I den flerkulturelle avisen Utrop nr. 13/2011, har Ronny Alte, som presenterer seg som leder for noe som heter Norwegian Defence League (NDL), en artikkel der han usensurert uttrykker sin mening om det han mener er (snik)islamiseringen av Europa. Betegnende nok har hans usensurerte meningsytring tittelen ”Vi kan ikke si det vi mener”. Ved å sende artikkelen sin til nettopp Utrop, en avis som har som formål å fremme toleranse og interkulturell forståelse, skapte han en vinn-vinn-situasjon for seg selv. Om de ikke hadde tatt inn artikkelen, kunne han brukt avslaget som et argument for sin urimelige påstand om at han og hans likesinnede ikke har ytringsfrihet.

I denne artikkelen vil jeg sitere innlegget hans i sin helhet og se nærmere på argumentasjonen hans. Ikke fordi argumentasjonen i seg selv er interessant, men fordi den på en grei måte illustrerer noen av vår tids høyreekstreme konspirasjonsteorier.

NDL er ingen nazibevegelse

Alte starter sin artikkel med noen selvbiografiske opplysninger:

Ettersom jeg til stadighet uttaler meg kritisk til den stadig økte islamiseringen av vårt samfunn, og tilpassingen til det politiske budskapet i islam, så blir jeg hengt ut som høyreekstrem og rasist, ja det finnes til og med de som kaller meg ”nazi”.

Her starter han med å påpeke at han ”til stadighet” benytter seg av den ytringsfriheten han påstår å ikke ha. Han fortsetter friskt med noen udokumenterte påstander som forblir udokumenterte gjennom hele artikkelen hans, samtidig åpenbarer han sin politiske paranoia på en tydelig måte. Senere i artikkelen tilkjennegir han en slags støtte til Israel, noe som på en tydelig måte indikerer at de som måtte kalle ham for ”nazi” mangler innsikt i hva nazisme er. Han er ingen nazist, men betegnelsen ’høyreekstrem’ må han nok leve med. Da hans ekstremisme er kulturelt begrunnet, passer heller ikke betegnelsen ’rasist’ helt godt. Innholdet i det han skriver er såpass utydelig at det blir vanskelig å si noe meningsfullt om det ideologiske ståstedet hans. At han befinner seg på ytre høyre fløy i det politiske landskaper er rimelig opplagt, men om han tilhører en nykonservativ, fascistisk eller annen høyreekstrem retning, er det ikke like lett å fastslå. EDL og NDL er da også bevegelser som er i utvikling. Hvor de ender opp i det politiske landskapet vil tiden vise.

Det er også uklart om han regner seg som kristen i annet enn kulturell forstand. Det er på moten blant høyreekstreme å hevde en kristen forankring av politisk-taktiske grunner. De synes å ville forsvare ”den kristne kulturarven”, ikke fordi de er opptatt av den, men fordi de kan bruke dette forsvaret i sitt korstog mot muslimer. For dem er korset de bærer rundt halsen primært et antiislamsk merke.

Ja til ytringsfrihet – nei til ytringer

Tilbake til artikkelen til NDL-lederen:

Jeg kan ikke fatte hvordan folk kan uttale seg på den måten. I Norge skal vi ha religionsfrihet, og vi skal ha ytringsfrihet. Jeg vil påstå at begge er i ferd med å forsvinne fra det norske samfunnet.

Her slår han seg selv på munnen. Forklaringen på at ”folk kan uttale seg på den måten”, å kunne kalle Alte for ”høyreekstrem”, ”rasist” og ”nazi”, bunner nettopp i det enkle faktum at vi har ytringsfrihet. Om Alte virkelig er tilhenger av ytringsfrihet for andre enn seg selv og hans likesinnede, så får han finne seg i andres ytringer. Han nevner i sitatet også religionsfrihet som noe han er tilhenger av. Vi skal komme tilbake til dette poenget. Den siste setningen i sitatet er spesielt spenstig når den fremsettes av en mann som tilhører en ideologisk retning som de siste årene har blitt noe av en kjæledegge i den norske offentligheten. Til den grad at staten har brukt millioner på å subsidiere deler av dens virksomhet og at pressen har stått i kø for å trykke og kringkaste ytringene fra de høyreekstreme, paranoide snikislamiseringsteoretikerne.

