Djevelen ligger i detaljene, så også i politisk retorikk. I en NTB-melding, gjengitt i Dagsavisen 7. desember 2012, siteres Israels statsminister Benjamin Netanyahus siste kommentar knyttet til palestinernes bestrebelser for å bli behandlet med den respekt som tilkommer et hvert menneske eller gruppe av mennesker, å bli behandlet i tråd med de rettighetene de fleste av oss mener er forbundet med det å være menneske. En liten forskyvning i retorikken hans, ville kunne gjort utsagnet hans mer spiselig, men ikke akseptabelt som begrunnelse for Israels okkupasjon av ulike landområder. Slik det står å lese i Dagsavisen, er formuleringen hans ikke annet enn tradisjonell rasisme, den typen som vi gjerne forbinder med antisemittisme. Rasismen hans rettes paradoksalt nok mot tilhengerne av hans egen religion, religionen jødedommen. Følgende utsagn tillegges, i artikkelen, lederen for regimet i Israel.

Folk trodde på de utroligste ting om jødene, og noen synes å tro det samme om den jødiske staten. Hva er vår store forbrytelse? Vi bygger i områder som kommer til å forbli israelske i den endelige fredsavtalen. Det er land der det jødiske folk har funnes i nesten 4.000 år, sa han.

I vendingen «det jødiske folk» ligger problemet begravet. Forestillingen om at jødedommens tilhengere, i motsetning til tilhengere av en hver annen religion, utgjør ett folk, en etnisk gruppe, er grunnleggende rasistisk. Like lite som det finnes et homogent kristent «folk», eller et homogent muslimsk «folk», eksisterer det heller ikke noe homogent jødisk «folk». Det finnes bare sammensatte grupper av tilhengere av ulike religioner.

Det er ingen grunn til å bryte noen moderne tabuer ved å gi eksempler på andre statsledere som, med forferdelig resultat, har hevdet at det å være troende jøde er det samme som å tilhøre en homogen etnisk gruppe, en «rase», med karakteristiske særkjennetegn. Vi vet at slike forestillinger forutsigelig fører forferdelig galt av sted. Det er å beklage at Netanyahu har lært lite eller intet av historien.

Det er trist at statsminister Benjamin Netanyahu finner det opportunt å bygge opp om rasistiske fordommer mot utøverne av jødedommen, bare for et kortsiktig politisk ønske om å fremme Israels okkupasjon av de få gjenværende palestinske områdene. En mer korrekt formulering i denne sammenhengen, ville vært: «Det er land der det har bodd utøvere av religionen jødedommen i mer enn to tusen år.» Det at noen har bodd et sted i fjern fortid, er ikke et overbevisende argument for at deres antatte etterkommere har noen rett til det samme området, uavhengig av om man begrunner dette med etnisk slektskap eller en lignende religiøs tilhørighet. Man kunne forsøke den samme logikken på Tyrkia. «I Tyrkia har det bodd kristne i nesten to tusen år, derfor tilhører landet «det kristne folk».» Og det høres ikke helt logisk ut; det høres djevelsk galt ut.

Om man så mener seg å kunne henvise til å ha et religiøst skrift der det står at den guddommen man tilber, har gitt et bestemt landområde til utøverne av en bestemt religion, fortrinnsvis ens egen, så burde heller ikke det være et gyldig argument i vår tid. Netanyahu tror tydeligvis «på de utroligste ting om jødene» og får seg også til å si lite trolige ting.

Advertisements