Carl I Hagen hevder at han var klarsynt på 1980-tallet og advarte mot radikal islam og at andre politikere burde hørt på ham. Jeg forstår hvordan han har det. Om han virkelig tror at han har rett i sin påstand, så må han være frustrert nå.

Det var en del av oss som advarte mot Fremskrittspartiet allerede på 1980-tallet fordi vi så hvordan partiet fungerte som utklekkingsanstalt for høyreekstremister. Og vi fikk rett, gang på gang. I fjor sommer fikk vi forferdelig rett. Det var få som hørte på oss. Det er sikkert ikke bare jeg som føler en betydelig frustrasjon i dag.

På 1980-tallet hadde vi et politi som var blindt på det høyre øyet. Det har vi fortsatt. Når høyreekstremister truer folk på livet på åpne nettfora, så defineres foraene som en privatsfære og de blir i høyden tatt inn til høflig avhør. Når radikale muslimer truer folk på livet på åpne nettfora, blir de arrestert av politiet og fengslet. Denne vedvarende monomane enøydheten fra politiets side er ikke bare frustrerende, den er skremmende. Alle potensielle terrorister burde være gjenstand for politiets oppmerksomhet.

I dag er Fremskrittspartiet på offensiven fordi Arbeiderpartiet ikke gjorde sitt til for å forebygge for å forhindre terrorangrep i Norge. Partiet har frekkhetens nådegave. Om Fremskrittspartiet selv ønsker å gjøre en innsats for å forebygge terror i Norge, bør de legge ned partiet. Det ville vært et konstruktivt bidrag til det norske demokratiet og øke sikkerheten for den jevne borger i det norske samfunnet.

Og om overvåkningspolitiet snart fjerner sjørøverlappen det har foran det høyre øyet, så ville vi muligens kunne tro på økt sikkerhet mot terror i landet.