Etter å ha lest den siste setningen i sitatet ovenfor, ser man med spenning etter en form for dokumentasjon for at den er riktig:

Bare se på klanen (Vålerenga). Supportergruppen som følger Enga har nektet medlemmer fra NDL å komme på bestemte deler av tribunen på kamper, og på puber som klanen hevder at de kontrollerer.

Du verden! Det finnes altså noen steder der Alte og hans venner ikke får ytre seg uhemmet. På ”bestemte deler av tribunen på kamper” og på et par puber i Oslo. Jeg har lenge hatt lyst til å holde foredrag om skrifter fra Bibelen på Fremskrittspartiets landsmøter, men får jeg lov til det? Nei! Betyr det at jeg ikke har ytringsfrihet?

Rett skal være rett. Alte har rett i at det faktisk finnes noen få sammenhenger der hans ytringer ikke passer inn eller er velkomne. Og takk for det! Velkommen i klubben!

En vennesæl mann – etter egen vurdering

Han fortsetter:

Selv har jeg personer fra alle samfunnsgrupper, og av ulikt etnisk opphav, på vennelisten min. Jeg har venner som er muslimer, og jeg har venner som ikke tror på religion i det hele tatt. Og for meg er det helt greit!

Men noen av de som kaller seg muslimer ønsker å innføre sharialovgivning over hele verden. Dette er ikke noe
jeg selv finner på for å sverte islam, det er deres egne ord.

Det er veldig hyggelig å høre at Alte har mange venner. Venner som er av ”ulikt etnisk opphav”, blant vennene er det muslimer og til og med noen som er troløse, slik som undertegnede. Etter å ha forsøkt å vise seg som en raus kar, slår han modig inn en åpen dør. Ikke et stort karstykke, men likevel.

Det er helt riktig at det finnes noen, fortrinnsvis muslimer, som ”ønsker å innføre sharialovgivning over hele verden”. De har ikke bare rett til å ønske det, de har til og med lovlig rett til å argumentere for det. Det er her det vanskelige med ytringsfrihet ligger, den skal ikke bare være for en selv og ens meningsfeller, den skal være for alle! Til og med dem en måtte være hoppende uenig med.

Misjonsbefaling og intoleranse

I monoteistiske religioner, som islam og kristendommen, er det et potensiale for intoleranse og meningsterror. Når man mener at det finnes kun en gud, og kun en måte å tilbe denne guden på som er riktig, så blir selvfølgelig alt annet feil. Ikke bare blir det feil, det blir gudsbespottelig. Når man selv mener å forvalte den hele og fulle sannhet, ligger det snublende nær å utføre forferdelige handlinger mot meningsmotstandere. Slik en av snikislamiseringsteoretikerne viste tidligere i
sommer.

Både i islam og kristendommen finner vi en sterk misjonsbefaling. Den kristne misjonsbefalingen lyder slik: ”Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler! Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» (Matt 28, 19-20.) Målsetningen er klar for de kristne, om de fortsatt tar den kristne misjonsbefalingen på alvor; absolutt alle i hele verden skal gjøres kristne. Intolerante eller ikke, vi må tilstå de kristne retten til å forsøke å gjøre oss alle til kristne. På samme måte må de og vi tilstå muslimer den samme retten til å forsøke å gjøre oss alle til muslimer. Det er lov å forsøke! Så lenge det handler om en fredelig kappestrid i å vinne tilhengere for det ene eller andre forestillingssystemet, så er alt i sin skjønneste orden. Også snikislamiseringsteoretikerne har en demokratisk rett til å forsøke å overbevise normale mennesker om at deres paranoide teorier er riktige. Likevel er det grunn til å være kritisk til deres iherdige forsøk på å infiltrere og forsimple debattene på alle nettfora. Ved å ødelegge debattnivået og ved å formulere seg truende, utgjør de en trussel mot andres ytringsfrihet.

En forvirret runde rundt i verden

Alte tar oss med på en planløs tur ut i verden:

Se på Det muslimske brorskap, de går åpent ut på tv i Midtøsten og ler av oss i Vesten fordi vi er så naive og godtroende om budskapet i Koranen (slik de tolker budskapet).

