Å være norsk prinsesse kan åpenbart være et konkurransefortrinn på det økonomiske markedet. Etter teorien skal ingen ha konkurransefortrinn i et liberalkapitalistisk samfunn i kampen for å grafse til seg mest mulig penger. Vi skal alle ha de samme mulighetene, det er våre egne talenter og innsats alene som skal avgjøre vår grad av (økonomisk) suksess. Prinsesse Märtha Louise fru Behn sitt første fremstøt for å utnytte sin prinsessetittel for å få et urimelig konkurransefortrinn, var da hun lanserte seg selv som hele Norges eventyrprinsesse og slo seg frem som høytleser av eventyr og som redaktør av eventyrbøker.

 

Engler er uproblematiske

I de senere år har hun satset på markedet for religiøs humbug og har blitt ledende innenfor englologi. Hun jobber for å skape et marked for sin nisje innen alternativmarkedet. Dette er i utgangspunktet problematisk da deler av hennes lære har gått på tvers av ortodoks luthersk lære. Riktig galt holdt det på å gå da hun antydet å ha evnen til å snakke med døde. Gjenferd er mulig innenfor en katolsk ramme, men ikke innen en luthersk. For lutheranere er det i prinsippet slik at når du er død, så er du død. Da er du ingen steder fordi det ikke finnes noen steder mellom himmel og jord etter korrekt luthersk lære. Du vil fortsette å være død helt til du blir vekket på dommens dag, da Gud skal dømme levende og døde. Dette er imidlertid ikke til hinder for at lutheranere kan ha opplevelser av å se sine kjære døde, men da er det bare et narrespill de opplever. Da sier læren at det er Satan som driver sitt renkespill med dem som opplever hildringene og prøver å nå dem via deres lengsel etter de avdøde. Troen på Satan er fortsatt delvis i tråd med den norske statskirkens lære.

Når det gjelder engler, så er det fantasifigurer som faller innenfor den lutherske lære. Prinsesse Märtha Louise fru Behn kritiseres i prinsippet ikke for å tro på engler, men for å tjene penger på andres tro på overnaturlige fantasivesener. Hun kritiseres pussig nok for å agere innenfor rammene av den liberalkapitalistiske moral, den moral vi ’alle’ abonnerer på.

Kapitalismens moral er svindel

Dette er mer enn pussig; hun kritiseres for å tjene penger på å skape et behov for en vare som folk i utgangspunktet ikke følte noe behov for. Kanskje på tide å stikke fingeren i jorda? Vi lever i et kapitalistisk samfunn. Kapitalismens drivkraft er hele tiden å tilfredsstille ekte eller fiktive behov, både behov forbrukerne allerede mener å ha, og slike som de ennå ikke har blitt manipulert til å tro de har. Markedsføring har blant annet til hensikt å skape nye behov.

Prinsesse Märtha Louise fru Behn tjener penger ved å selge unødvendige produkter, skrot. Kapitalismens fremste credo er å selge både nødvendige og unødvendige produkter av dårlig kvalitet, skrot. Om det er slik at engleeksperten kan hevdes å handle umoralsk, så er kapitalismen i seg selv umoralsk.

Forbrukerne kjøper store mengder dårlige klær, elektronikk, leker, maskiner og andre produkter med innebygde feil, designet til å gå i stykker etter kort tid. Å lage varer av kvalitet av jordas begrensede ressurser, som ville være det forsvarlige og etisk korrekte å gjøre, står kapitalismens moral fjernt. Kapitalisme, ditt navn er svindel! Som forbrukere blir vi systematisk lurt, de fleste av oss trives utmerket med det. Om vi blir lurt til å tro på engler eller til å tro at den nye datamaskinen vi kjøper vil fungere godt i mer enn ett år, kommer ut på ett.

