Ved de fleste arbeidsplasser oppleves det som helt naturlig at arbeidsgiver legger føringer for virksomheten som skal foregå i løpet av en arbeidsdag, at de ansatte har en arbeidsplan å forholde seg til. Det er ikke nødvendigvis slik i skoleverket.

En bussjåfør har rutetabeller og arbeidsinstrukser å forholde seg til. Sjåføren vet hvilke ruter han skal kjøre i løpet av en arbeidsdag, og han vet også når bussen skal være ved de ulike holdeplassene. Av erfaring vet han også at det ikke alltid er mulig å følge arbeidsplanen til punkt og prikke. Det kan være mer trafikk enn normalt på veien, forsinkelser oppstår. En vei kan være sperret på grunn av en ulykke og bussen må kjøre en annen vei for å komme frem. Planene fravikes selvfølgelig i slike tilfeller, men likevel er det en nødvendighet for sjåføren å ha planer for arbeidet sitt. Likeledes er det en stor fordel for passasjerene å vite når bussen, etter planen, skal ankomme deres holdeplass. Det er også nødvendig for sjåførens arbeidsgiver å vite at han faktisk kjører de rutene han skal kjøre, og ikke tar seg en busstur ut i det fri etter eget forgodtbefinnende, at han så å si blir en privatpraktiserende sjåfør.

Arbeidsplanens innhold og hensikt

En arbeidsplan ved en skole skal gi elever, foreldre og skolens ledelse, innsikt i den undervisningen som blir gitt i de ulike fagene ved skolen. Den skal også kunne brukes av skoleeier som dokumentasjon på at en elev har fått den undervisningen vedkommende har krav på; arbeidsplanen er dermed også et juridisk dokument.

Arbeidsplanen skal inneholde angivelse av de emnene elevene skal jobbe med i en avgrenset periode. Den bør, i likhet med gamledagers pedagogisk sett verdiløse lekseplaner, inneholde en oversikt over det elevene skal jobbe med hjemme, alternativt, om skolen ikke gir tradisjonelle lekser, skal den inneholde en oversikt over alt elevene skal ha gjort av arbeid i perioden.

Det kanskje viktigste elementet i arbeidsplanen er oversikten over arbeid og undervisning som skal bli gitt på skolen i den enkelte timen. Det å vite hva som skal skje i løpet av skoledagen gir elevene bedre mulighet til å forberede seg godt til timene. Elever som har fravær fra noen timer, vil også vite hva de har gått glipp av og kan dermed lettere treffe tiltak for å sette seg inn i det aktuelle lærestoffet som har blitt gjennomgått under deres fravær. Foreldre til barn med langtidsfravær vil, gjennom arbeidsplanene, få en fortløpende oversikt over det som skjer på skolen under barnets fravær. Dette vil være til stor hjelp for dem når de skal følge opp egne barn.

Arbeidsplanen kan inneholde læringsmål, men læringsmålene kan også angis i egne dokumenter som gjøres tilgjengelige for elever, foreldre, skolens ledelse og skoleeier. Disse dokumentene har ulike navn ved ulike skoler, de kan eksempelvis kalles målark, de er ark som inneholder målene for undervisningen. Målarkene skal inneholde en oversikt over kompetansemål, som er de målene som angis i den statlig gitte læreplanen, læringsmål, som er konkretiseringer av læreplanens kompetansemål, og vurderingskriterier, som gir elevene informasjon om hva de må kunne for å innfri ulike grader av måloppnåelse.

Arbeidsplan

Arbeidsplan som kommunikasjon

Tradisjonelt legger lærere for lite arbeid i å gjøre det de publiserer til sine elever, leservennlig og oversiktlig. En arbeidsplan er, som alt annet en skoles personale produserer og distribuerer til sine elever, et kommunikasjonsverktøy. En arbeidsplan skal kunne kommunisere med alle elevene den er laget for, derfor er det en ufrakommelig fordel at den bygges opp på en oversiktlig måte. Innhold og innholdets plassering, bør være det samme fra gang til gang. På den måten trenger ikke elevene legge for mye energi i stadig på nytt å måtte tolke hensikten med planen og eventuelt lete forgjeves etter informasjon de forventer å finne på den.

Typisk bør fagets navn stå øverst på arket. Under fagnavnet bør temaet for perioden angis. Neste tekstboks bør inneholde oversikt over lekser/hjemmearbeid. Denne oversikten bør følges av tekstbokser med oversikt over det som skal skje på skolen. Nederst på planen bør læringsmål, eller henvisning til hvor disse er å finne, og eventuelle beskjeder, stå. Av hensyn til lesesvake elever, bør det angitte hjemmearbeidet fremheves med noe større bokstaver enn øvrig informasjon, da dette er informasjon elevene bør kunne håndtere på egenhånd.