Selv om jeg ikke selv har sett slike fjernsynssendinger, til tross for en grunnpakke med 35 kanaler tilgjengelig, får jeg ikke inn noen sendinger fra Midtøsten, så tror jeg Alte på hans ord. Ikke bare sitter det muslimer og ler av oss i Vesten, det at de gjør det er tydligvis også regnet som god tv-underholdning i flere land. Greit, de ler av oss og vi ler av dem. Hva er problemet med det, Alte?

Fra Midtøsten tar Alte oss med til England, landet der han selv finner inspirasjon til sin virksomhet. Organisasjonen hans, Norwegian Defence League, er et underbruk av English Defence League, og er med andre ord en renegatorganisasjon som agerer for å spre engelskmenns, utlendingers (!), forestillinger om verden i vårt land:

Se videre på London og Luton i England, der er det egne soner som defineres som sharia-soner hvor dans, sminke, latter, musikk, alkohol, svinekjøtt og andre ting vi ser på som en selvfølge, faktisk er forbudt.

Og i Israel finnes det soner med de samme forbudene, der man følger lovene i Toraen, Halakha, håndhevet av ultraortodokse jøder. De har egne lover og regler som ikke er overensstemmende med israelske lover. Liknende tilstander lever de som tilhører den kristenprotestantiske retningen amish under i USA. Verdens største organisasjon, Den katolske kirke, utsteder også en strøm av lover og forordninger som dens medlemmer er ment å følge, uavhengig av den enkelte stats lover. I India opprettholdes det grusomme kastesystemet i mange lokalsamfunn, på tvers av gjeldende indisk lov. Denne praksisen i England, USA, Israel, India og katolske land, har jeg hørt om, og jeg liker det ikke. At en slik praksis skulle være verre når det er muslimer som står for den, enn når kristne, hinduer eller jøder gjør det, vil jeg ikke gå med på. Jeg vemmes over dem alle. NDL og EDL er bare opptatt av hva noen få ekstreme muslimer driver med. Dem om det.

Alte betror oss videre:

Det er moskeer som beviselig oppfordrer til å drepe de vantro og forbyr vennskap  mellom personer som trur på Koranen og de som har annen tro. De vil følge sharia i ett og alt. De oppfordrer for eksempel til å kaste homofile utfor stup og steine de etterpå.

Det er riktig at det finnes muslimer som oppfordrer til drap på vantro som krenker Koranen eller profeten. Dette er gammelt nytt. Som ikke-troende har jeg ved en anledning opplevd en muslim som ikke lenger ville snakke med meg da han forsto at jeg ikke var religiøs. I løpet av årene har jeg kjent 70-80 muslimer, så statistisk sett er ikke dette noe å mase om. Det kan også tilføyes at noen håndfuller kristne heller ikke har ønsket å snakke med meg av samme grunn. De fleste har vel fått med seg at det også finnes en rekke kristne sekter som heller ikke tillater omgang med folk utenfor sin egen trange krets. De følger Bibelen i det meste, men de vegrer seg nok for å steine homofile og ulydige barn. Til tross for at de hevder å følge Bibelen til minste bokstav. De rammer dem i stedet på andre måter.

En snartur innom Norge

Jeg siterer videre:

Det finnes også sju-shariadomstoler i England som følger sharia-lov og ikke engelsk lov. Mange hevder at dette ikke stemmer, og andre sier at dette er jo ikke i Norge, men fakta er at mye av dette skjer i Norge også.

Og ikke nok med det! I England som i Norge er det mange som går til presten for å få råd i en rekke saker. De er opptatt av å leve etter sin guds ord og vil ha råd i den anledning. På samme måte finnes det, utrolig nok (?), muslimer som er opptatt av å leve etter sin guds ord og vil ha råd i den anledning. At de nok dyrker den samme avguden er en annen sak. Etter hva jeg forstår er det meste som skjer under veiledning fra prester og imamer av det harmløse slaget, men ikke alt. Det finnes eksempler på prester som har vært noe i ivrigste laget når det gjelder håndspåleggelse og det finnes eksempler på imamer som har gått ut over sine fullmakter og gitt anvisninger på tvers av gjeldende lov. Her må man skille mellom det harmløse og det harmfulle, mellom det gode og det onde.

