Romjulsfreden hadde senket seg over dalen. Solen fikk det til å glitre over snøkledde jorder. Et og annet vindpust fikk snøkorn til å virvle frydefullt i luften. Nittedal kirke så i seg selv ut som en juledekorasjon hentet rett ut av en glasskule med vann og plastsnø, der den som vanlig lå på bakketoppen på den andre siden av Nitelva.

”Skal vi lese om snekker Andersen og julenissen,” spurte jeg og trakk frem boken. Den lå alltid lett tilgjengelig i jula.

”Nei, Batman,” svarte han og viftet med et gammelt blad med ikke mindre enn to batmenn på forsiden. Det var et av dem vi sist sommer hadde kommet over i en bruktbutikk for blader i Hønefoss. Det sto Lynvingen på forsiden.

”Visste du at Batman het Lynvingen i Norge da jeg var barn?”

”Ja, det sier du hver gang vi leser om Batman. Batman heter vel det samme uansett hvilket land han er i,” sukket han med oppgitt stemme og ristet på hodet over hvor dumme man kunne være i gamledager. Jeg kremtet og gjorde meg klar til å lese.

”Julenissen var en dame han… hun,” sa han plutselig og så utfordrende på meg. ”Jeg så det var en dame bak masken.” Han tenkte seg om litt før han fortsatte.

”Kanskje det er med julenissen som med Batman. Det finnes bare en ekte Batman.” Stemmen hans var bestemt. Han ble stille en stund.

”Nei, det finnes ingen julenisse, men Batman finnes!”

Julenissemysteriet hadde funnet sin løsning, men nye mysterier gjensto.

Advertisements