Kommentar til Anders Hegers artikkel «Den uakseptable fortellingen» i Dagsavisen 8. okotber 2011.

I vår tid dukker det fra tid til annen opp debatter om hvem som var verst av det forrige århundres massemordere. Var det Hitler, Stalin eller Mao? Når antall offer kommer opp i millioner, blir det likegyldig hvem som var «verst». Massemord er massemord og mishandling er mishandling.

I denne makabre debatten pleier man å glemme (?) massedrapene som ble begått av ulike europeiske kolonialistiske makter. Likeledes tar man ikke den rasistiske ideologien som ledsaget europeernes herjinger i andre verdensdeler, alvorlig nok.

Man regner med at rundt ti millioner kongolesere ble drept av belgierne under kong Leopold II. I tillegg ble et stort antall lemlestet og utsatt for grusom tortur. Ulike kunstnere har latt sine inntrykk av livet i Belgisk Kongo komme til uttrykk. Blant annet i form av tegneserien om Tintin.

I konsentrasjonsleirene i Hitlers Tyskland ble elleve millioner drept, en million flere enn i Kongo. Av disse var et sted mellom 500 000 og 1,5 millioner sigøynere og seks millioner var jøder.

Den største forskjellen mellom det som skjedde i Leopolds Kongo og i Hitlers Tyskland er at Kongo ligger i Afrika og Tyskland i Europa. Nazistenes ofre var lyse i huden, de belgiske kolonistenes ofre var mørke i huden. Det uvanlige med Hitlers grusomheter var at de foregikk i Europa og var rettet mot europeiske borgere.

«Det vil være meningsløst på grensen til det latterlige å forby et åtti år gammelt tegneseriehefte. Når saken først er reist, kan det likevel ikke benektes at skriftstykket er rasistisk. Valget blir altså enten å gå mot loven eller gå mot historien – og kunsten.» I følge Anders Heger.

Ville han brukt de samme argumentene om et tilsvarende underholdende og rasistisk tegneseriehefte om Hitlers ofre? Ville man bagatelisert hån mot de europeiske ofrene for den rasistiske volden – om den tok seg kunstneriske uttrykk?

I kampen mot rasismen kommer vi neppe noen vei om vi ikke legger vesentlig vekt på historiske hendelser og erfaringer. Derfor er saken mot gjenutgivelsen av det rasistiske Tintin-heftet både viktig og riktig. Kanskje vil belgierne (og andre europeere) ved det bli inspirert til å ta et oppgjør med kong Leopold II og sin kolonialistiske fortid, slik tyskerne har tatt et oppgjør med Hitler og nazismen.