Jeg griper meg i å tenke ”at dette er jo ikke i Norge”, så nå ser jeg i spenning frem til at Alte skal ta oss hjem til Norge:

Se på Grønland, Groruddalen osv.

Ja, det var hele besøket i Norge. Er det bare jeg som føler seg snytt? Endelig skulle vi få vite hva som er galt fatt med vårt eget land, og så er dette alt som presteres!

Fra tid til annen reiser jeg med forstadsbanen gjennom Groruddalen og jeg ser og ser. Helt i tråd med Altes anvisninger. Jeg ser de samme boligstrøkene, de samme trøtte forretningsbyggene, de samme veiene – alt sammen glir forbi utenfor vinduet i bedagelig tempo. Jeg ser også at det har blitt flere medpassasjerer med røtter utenfor Europa og jeg ser at det beynner å bli langt mellom folk som er preget av langvarig fyll. Fylla er en gammel norsk skikk som ser ut til å være på tilbakegang blant yngre mennesker. Her kan det se ut til at ungdom med muslimsk bakgrunn har ”dårlig” innflytelse på sine jevnaldrende. Om vi skal kalle det ”snikislamisering” tviler jeg på.

Statistikken viser at kriminaliteten har gått ned i Groruddalen. Det er tryggere å ferdes der nå enn for noen tiår siden. Så hva er det egentlig NDLs leder vil at jeg skal se i Groruddalen, se det skriver han ingenting om. I stedet tar han oss med ut i verden igjen, etter denne svært så hastige snartvisitten innom gamlelandet, til våre naboer i Skandinavia:

For ikke å snakke om i våre naboer i Danmark og Sverige, der har det enkelte steder gått så langt at utrykningskjøretøy nekter å utføre livreddende oppdrag uten væpnet politieskorte.

Hva er galt ved å være bekymret for vårt lands tradisjoner og grunnleggende verdier?

Det er mulig Alte fortsatt mener å skrive om islam og snikislamsiering, som er tema for artikkelen hans, men det er mer enn uklart hva dette skulle ha med islam, sharia-lover og slikt å gjøre. Det er mulig han har en slik kobling i sitt eget hode, men han har ikke klart å feste den til papiret. På samme måte henger spørsmålet hans i luften som et enormt malapropos. Jeg har fått med meg at høyreekstremistene er ”bekymret for vårt lands tradisjoner og grunnleggende verdier”. Problemet er at de har store vansker med å definere disse verdiene. Når de forsøker, kommer de opp med et sammensurium av universelle verdier og forstokkede politiske ”verdier” som kun deles av deres egen lille gruppe med en samme paranoide forestillingsverden. Om du er så bekymret for verdiene dine, Alte, så får du i det minste skrive om dem! Hva er de typisk norske verdiene dine, disse som vi her oppe er helt alene om i hele verden?

En kort tur innom virkelighetens verden

Endelig klarer Alte å gulpe opp noen fakta fra den norske virkeligheten:

Tall fra Oslo Politikammer viser at samtlige overfallsvoldtekter de siste tre årene med en kjent gjerningsmann er begått av personer med ikke-vestlig bakgrunn.

Her befinner han seg på et uvant høyt presisjonsnivå til snikislamiseringsteoretiker å være. Dette dreier seg altså om et avgrenset tidsrom på tre år, et avgrenset geografisk område som er Oslo, en bestemt type voldtekter som er overfallsvoldtekter der man har avslørt gjerningsmannen og der gjerningsmannen i utgangspunktet var ukjent for den voldtatte. Den vanligste typen voldtekt i Norge er voldtekt begått av folk i nære relasjoner, oftest er det ektefelle/kjæreste som er overgriperen. Dette er voldtekter som skjer hver dag, men bare et fåtall av dem blir anmeldt og ender i avisoverskriftene. Disse voldtektene, for det meste begått av menn med dype norske røtter, ser ikke ut til å bekymre Alte. Vi legger også merke til at han nå ikke lenger snakker om muslimer men om ”personer med ikke-vestlig bakgrunn”. Hensikten hans er åpenbart at vi skal assosiere det å begå voldtekt med islam. Ikke særlig snedig, men det virker nok på menigheten hans.

