«Jeg aksepterer ikke premisset om at den som har, er forpliktet til å dele med den som ikke har.» Dette uttalte Stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet, Christian Tybring-Gjedde, etter å ha sett Margareth Olins film «De andre», nylig.

Jeg aksepterer ikke premisset om at den som ikke har, er forpliktet til å akseptere eiendomsretten til den som gjennom å utnytte samfunnets forfordelende strukturer og ved sin egen grådighet, uhederlighet og hensynsløshet, har tilranet seg store deler av produktet av verdiskapningen i et samfunn.

Jeg aksepterer ikke premisset om at den som ikke har, har noen grunn til å klage over sin fattigdom, så lenge vedkommende aksepterer at samfunnet er strukturert, og i stadig sterkere grad struktureres, slik at den rike lett kan berike seg enda mer, mens den fattige synker stadig dypere ned i fattigdom.

Det første avsnittet, den første tesen ovenfor, tesen til Tybring-Gjedde, er en liberalistisk tese. De to neste tesene er uttrykk for politisk egoisme. Den siste tesen er også en beskrivelse av den økonomiske «krisen» i Europa og i USA i dag.

Det har ikke vært noen økonomisk krise i Europa og USA i de senere årene. Det er heller ikke noen økonomisk krise i Den vestlige verden i dag. Derimot har det pågått en bevisst og vedvarende omstrukturering av økonomien og samfunnet, slik at enda mer av verdens rikdommer havner i lommene til verdens rikeste – og stadig mindre av verdiskapningen havner hos resten av befolkningen. Resultatet er en omfattende sosial krise. Denne krisen har liberalismen ingen ønsker om å løse. Den sosiale krisen er liberalismens mål. Liberalismens mål er samfunnets oppløsning.

Det liberalistene ikke forstår, er at evnen til å dele med dem som ikke har, er mulighetsbetingelsen for at de privilegerte skal kunne beholde sine formuer og privilegier også i fremtiden.

Advertisements