Alt som var i byen, både menn og kvinner, unge og gamle, storfe, småfe og esler, slo de med bann og hogg ned med sverd. (Josva 6,21)

I Dagsavisen 15. november bringer avisen nyhetene om den seneste utviklingen i konflikten mellom Israel og Gaza. Selv om utviklingen og eskaleringen i lengre tid har vært forberedt av regimet i Israel, later man nok en gang som om det hele er en stor overraskelse, hvilket ikke er en overraskelse.

Avisen formidler Norges utenriksminister Espen Barth Eides (Ap) uro over situasjonen. Avisen skriver: «Han sier rakettangrepene mot Israel er «klart uakseptable» og at Israel har rett til å forsvare seg. Samtidig understreker han at mottiltak må være proporsjonale og skille mellom stridende og ikke-stridende.» Så langt har fem palestinere blitt drept for hver israeler i denne omgangen, det betyr, etter tradisjonen i språkbruken om konflikten mellom regimene i Israel og på Gaza, at så langt er proporsjonene greie.

Tro om vi noen gang vil kunne lese nøyaktig de samme setningene i en norsk avis, bare med et enkelt ombytte av noen ord: «Norges utenriksminister sier angrepene med raketter og bombefly mot Palestina er «klart uakseptable» og at Palestina har rett til å forsvare seg. Samtidig understreker han at mottiltak må være proporsjonale og skille mellom stridende og ikke-stridende.»

16. november skriver Dagsavisen på lederplass: «Israel har rett til å forsvare seg mot rakettangrep fra Gaza.» Det motsatte gjelder som vanlig ikke; avisen skriver ikke: «Palestina har rett til å forsvare seg mot massive og målrettede angrep med raketter og bombefly fra Israel.»

Avisen gjør et halvhjertet forsøk på å være balansert når den underdriver ved å skrive: «At situasjonen er blitt slik den er, har Israel en stor del av skylden for.» «Situasjonen» er den at den israelske staten stadig okkuperer mer og mer av palestinsk land, og slik Taliban og Al-Qaida ble skapt i Afghanistan av regimene i USA, Saudi-Arabia og Pakistan, for å svekke landets (tidligere) sovjetstøttede regime, så har Hamas blitt skapt av regimene i USA og Israel som et tiltak for å svekke Fatah. Begge strategiene viste seg å bli vellykkede, men begge førte til dyrekjøpte pyrrhosseire.

Vel, regimet på Gaza anerkjenner ikke Israels rett til å eksistere. Regimet i Israel anerkjenner ikke Palestinas rett til å eksistere, ei heller det palestinske folket sin rett til å eksistere, eller palestineres rett til å leve anstendige liv.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu uttaler at palestinske terrorister er krigsforbrytere fordi de ikke bryr seg om rakettene de skyter ut treffer sivile. Rakettene og bombene israelerne bruker skal derimot være hensynsfullt målrettede. Når sivile palestinere blir drept i israelske angrep, så skjer det ikke ved uhell.

Det gis bare en varig løsning på konflikten og det er en stat løsningen. Israelere og palestinere må leve i fred med hverandre, på samme område, i samme land, med samme rettigheter, som to broderfolk med det samme semittiske opphavet.

Som forsvarsminister gjorde Eide seg bemerket da han oppdaget at mennesker blir drept når det er krig. Denne innsikten delte han raust med oss andre. Det ser ut til at han som utenriksminister også har mye å bidra med for å gi oss «god» og «balansert» informasjon.

Advertisements