Han fortsetter:

Hva er galt med å mene at personer skal kunne gå i Oslo sentrum eller i sentrum av andre byer uten å bli stoppet og tilbudt stoff. Også her er de fleste selgere ikke-vestlige innvandrere (tall fra Oslo Politidistrikt).

Det er nå rundt 35 år siden første gang jeg ble stoppet på gaten i Oslo og tilbudt stoff. Selgeren var en sliten kar som hadde litt problemer med å holde seg oppreist. Han var forsåvidt høflig nok da jeg avslo tilbudet. Det er mulig at de etnisk norske narkotikaselgerne har blitt utkonkurrert av folk med ”ikke-vestlig” bakgrunn. Jeg kan ikke si at det opprører meg. Imidlertid er narkotikasalget avhengig av flere enn de forsofne narkotikaselgerne. Uten kjøpere og bakmenn hadde det vært fint lite gatesalg. De fleste kjøperne av narkotika er fortsatt folk som er lyse i huden. Mange av bakmennene likeså. Mye av narkotikasalget blir styrt av europeisk mafia. At det skulle være galt å mene, som Alte og undertegnede, at man skal kunne gå i Oslo sentrum ute å bli stoppet av narkotikaselgere, er nytt for meg. Er det virkelig noen som forsøker nekte oss å mene det? Hvem da?

Skal man gjøre noe med narkotikaproblemet i Norge, som i andre land, er det lite å hente av å klage over eller forfølge dem som selger på gateplan. De er lite mer enn mafiaens slaver.

Trusselen mot 17. mai-togene og pepperkakemennene

Alte beveger seg over i det helt patetiske:

Hva er galt med å ønske at våre barn og barnebarn skal kunne glede seg til 17. mai, med lek, pølser og is på samlingene rundt på skolene etter 17. mai-toget er ferdig?

På hvilken måte mener han at dette er en tradisjon som er truet av ”snikislamisering”? Riktignok var han som ”innstifta dagen”, som det heter, selveste Henrik Wergeland, en mann med et svært postitivt syn på islam. Det ryktes til og med at han konverterte til islam på slutten av sitt liv. Han hadde trolig mer sans for islam og jødedommen enn for kristendommen. Den sansen hadde han allerede utviklet da han dro i gang de første guttebarnetogene. Det er fint at Alte, som en tilårskommen mann, er engasjert på vegne av alle barnebarna sine, men hvor mener han trusselen mot 17. mai-togene kommer fra og hva går den ut på? Meg bekjent er de eneste som har truet barnetogene 17. mai vært høyreekstremister som har forsøkt å skremme barn fra å delta i dem. Det at de blant annet truet med å kaste bomber på 17. mai-togene er i våre dager svært ubehagelig å tenke på.

Han fortsetter i samme gate:

For ikke å snakke om kirkebesøket før jul og juleavslutningen i klasserommet med brus og godteri, og selvfølgelig noen julekaker, eller. Det står også for fall, og det finnes mange flere eksempler.

Heldigvis står kirkebesøket for jul i regi av skolene i samarbeid med kirken for fall. Dette har jeg tidligere skrevet om i artikkelen ”Skolegudstjeneste”. De som er interessert i å lese om hva som er galt med tradisjonen med skolegudstjeneste, kan lese den artikkelen. At denne tradisjonen ikke lenger bør være et arrangement i skolens regi, er knyttet til at tiden med tvangskristning omsider bør være over i et demokratisk land som Norge. Dette har ikke noe med ”snikislamisering” å gjøre, det har med demokrati og humanisme å gjøre.

De gamle skikkene med brus, julekaker og godteri i klasserommet ved ulike anledninger, som siste skoledag før juleferien, er under angrep. Det er helt riktig! De er ikke under angrep fra muslimer, men fra sunnhetsprofeter blant foreldre med et urnorskt opphav. Disse foreldrene vil sukkerspisingen i norsk skole til livs fordi de mener det er usunt med for mye sukker. Hvilket det jo også er. Av statistikken over diabetessyke og overvektige, kan vi se at folk med ”ikke-vestlig” opphav, gjerne troende muslimer, ikke er av dem med størst hemninger mot å sette til livs store mengder sukker. Her er jeg på linje med NDL; litt småkaker og brus før juleferien kan da ikke være så mye å bråke om.

