Det nærmer seg jul med stormskritt, den mørke tiden på året, som er tiden for å fortelle rare fortellinger som ikke står i Bibelen. 

I Varingen, lokalavis for Nittedal, sin utgave 21. desember 2012, har en av bygdas prester, Kjell Asgeir Skartseterhagen, en julebetraktning om jula og den slags, som prester av en eller annen grunn gjerne har på denne tiden av året. Det er ikke noe oppsiktsvekkende i det. Det er det vi har prester til. Likevel gir artikkelen hans, med overskriften «Et uoverskuelig pilegrimstog mot en inSTALLert Gud!», grunn til undring og bekymring. Han skriver at det «er umulig å bevise at Gud ble født i en stall», det er visstnok et trosspørsmål. En hver kan velge å tro om den aktuelle guden ble født i en stall, eller, eventuelt, i en helt annen type bygning. Man skulle tro at prester i den norske halvstatlige kirken er forpliktet til å holde seg til kristendommens lære; det finnes som kjent ingen Gud i kristendommen som er født i en stall.

For å være kristen må man tro at mennesket Jesus ikke bare var nettopp det, et menneske, men også er Gud. I Bibelen, som er kristendommens viktigste hellige skrift, finner vi to fortellinger om Jesu fødsel, som også kan forstås som Guds fødsel, fordi de to er den samme, men likevel to forskjellige. Disse to fortellingene kalles gjerne for juleevangelier. Tradisjonelt dikter man gjerne de to fortellingene sammen, og dermed skaper man en helt annen, en tredje, fortelling. I denne prosessen dukker det, underlig nok, tradisjonelt, opp en stall, fra ingen steder, i fortellingen.

Den ene fortellingen om Jesu fødsel finner vi i boken Lukas. Der står det: «Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem.» Og: «Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.»» Det nevnes en krybbe i fortellingen, men ikke ett ord om noen stall.

Den andre fortellingen finner vi i boken Matteus: «De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra.» Her hører vi intet om verken stall eller krybbe, men ganske enkelt om et hus. Om vi skal tro at de to fortellingene har noe som helst med hverandre å gjøre, må vel det bety at krybben sto i et hus.

Av dette må vi konkludere at den aktuelle presten må skrive om en annen gud enn den kristne guden Gud, også kjent som Den hellige treenighet, der Jesus er en del av Treenigheten, og er dermed Gud, som er hans far, men hvilken Gud presten skriver om, og som ble født i en stall, må forbli et mysterium inntil videre.

Det går rykter om at det finnes en religion der en nyfødt gud fikk besøk av tre hellige konger. Kanskje det er den guden presten tenker på? Menneskeguden Jesus fikk jo bare besøk av «noen vismenn fra Østen» som var stjernetydere. De var trolig zoroasterprester som hadde med seg tre kostbare gaver til gudebarnet.

Eller kanskje har man begynt å dikte så mye rart rundt Bibelens historier, at de ikke lenger er til å kjenne igjen? I så fall nærmer denne fantasifulle diktningen seg blasfemi. Og det er kanskje like greit?