Finsk skole har bedre resultater enn norsk skole. Den viktigste grunnen til dette er muligens at finsk skole er en del av finsk kultur, mens norsk skole er en del av norsk kultur.

Det er mange åpenbare forskjeller mellom norsk og finsk kultur; det er mange åpenbare forskjeller mellom norsk og finsk skole. Hvis vi tenker oss at alt finsk skole gjør annerledes enn norsk skole, er en del av årsaken til de gode resultatene i finsk skole, vil listen over finske suksessfaktorer blant annet inneholde følgende.

Finsk skole har skoletimer som varer i 45 minutter, stadig flere norske skoler går over til skoletimer av 60 minutters varighet. Finske lærere har i gjennomsnitt lengre utdannelse enn norske lærere. Det er betydelig arbeidsledighet blant lærere i Finland, i Norge er det underskudd på formelt kvalifiserte lærere. Samtidig er det høyere krav for å komme inn på finsk lærerutdanning enn norsk. Yrkesstoltheten blant lærere antas å være høyere i Finland enn i Norge.

Finland har ikke skoleinspeksjoner, de bruker ikke tid på nasjonale prøver og de offentliggjør ikke skolers testresultat. Tester og vurderinger bruker de til å analysere hvordan man kan jobbe bedre på den enkelte skole, og ikke til å lage rangeringer skolene i mellom.  Resultatene brukes læringsfremmende og ikke stigmatiserende.

Finske barn starter på skolen ett år senere enn norske barn. I Norge innførte man skole for seksåringer for noen år tilbake, til tross for at undersøkelser viste at det totale læringsutbyttet for elever som begynte ett år tidligere, i beste fall var det samme som ved niårig skole, i verste fall noe dårligere. Grunnen til det siste er at flere elever går lei av skolen på et tidligere tidspunkt. Tidligere skolestart i Norge kan neppe sies å ha vært en suksess.

Finske elever i 1.-6. klasse går to og en halv time mindre på skolen per uke enn tilsvarende alderstrinn i Norge. Finske elever i grunnskolen bruker i gjennomsnitt en halv time på lekser per dag, noe som er betydelig mindre enn norske barn.

Finske skolebarn får gratis mat på skolen. I Norge får kun ungdomsskoleelever en frukt per dag, i beste fall. De fleste norske politikere tror at barn lærer like godt uten at de spiser mat; ernæring er oppskrytt, mener de. Imidlertid synes den enkle lille frukten ungdomsskoleelevene får per dag, å være den tydeligste suksessreformen i Norge på mange år.

I tillegg har finske skolebarn betydelig færre timer i morsmål og matematikk enn norske elever, samtidig som de skårer bedre enn norske barn i begge fag. I Norge vurderer man å gå motsatt vei enn den finske, man vil øke timetallet i matematikk.

Finske skoleforskere understreker at etter deres vurdering kan den finske skolesuksessen neppe kopieres stykkevis og delt, suksessen er knyttet til den finske (skole)kulturen. Kanskje forbedrer man resultatene i norsk skole lettest ved å gjøre Norge til en del av Finland og av finsk kultur.

Kilde: Le Monde Diplomatique – norsk utgave nr. 1, januar 2013.