Arbeidsplanen som «reklame» for læring

Tenåringer er vant med å forholde seg til Internett-sider der de gjerne blir ledet rundt via symboler eller ikoner. Arbeidsplanen kan gjerne inneholde små bilder eller symboler som knytter den visuelt sammen med stoffet i læreboka og nettbaserte oppgaver. Jobber man med EUs historie i samfunnsfag, vil det være naturlig å plassere et lite EU-flagg på læreplanen, så vel som på annet materiale elevene skal forholde seg til i forbindelse med arbeidet.

Om skoler hadde vært avhengig av å markedsføre seg overfor elevene, ville nok mange av dem hatt problemer med å klare seg, på grunn av dårlige kommunikative ferdigheter; skoler ville gått konkurs på grunn av slurvete utført «reklame». En godt gjennomarbeidet arbeidsplan er grunnleggende for å kommunisere tydelig til elevene hvilket arbeid som til en hver tid skal gjennomføres.

Arbeidsplan som tvangstrøye

Det som blant lærere oppfattes som mest kontroversielt ved bruk av arbeidsplaner, er oversikten over hva som skal gjøres i den enkelte timen. Dette fordi konkrete planer for hva som skal skje i timene, oppfattes som en tvangstrøye, i tillegg til at man kan føle ubehag og usikkerhet ved at andre får innsikt i egen virksomhet. Erfarne lærere vet at planer som blir lagt for undervisningen, ofte må fravikes. Det er kartet som skal tilpasses terrenget og ikke omvendt. Når det viser seg at elevene trenger lenger eller kortere tid på å lære noe enn antatt, så fraviker man selvfølgelig de lagte planene.

Om en norsklærer skal introdusere noe nytt og vanskelig i en time, og en del av elevene blir tatt ut av klassen for å ta en matematikkprøve de tidligere har gått glipp av, så gjør norsklæreren selvfølgelig et smidig bytte av innhold i timen, slik at den norskundervisningen noen av elevene ellers ville gått glipp av, blir erstattet med innholdet i en annen time, fortrinnsvis med et innhold som det er enklere for elevene å sette seg inn i på egenhånd.

Arbeidsplan som en oversikt over oppgaver

Tradisjonelt har noe som kalles arbeidsplaner blitt brukt på en svært lettvint og upedagogisk måte. Noe som har blitt kalt arbeidsplaner, men som i realiteten bare har vært en liste over oppgaver, har blitt delt ut til elevene, i time etter time. De har fått beskjed om å ta kontakt med læreren om det er noe de lurer på. Læreren har så satt seg ved pulten sin og jobbet med andre ting. Kanskje har læreren ved en tidligere anledning hengt opp en dekorativ lapp på veggen i klasserommet med teksten: «Ansvar for egen læring».

Det er ikke noe galt i at elevene bruker en hel time på å jobbe med oppgaver, på fagdager bruker de en hel dag med å jobbe med en eller flere oppgaver, og de bør selvfølgelig ta et medansvar for egen læring, men når denne metoden blir brukt mer eller mindre som den eneste i en klasse ved en skole, så betyr det selvfølgelig at de fleste elevene lærer lite eller ingenting. De involverte lærerne vil også selv ha lite utviklingspotensiale under slike forhold; slik «undervisning» er lite krevende å gi.

Fortsatt er det enkelte pedagogiske guruer som snakker om moderne arbeidsplaner som om de var en gammeldags oppgaveoversikt som beskrevet ovenfor. Slike oppgaveoversikter, og slike guruer, har for lengst gått ut på dato.

Arbeidsplan som lekseplan

Ved en del skoler, der skoleeier har brukt sin styringsrett til å pålegge lærerne å lage arbeidsplaner, har lærere nøyd seg med å bytte ut overskriften på de tradisjonelle lekseplanene. Overskriften «lekseplan» har blitt erstattet med overskriften «arbeidsplan». Innholdet er fortsatt det samme, en oversikt over hjemmearbeid. Som jeg pleier å si: «Om du kaller et esel for «elefant», så er det likevel fortsatt et esel». Det påhviler en hver skoles ledelse en plikt til å sørge for at de retningslinjer som skolens eiere, kommunene, og skolens oppdragsgiver, departement, regjering og nasjonalforsamling, gir, blir fulgt av undervisningspersonalet ved den enkelte skole. Har skolen fått beskjed om å lage pedagogisk gode arbeidsplaner, så har undervisningspersonalet plikt til å følge den beskjeden, som alle andre gjeldende instrukser. Den arbeidsdisiplin som gjelder på andre arbeidsplasser, bør også gjelde i en skole.

Læreren er et forbilde

Den beste undervisningen er den forbilledlige. Ved selv å forholde seg til arbeidsinstrukser på en adekvat, men gjerne kritisk, måte, vil lærere vise elevene hvordan en arbeidstaker bør opptre i arbeidslivet.