NDL er både for og mot religionsfrihet

Så kommer vi frem til en stor misforståelse:

Regjeringen har nå foreslått å sidestille islam og kristendom i grunnloven. Hvor mange prosent av Norges befolkning har blitt gjort kjent med dette? Og hvorfor skal de kneble dem som benytter sin ytringsfrihet til å opplyse om dette?

Her har artikkelforfatteren helt rett – og han tar helt feil. Undertegnede, og en del andre med humanistisk og demokratisk sinnelag, ønsker ”å sidestille islam og kristendom i grunnloven”. Vi mener at det strider mot grunnleggende demokratiske og humanistiske verdier at en religion skal være grunnlovsfestet som landets religion. Det at den luthersk reformerte statskirken har 80 % av befolkningen som medlemmer, endrer ikke på dette Tvert i mot. Opprettholdelsen av særstillingen til denne retningen innen kristendommen er og blir en uting. Jeg ønsker ikke bare ”å sidestille islam og kristendom”, jeg ønsker å sidestille alle religioner i forhold til grunnloven, på samme måten som de er likestilte i forhold til FNs menneskerettigheter. Dette ønsket deler jeg med flere medlemmer av regjeringen. Religionsfriheten sikres ved å fjerne spørsmålet om religiøs tilhørighet fra grunnloven. Religion og livssyn er en privatsak, ikke en statssak. Hadde Alte og NDL virkelig vært tilhengere av religionsfrihet, ville de sagt seg enige i denne saken. I stedet tolkes dette inn i deres paranoide univers og gjøres til ledd i en ikke-eksisterende konspirasjon. Lett komisk blir igjen påstanden om at de blir kneblet når de ønsker å gjøre sitt syn kjent i denne saken. Hallo, er det noen hjemme?

Snikeri

Jeg siterer videre:

Om denne snikislamiseringen ikke snart stanses, så vil mange av de tradisjonene og den kulturen vi vokste opp med forsvinne. Men det er vel nettopp det Jens & co legger i et flerkulturelt samfunn? At vi skal blande alle verdier og tradisjoner inntil også Norge har innført sharialov? For enkelte beviser jo gang på gang at de fremdeles lever etter sharia-lov. Vesten sluttet for øvrig med liknende lover for mange hundre år siden.

Den manglende logiske sammenhengen i avsnittet er så sin sak. Det er grunn til å bli bekymret over innholdet i dette sitatet. Det er ikke mange ukene sine en meningsfelle av NDL fulgte oppfordringen om å stanse snikislamiseringen. Litt anstendighet fra de paranoide snikislamsieringsteoretikerne bør det være mulig å forlange, ytringsfrihet eller ikke ytringsfrihet.

Nå er det en gang slik at ”mange av de tradisjonene og den kulturen vi vokste opp med (vil) forsvinne”. Det kalles utvikling. Det skjer og vil skje uavhengig av om vi ønsker det eller ikke. Verden står ikke stille. Kulturpåvirkning har skjedd til alle tider og vil fortsette så lenge menneskeheten eksisterer. Det er ikke mye Norge har bidratt til utviklingen av verdens kulturarv. Hadde vi holdt det hele på avstand, ville vi fortsatt levd på steinaldernivå. At denne flere tusen år gamle utviklingen nødvendigvis vil føre til innføring av sharialover i Norge, virker temmelig søkt. Teorien om snikislamisering har jeg tidligere kommentert i eventyret ”Sniken”. Det er i eventyrenes verden teorien hører hjemme.

Ytringsfrihet er vanskelig

NDLs leder fortsetter:

Statsminister Stoltenberg har i taler gjentatte ganger slått fast at vårt svar på terror skal være ”mer demokrati, og mer åpenhet”. Jeg må si at jeg stiller meg svært undrende til om statsministeren med viten og vilje farer med løgn her. Jens har bare snakket nedlatende om de som ønsker en åpen debatt omkring islam.

Igjen, ytringsfrihet er vanskelig. NDL vil ha og har ytringsfrihet til å spre sitt tåpelige budskap. Andre vil ha og har ytringsfrihet til å si hva de vil om snikislamiseringsteorikernes menneskefiendtlige og ondskapsfulle budskap. Og vi avgjør selv hva vi sier og hvordan vi sier det. Disse teoretikerne får være fornøyd med at store deler av pressen til stadighet løper etter dem for å intervjue dem og tilby dem spalteplass. Å forlange at vi, i ytringsfrihetens navn, skal slutte å tale dem midt i mot, er helt misforstått. Det er ikke statsministeren som lyver, det er Alte som rører.

