For mer enn 2400 år siden levde det en mann i Athen ved navn Sokrates. Han ble senere en kjent og kjær figur i filosofen Platons litterære univers, så kjent ble han som litterær figur at mennesket Sokrates nok ble noe borte bak fiksjonens utgave av ham. Hva han selv kan ha sagt og hva Platon la i hans munn, er noe av det de lærde i dag strides om. Dem om det.

Et av de fenomenene Sokrates skal ha uttalt seg om, var sin tids ungdom. Denne ungdommen holdt ikke mål, om man målte dem opp mot foreldregenerasjonen, skal vi tro Sokrates – eller Platon. Ungdommen representerte et rystende forfall. Etter alt å dømme var denne generasjonen av ungdommer neppe den første som de eldre ristet på hodet av. Denne hoderistingen ble en vedvarende tradisjon i århundrene som fulgte; den nye generasjonen har alltid representert et forfall i forhold til den foregående. Slik har det vært gjennom tusener av år. Helt til nå.

Dagens tenåringer representerer en opptur på alle måter. De utøver mindre vold og annen kriminalitet, de drikker mindre, de bruker mindre narkotika, de er mer hardt arbeidende, og de er mer omsorgsfulle og vennlige, enn noen tidligere generasjoner. Det er nesten så man har vanskelig for å tro det, men statistikken taler sitt tydelige språk. De unge er bedre enn samtlige generasjoner av sine forfedre og -mødre. Hva årsaken kan være til dette, er det mange som har spekulert på.

Det har blitt påpekt at den positive påvirkningen fra innvandrerungdom har redusert bruken av rusmidler blant unge, og dermed, som en naturlig bieffekt av dette, også har medført mindre kriminalitet. Dette er sikkert en del av forklaringen, men neppe den viktigste.

Dagens unge kalles gjerne for curling-barna, de har fått feid banen av foreldre som er svært tilstedeværende i deres liv. Foreldrene er der for dem, tett på. Resultatet ser vi nå; en generasjon enestående ungdommer! Likevel har en og annen røst reist seg kritisk mot curling-foreldrene. Det er det ingen grunn til. Deres suksess taler for seg selv.

Til tross for at curling-foreldrene er siste skudd på det vedvarende forfallet fra antikken og frem til i dag; vi er en suksess og har all grunn til å gratulere hverandre og våre barn med et strålende resultat. Og resultatet, det er dagens fantastiske tenåringer med god oppførsel, gode evner og gode verdier. Nettopp slike evner og verdier den verden som har tatt form gjennom de siste hundre år trenger, for at de unge skal være i stand til å rydde opp i alle utfordringene foregående generasjoner har gitt dem i arv.