Ureale konkurransefortrinn

Etter liberalkapitalistisk ideologi skal vi alle konkurrere om penger, makt og berømmelse med det samme utgangspunktet. Ingen skal hjelpes frem av en gunstig arv, slik det var da man måtte være adelig for å lykkes i samfunnet. Ideologi er en ting, realiteter er noe annet. Det er bare i begrenset grad våre meritter og talenter som bestemmer hvor stor andel av samfunnets ressurser vi klarer å erobre. Meritokratiet er en illusjon; vi lever i et samfunn der nye former for adelskap gjør seg gjeldende. Det er mildt sagt noe lettere å gjøre suksess i næringslivet om man starter i konkurransen med en arv på noen hundre millioner kroner – eller et par milliarder. Det er betydelig enklere å gjøre akademisk karriere om man vokser opp i et akademisk miljø, og kjenner de akademiske kodene for språk og atferd, enn om man ikke gjør det. Utdannelsessystemet er nå en gang konstruert for å hjelpe frem dem som behersker den akademiske  språkkoden best, i Norge som i andre land. Å være barn av politiske dyr gjør det greiere å slå seg frem i politikkens ’biotop’.

I Norge har vi lite igjen av det tradisjonelle adelskapet, men vi har mer enn nok av nytt adelskap, av arv av privilegier. Prinsesse Märtha Louise fru Behn bruker sin prinsessetittel til å skaffe seg et konkurransefortrinn. Som republikaner burde jeg være opprørt, men mitt republikanske engasjement er prinsipielt, ikke emosjonelt. Hennes utnyttelse av sitt fremste konkurransefortrinn, prinsessetittelen, er ikke mer opprørende enn andre former for utnyttelse av ’adelige’ fordeler.

Samfunnets struktur

Vårt kapitalistiske samfunn er strukturert slik at rike blir rikere, om de ikke er aktivt udugelige i sitt forehavende, fattige forblir som regel fattige. De priviligerte har ikke bare tilgang til store materielle goder av privat karakter, de har også god tilgang til offentlig finansiert velstand.

Gjennom hele historien har samfunn vært strukturert slik at noen har fått fordeler, andre ikke. Bare når samfunn har kollapset har det i korte perioder oppstått lokale tilløp til virkelig egalitære samfunn. Fra nyere tid har vi eksempler fra Ukraina 1918-1921, der lokalsamfunn med en høy grad av likhet oppsto i kjølvannet av den anarkistiske frigjøringsbevegelsen i landet og enkelte lokalsamfunn under den spanske borgerkrigen som ble organisert anarkistisk. Ingen av fenomenene varte ved. Det er vel som det heter: Vi kan alle være enige om at anarkismen er en hyggelig idé, men de fleste av oss har forstått at den ikke lar seg realisere. I det minste ikke som et samfunnsprosjekt av noe varighet. Andre prosjekt, som har hevdet å være likhetsskapende, som Sovjetunionen og Kina under Mao og hans etterfølgere, har ikke vært annet enn etableringen av nye adelskap og blodig undertrykking av den arbeidende befolkningen.

Republikanere må avvise alle former for adelskap

En republikansk overbevisning bør føre med seg et antikapitalistisk engasjement, til tross for at det per i dag ikke finnes noe troverdig alternativ til kapitalismen. Det blir for dumt bare å gå i mot de adelige privilegiene til kun en av landets familier og ikke vende seg mot alle former for de facto adelskap som er forbundet med den reelt eksisterende kapitalismen.

Prinsesse Märtha Louise fru Behns virksomhet er ikke oppsiktsvekkende sett i forhold til de strukturelle rammene det liberalkapitalistiske samfunnet setter og den (mangel på) moral det bygger på. Det kan virke lattervekkede og sjokkerende når en englolog avviker for mye fra tradisjonell folketro, som å beskrive engler som går kledd som Zorro, selvfølgelig bør hun holde seg til de etablerte forestillingene om englenes utseende, en forestilling med dype røtter i ’kristen kultur’, som går tilbake til den egyptiske gudeskikkelsen Osiris, men som produkt betraktet er hennes englologi ikke mer problematisk enn et hvilket som helst annet unødvendig kapitalistisk produkt av elendig kvalitet.

Etter kristen lære har engler øyeblikkelig intelligens, de har den innsikt Gud til en hver tid utstyrer dem med. Det betyr at de ikke er utstyrt med menneskets bearbeidende intelligens, englene kan ikke tenke.

For all del, engler eksisterer ikke. Ikke i den form som engleskolens ledere forestiller seg, men de to englologene er jo selv rene inkarnasjoner av engler.

Advertisements