Han rører videre:

Hva gjør den norske regjeringen med Palestina og de terroristene som finnes der? Som det eneste land i den vestlige verden sier vi at ”vi ønsker en palestinsk ambassade i Oslo”. Og hvem er det utenriksministeren inviterer til Norge for samtaler? Representanter for Al Qaida er svaret.

Hvem støtter Norge ellers i Midtøsten? Jo, Det muslimske brorskapet, den største islamistiske grupperingen
innen Midtøsten-poltikk.

Vær så vennlig, Alte, hva er nå dette for noe rør? Her presenterer han på nytt forrykte påstander om forhold han knapt har kunnskaper om. Spar oss! Vær vennlig og sett deg inn i forholdene i Midtøsten og norsk midtøstenpolitikk og kom så tilbake om noen år med en balansert og interessant analyse av det hele.

Han nærmer seg avslutningen og tar på seg martyrminen, like ukledelig for ham som for Osama bin-Laden:

Jeg har venner i Fremskrittspartiet som føler seg tvunget til å ta avstand fra NDL og det vi står for. Noen av de skulle gjerne meldt seg inn i NDL. Grunnet den hetsen og de løgnene som vi i NDL er blitt utsatt for fra regjeringspartiene og media, så er det dessverre ikke mulig.

Dette er interessant. Her kommer det påstander om noe som mange lenge har ant. I Fremskrittspartiet finnes det fortsatt miljøer og meningsfeller av langt mer ekstreme retninger på den politiske høyresiden enn partiet offisielt står for, hevdes det. Det er flott at mer moderate krefter i partiet forsøker å tøyle disse, samtidig er det beklagelig at partiet ikke finner det opportunt å ta et oppgjør med dem. Når skal Fremskrittspartiet lære av at de til stadighet tiltrekker seg ekstremister, som også til dels er av det voldelige slaget? Igjen sutrer NDLs leder over at de møter motbør i massemedia noen av alle de gangene de slipper til. Hvilket i praksis vil si når og hvor de ønsker å publisere sine meninger.

En usmakelig avslutning

Artikkelen til NDLs leder slutter på denne måten:

I England sitter Tommy Robinson fortsatt fengslet for å ha holdt en tale på en demonstrasjon i en muslimsk bydel av London. Hva kan man si når personer blir politiske fanger i Europa for å kritisere en politisk ideologi fra Midtøsten?

Er det slik i dagens Norge at så lenge man kaller seg ”antirasist”, da kan man gjøre akkurat som man ønsker..?
Enten det er snakk om vold, trusler, samfunnsopprør eller annen usmakelig oppførsel?

Alte fortsetter å blande sammen likt og ulikt for å forsøke å fremstå som en forfulgt uskyldighet. Nevnte Robinson har brutt engelsk lov ved å oppfordre til ulovlige demonstrasjoner og aksjoner mot muslimer og andre innvandrere. Derfor har han havnet i fengsel som en hver annen lovbryter. I den voldelige bevegelsen han tilhører, blir dette selvfølgelig fremstilt som et politisk overgrep. Det er ikke bare mulimske ekstremister som er glade i å se på seg selv som martyrer.

Det virker som lederen for den ekstreme bevegelsen NDL tror at andre slipper unna med aktiviteter de selv vil ha monopol på, som ”vold, trusler, samfunnsopprør eller annen usmakelig oppførsel”. Det er nettopp slike aktiviteter vår tids høyreekstreme aktivistmiljøer er kjent for.

Hovedgrunnen til at innsendt materiale til ulike publikasjoner ikke blir publisert, er at kvaliteten er for dårlig. Redaksjonen i Utrop har denne gangen sett bort fra vanlige kvalitetskrav, trolig i redsel for å bli beskyldt for sensur. Det er mulig å sende et innlegg i retur til forfatteren med oppfordring om å bearbeide innlegget for å heve kvaliteten og saklighetsnivået på det og dermed gjøre det mer lesverdig.