Det følgende er en kommentar til en debatt på nyemeninger.no.

Øystein Hansen har helt rett i at jeg mener at ”det jødiske folk” som en enhetlig, homogen etnisk gruppe ikke eksisterer. Hvordan han klarer å få europeere, etiopiere og folk med bakgrunn fra Nord-Afrika og Midtøsten til å bli en ensartet gruppe mennesker, en slags ”rase”, forblir meg en gåte. Er han blind? Ser han virkelig ikke forskjell på dem? Det nevnte sitatet fra Bibelen viser nettopp dette poenget, jødedommen er en religion som har funnet gjenklang blant mange nasjoner og grupper av folk.

Mye av elendigheten som har rammet jøder de siste århundrene, har sin bakgrunn i teorier om at det å være jøde er å tilhøre en spesiell ”rase”. I vår tid er den mest heslige rasismen heldigvis på tilbakegang, selv om den har en lei tendens til å dukke opp i fordekte former, da gjerne rettet mot religiøs tilknytning. Noe vi i disse dager har fått en ubehagelig påminnelse om.

At jøder har vært og er en forfulgt gruppe er det ingen tvil om. For å skaffe hold til sin argumentasjon er det ikke oppsiktsvekkende at Hansen later som om det er det denne debatten handler om. Det står ham selvfølgelig fritt å vri det til det, men saklig er det ikke.

I mesteparten av det kristne Europas historie har jøder blitt diskriminert fordi de er jøder, fordi de ikke er kristne. Har et menneske konvertert fra jødedommen til kristendommen har diskrimineringen for det meste forsvunnet. Det har primært vært religionen de kristne har villet til livs. Raseteoriene er for det meste av nyere dato.

Den ”iboende” lengselen alle jøder har etter å komme ”hjem” til Jerusalem, som Hansen beskriver, eksisterer ikke. Å hevde at alle innenfor en gruppe mener noe bestemt, eller er slik og slik, er alltid galt. I slike påstander ligger det ofte en kime til rasisme, om det ikke er uttrykk for en åpen rasisme. Hva tenker Hansen på når han skriver om ”iboende lengsel” og ”blodets bånd”? Kan det være noe annet enn en ny variant av gamle rasistiske teorier? Neppe. Det er et paradoks at han tror seg å forsvare jøder ved å opprettholde og viderebringe raseteorier.

I følge teorier fra 1800-tallet finnes det noen folkeslag som kalles semitter. De skal ha hatt sitt utspring fra et område syd på den arabiske halvøya. I følge teorien kjennetegnes de i dag ved at de snakker semittiske språk. Disse språkene er hebraisk, arameisk og arabisk. Å diskriminere folk som snakker disse språkene, kalles antisemittisme. Har man fordommer mot jøder, arameere eller arabere, så kan man kalles antisemitt. Føler du deg truffet, Hansen?

Hansens påstand om at jøder ikke driver misjonsvirksomhet, er direkte anakronistisk. Det er riktig at retninger innen dagens jødedom er motstandere av konvertitter til jødedommen, men det gjelder ikke alle liberale og sekulære jøder. I tidligere tider har jødedommen ikke bare vært misjonerende. Jødiske misjonærer har vært dyktige og fremgangsrike. Da de tidlige kristne, som fortsatt regnet seg som jøder i religiøs forstand, startet sin virksomhet, gjorde de det i skarp konkurranse med andre jødiske misjonærer.

Mitt anliggende er først og fremst å påtale den vedvarende hetsen mot palestinerne som Hansen og andre står for. I forhold til palestinerne er det åpenbart ikke bare å nekte dem en egen stat, eller fulle statsborgerlige rettigheter i Israel, som er målet, målet er å nekte dem å eksistere overhodet.

Løsningen på israelernes og palestinernes problemer i dag, slik jeg ser det, er at israelere og palestinere finner sammen i fred og fordragelighet i ett land med de samme demokratiske og humanistiske rettighetene, i en gjensidig anerkjennelse av hverandres menneskeverd.