I Dagsavisen fredag 18. januar, har Stian Bromark en artikkel om «Det ingen skulle tro». Bakgrunnen for artikkelen er grei nok, han går i rette med antisemittiske uttalelser fra to profilerte muslimer i Norge. Utgangspunktet er greit nok, men reisen han tar oss med på videre, blir heller barokk.

Bromark starter reisen i Norges største moské, derfra tar han oss med på en feriereise til Hellas. På vår imaginære reise til de greske feriesteder, blir vi geleidet inn i hyggelige samtaler med de lokale grekere. Samtalen kan handle om litt av hvert, men kan ha en tendens til å ende med det Bromark mener er utbredte antisemittiske fordommer i Hellas. Disse fordommene dreier seg helst om teorier om en jødisk verdenskonspirasjon. Nå har jeg ikke vært i Hellas, men jeg tror ham på hans ord.

Antisemittisme i vårt eget nabolag

Vi trenger imidlertid ikke reise til Hellas for å høre de samme konspirasjonsteoriene, vi kan rolig bli i Norge. Vi trenger ikke en gang å tusle av sted til en moské for å høre dem. Etter å ha jobbet som RLE-lærer i en årrekke, har jeg gang på gang fått høre de samme teoriene fra enkelte elever. Konspirasjonsteoriene har elevene, med kristen luthersk kulturbakgrunn, ikke funnet opp selv, de har tilegnet seg dem fra slekt og/eller venner. Som RLE-lærer er det min jobb å motarbeide slike fordommer, uansett hvem de rammer. Også i festlig lag dukker slike fordommer gjerne opp, etter at folk har fått litt promille inn i kroppen.

Les Bibelen!

Bromark skriver at det er bortkastet tid å lete etter forklaringer i Koranen på hvorfor enkelte muslimer har fordommer mot jøder. Dette begrunner han med at også ortodokse kristne har slike fordommer. Her kunne han selvsagt føyd til kristne av de fleste konfesjoner, inkludert den luthersk reformerte. I stedet for å la være å lete i Koranen etter kilder til slike fordommer, burde han i stedet lete både i Bibelen og i Koranen. Inspirasjon til mye av antisemittismen i verden, kan vi finne i Bibelen, i de av dens tekster som gjenspeiler konflikten mellom de jødekristne og jødene i urkirkens dager.

En helt som kaller en spade for en spade

At Johan Galtung og andre har surret det til for seg ved å la seg dupere av stupide antisemittiske tekster, er selvfølgelig trist, men i det Bromark avlegger Noam Chomsky en visitt i samme åndedrag som han hudfletter de formastelige, representerer det det første skrittet hans på veien inn i andre konspirasjonsteorier. Chomsky blir omtalt som en «venstresidehelt med professortittel». Yrket skjemmer ingen, så lenge det er hederlig; har du fordommer Bromark? Venstre, sentrum eller høyre, det interesserer meg ikke så mye, men at Chomsky er en helt som blir massivt sensurert i USA, og er persona non grata i Israel fordi han er frispråklig, er uomtvistelig – og positivt.

Bromark hopper bukk over Chomskys jødiske kulturbakgrunn, dermed blir det lettere å få ham til å passe inn i et mer eller mindre antisemittisk selskap. Det er noe aparte med tanken om antijødiske jøder, men har man først en konspirasjonsteori, så passer vel det meste inn. Israelsk høyreside kaller jøder som ikke støtter deres politikk overfor palestinerne, for forrædere. Chomskys kritikk av Israel, som av det meste annet han kritiserer, er velinformert, saklig, dristig og berettiget.

Statsterrorisme

Bromark påpeker at Chomsky mener at regimene i USA og Israel er ansvarlig for terrorvirksomhet i mange land. Og det skulle være en kontroversiell mening? Terror er terror, også når en stat står bak den. Chomsky har også omtalt Israel som USAs viktigste militærbase i Midtøsten. Når man ser på sammenfallet mellom de to landenes interesser og aktiviteter i området og, særlig når det gjelder USA, også i andre deler av verden, så er heller ikke den spissede uttalelsen spesielt oppsiktsvekkende. Om de militaristiske regimene i USA og Israel er de største truslene mot verdensfreden i dag, slik Chomsky påstås å hevde, har jeg ikke forutsetninger for å ta stilling til, men at de begge hører med på en liste over slike land, burde vel være hevet over en hver tvil. At president Obama fikk Nobels fredspris fjerner ikke det faktum at mye av hans dronekrig er ren terrorvirksomhet. Han fikk da heller ikke fredsprisen for fredsskapende arbeid, han fikk den fordi noen prominente personer i Norge ville treffe ham, hvilket ikke er tidenes dårligste begrunnelse for en Nobels fredspris. All terroren regimene i USA og Israel har stått for, burde være vel kjent. At mange andre lands regimer også bruker terror, forminsker ikke alvoret i det de to nevnte landene har foretatt seg av overgrep mot menneskeheten.

Den kristne lobbyen i USA

Videre legger Bromark den såkalte «israelske lobbyen» i USA en visitt. Det finnes faktisk en svært aktiv og svært mektig lobby i USA som har enorm innflytelse på amerikansk politikk. Denne lobbyen er en alt overveiende, kristen-konservativ lobby med stor innflytelse på særlig republikanske politikere. Denne kristen-konservative lobbyen er opptatt av mye rart, blant annet endetidstegn. For dem er staten Israel et slikt tegn. I de siste tider skal Davids rike gjenoppstå i Israel og «Guds utvalgte folk» vil strømme til riket, 144 000 av dem skal omvende seg til kristendommen, resten av dem vil være fortapt, tror lobbyistene. Kanskje ikke den hyggeligste beveggrunnen for å støtte staten Israel, men man tar vel det man får? At kristne religiøse ekstremister har så stor innflytelse i verdens mektigste stat, er ikke direkte oppløftende å tenke på.

Amerikansk innflytelse i verden

Bromark nevner til slutt teoriene om at «jødene styrer amerikanske medier og at USA igjen styrer verden». Den første delen av teorien har jeg ingen tro på, men at USA langt på vei styrer store deler av verden, herunder Norge, politisk, økonomisk, militært og kulturelt, er jeg tilbøyelig til å tro. Vel eier den norske staten NRK og det konservative mediekonsernet Schibsted eier store deler av norsk presse, men kulturpåvirkningen fra USA er massiv og svært åpenbar. Om de av oss som er glade i å se på film på TV, bestemte seg for ikke å se på amerikanske filmer i en periode, ville utvalget filmer blitt heller stusselig, selv med 30 til 40 kanaler til rådighet. For å nevne noe. Når det gjelder USAs militære viderverdigheter etter den 2. verdenskrig, så har jo ikke Norges ledere vært særlig kritisk til det de amerikanske regimene har foretatt seg.

Fordommer er en del av norsk subkultur

Vi trenger ikke reise til Hellas, eller til en moské på østkanten i Oslo, for å finne antisemittiske konpirasjonsteorier. Det greier seg lenge med å slå av en prat over gjerdet i eget boligstrøk. Det er heller ikke nødvendig å være en paranoid konspirasjonsteoretiker for å hevde at USAs militære, økonomiske og kulturelle innflytelse i verden er betydelig. Det holder lenge med øyne å se med og ører å høre med.