oppfattes som en mulighet, må de unge selv finne løsninger for å unngå uønsket lettkleddhet. Og også for å unngå uønsket oppmerksomhet som følge av påkledningen.

Noen tenåringer har foreldre som bidrar med melding om fritak hver gang barnet har svømming, andre barn finner løsningen ved å ”glemme” å ta med svømmetøy, med nedsatt ordenskarakter som resultat. Skoler som ikke er imøtekommende overfor barnas behov, ter seg i bunn og grunn som den snadderøykende faren, i gode gamle dager, der han sto fornøyd i dressbukse og hvit skjorte ytterst på bryggekanten med tampen av et tau i den ene hånden. Et tau med et traumatisert barn i den andre enden.

”Jenter og gutter får ikke et normalt forhold til hverandre dersom skolene i Nittedal begynner å opprette egne jente- og gutteklasser,” uttaler varaordfører Tone T. Johansen (Frp) til Varingen onsdag 8. juni 2011. Rent bortsett fra at hun her i uelegant stil gjør en fjær til fem høns, en svømmetime i uken i en periode blir til 30 fagtimer i uken gjennom tre år, så overdriver hun også på annet vis. Hun overdriver skolenes betydning som møteplass for unge mennesker. Det finnes en stor verden utenfor skolebygningene. Skolenes svømmetimer er ikke de eneste møteplassene der gutter og jenter møtes i badetøy. Langt de fleste møtene foregår på stranden og mange andre steder, om sommeren, der hver i sær selv kan velge hvor mye tøy de ønsker å ha på seg, der de kan omgås andre unge som de har et trygt og greit forhold til, hvilket de ikke alltid har når det gjelder alle medelevene i egen klasse. Dermed kan de venne seg til lettkledd bading og andre aktiviteter i sommertøy sammen med gjevnaldrende, i sitt eget tempo og til sin egen tid. Dette er langt å foretrekke fremfor at de skal pådra seg dårlige minner fra skolenes svømmeundervisning, minner som de må dra på resten av livet. Løsningen på hele problemet er ganske enkelt at skolene er fleksible og har kjønnsdelt svømmeundervisning når behovet for slik deling er til stede.

Det er å håpe at de øvrige medlemmene i skolekomiteen i Nittedal tar barnas parti i denne saken og ikke lar varaordføreren i Nittedal få det som hun vil. I skolen bør det være hensynet til barnas ve og vel, og ikke hensynet til dogmatiske politiske forestillinger, som kommer først.