Tre kommentarer til noen absurde kommentarer til Eivind Rindals utmerkete innlegg «En tilregnelig ekstremist» på nye meninger.no.

Kommentar 1:

Takk til Eivind Rindal! Du har skrevet et godt og tankevekkende innlegg.

Nettdebattene som har blusset opp i det siste indikerer at terroristen ikke står helt alene. Det norske demokratiet er truet av flere med den samme forvirrede virkelighetsoppfattelsen, folk som på direkte eller indirekte vis gir sin støtte til de verste ugjerninger, folk som søker å forsimple en hver demokratisk debatt med vettløst babbel.

Uansett politisk og religiøst ståsted, moderate mennesker må møte ekstremisme ved besluttsomt å kjempe for demokratiets bevarelse. Demokrati er ingen selvfølgelighet. Også det norske demokratiet må forsvares. Hver dag!

Kommentar 2:

Det er en makaber mangel på logikk i Heidi Staksets tankeverden slik den kommer til uttrykk i hennes 1674 kommentarer produsert på kort tid og publisert på nye meninger.no. Fordi Norge har deltatt i kriger i flere land de siste tiårene og kjøper store mengder krigsmateriell, ser hun ut til å mene at terroristens terror er forståelig, om jeg forstår henne rett.

Det er ikke bare uproblematisk å ta avstand fra Norges krigsengasjement i forbindelse med krigene i Irak, Syria og Afghanistan og samtidig fordømme vold og voldsromantikk fra nykonservative ekstremister, det er nødvendig.

Om oss nordmenn skriver hun: «De vil ikke vite, men benekter sannheten.» Om vi ikke kjenner sannheten, kan vi ikke benekte den. Vi kan ikke både være uvitende om noe og samtidig benekte det vi ikke vet. Å benekte noe krever kunnskaper om det man benekter. Så hva er det Skaset – kjenner vi sannheten og benekter den, eller kjenner vi ikke sannheten og er dermed ute av stand til å benekte den? Kjenner Skaset den store Sannheten om oss og om verden?

Hun skriver at demokratiets kjerne er vold. Det virker som hun er motstander både av demokrati og av vold, i det minste av vold som kan knyttes til demokratiet. Ønsker hun å innføre et slags fredelig diktatur i Norge? Mener hun at fred bare kan oppnås gjennom diktatur? Har hun i så fall belegg for å hevde at det er en nødvendig sammenheng mellom fred og diktatur? Diktaturets fred er gravplassfreden.

Å forsøple nettdebatter ved å produsere tusenvis av absurde og forvirrede innlegg er ikke å vise respekt for ytringsfriheten, det er å undergrave den.

Kommentar 3:

Så er vi tilbake til den tradisjonelle sutringen over den påståtte mangelen på å slippe til i norske medier fra høyreekstremistenes side. Teorristen bruker som delbegrunnelse for sin terror at Fremskrittspartiet, partiet han var medlem av i ti år og har hentet mye av sin virkelighetsforståelse fra, systematisk har blitt forfordelt av den norske pressen, i følge ham selv.

Det er helt riktig at Fremskrittspartiet i alle år, jamfør Carl I. Hagens retorikk om ARK og lignende, har påstått seg å bli utestengt fra pressen og å bli forfulgt av den samme. Sannheten er den stikk motsatte. Som leder av Fremskrittspartiet var Hagen i år etter år den politiker som nest hyppigst figurerte i media, bare slått av den til en hver tid sittende statsminister i landet. At statsministeren får mest omtale, skulle bare mangle. Han er tross alt statslederen i landet.

Hagen kunne trygt dra på sine lange ferieturer til Spania i trygg forvissning om fortsatt å kunne sette dagsorden for den politiske debatten hjemme i Norge. Norske journalister passet på å ta kontakt med ham hver gang det dukket opp noe han kunne tenkes å ville kommentere. Påstandene om å bli sensurert var løgn fra ende til annen. At løgn kan føre til faenskap har vi nå sett.

De ekstreme nykonservative snikislamiseringsteoretikerne bruker samme taktikk som Hagen i stor utstrekning. De påstår at de blir sensurert, mens sannheten er den stikk motsatte. En del av deres synspunkter markedsføres etter hvert også av mer moderate høyrefolk, som på sitt vis bidrar til mytedannelsen rundt islam i Norge.

Høyreesktremistene slipper til i de fleste fora uavhengig av kvaliteten på det de skriver, som for eksempel i Utrop der lederen for renegatorganisasjonen Norwegian Defence League, som er en underavdelig av English Defence League, som igjen blir finansiert av amerikanske høyreekstremister, fikk breie seg med kvalifisert sprøyt for noen måneder siden. Andre ekstremister har nærmest klippekort til ulike nyhetssendinger, også i NRK. Media har blitt så redde for høyreekstremistenes løgnaktige påstander om å bli sensurert, at de tydeligvis har lagt et hvert kvalitetskrav til side og gir dem uproporsjonerlig stor plass i spaltene og i eteren.

Ja, Magnar Husby, jeg er en smule systemtro. Jeg tror på demokratiet som system. At jeg finner at det norske demokratiet har sine mangler, gjør ikke at jeg vender meg mot det, jeg vil virke for å gjøre systemet enda mer demokratisk. Samtidig har jeg lite til overs for den naive troen på å slippe ”trollet” frem i lyset i håp om at det da vil moderere seg. Det blir bare å heie frem høyreekstremistene i offentligheten og å la dem overflomme media med sine løgner til fortrengsel for andres synspunkter. Også et demokrati må ha sine grenser. Grensene går der demokratiets overlevelse blir truet.

Jeg tar til etterretning at Stakset og Husby uttrykker sympati for terroristens holdninger. Det er trist at folk har en forskrudd virkelighetsoppfatning, men det er lov å mangle kontakt med virkeligheten.