Svindel kan være en lukrativ business. Man trenger ikke en gang å ha særlige kunnskaper for å få det til, bare noen lettroende mennesker å lure. Er man en dyktig økonom, kan man til og med svindle folk risikofritt.

Da Irak-krig nummer to var godt i gang, fikk jeg flere spennende e-poster fra en av Saddam Husseins sønner. Han trengte hjelp til å få noen titalls millioner dollar ut av landet og lurte på om han kunne få lov til å oppbevare dem på min bankkonto. Jeg skulle få en million dollar for bryderiet. Det eneste jeg trengte å gjøre var å sende mitt kontonummer til ham, samt 1000 dollar. At han trengte kontonummeret mitt syntes selvsagt, men noen god forklaring på hvorfor han trengte 1000 dollar fra meg, det hadde han ikke. Senere fikk jeg vite at det hele var et eksempel på noe som kalles «Nigeria-svindel».

Vinduene mine er ikke ødelagt

Nå for tiden blir jeg oppringt et par ganger i uken fra Windows, representert av en hyggelig mann som snakker grammatikalsk ganske riktig, men ganske gebrokken, engelsk. Han vil hjelpe meg med dataproblemer som Windows har oppdaget at jeg har. Han trenger bare full tilgang til datamaskinen min for å fikse det. Det beste er vel at den snille mannen fra Windows ikke skal ha noe betalt for det, bare tilgang til alle mine passord som jeg bruker rundt forbi. Det er da man lurer på hvor lettlurte man tror at folk er. Høflig svarer jeg ham: “No, I have no broken windows. Thank you for asking.”

Bankenes gjeldssvindel

I mange år har jeg fått tilsendt generøse tilbud om lån av sekssifrede beløp uten sikkerhet fra ulike seriøse og velrespekterte banker. Millioner av mennesker har fått samme tilbud – og gått fem på. Disse tilsynelatende seriøse utlånerne har prakket penger på folk som de har visst ikke var i stand til å betjene gjelden. Mengder av mennesker har blitt lurt til å ta opp lån de ikke har vært i nærheten av å ha inntekter til å kunne betjene. I dag sliter store deler av verden med følgene av denne store svindelen. Mengder av familier taper alt de eier og blir kastet ut av sine hus av sine kreditorer. Før ble det stilt krav til bankene, de risikerte selv å tape penger om de gjorde en dårlig utlånsjobb. Utlånerne risikerer ikke lenger å miste retten til å drive inn sine fordringer, selv om de på forhånd visste at utlånene er basert på løgn og ren svindel. Når man blir forsøkt lurt av økonomiske eksperter fra en bank, er det ingen som lurer på hvor lettlurt noen tror at man er.

Gjeld må ikke betales

Mye av dagens økonomiske krise, som har rammet mange forholdsvis fattige mennesker i Europa og USA, skyldes at folk tvinges til å betale tilbake gjeld de har tatt på falske premisser. Det bør nødvendigvis være slik at når en banks velutdannede økonomer prakker et lån på en låntaker, som de samme bankenes velutdannede økonomer utmerket godt vet må bli misligholdt, så må låntakeren fritas fra å betale tilbake det vedkommende skylder banken. Utlåneren må ta tapet. Det er utsiktene til å risikere å tape de utlånte pengene, som motiverer utlånerne til å ta bryet med å kvalitetssikre lånene. Banker som bevisst gjør en dårlig utlånsjobb, bør gå konkurs.

Takke meg til de såkalte Nigeria-svindlerne. De er bare ute etter å tappe kontoene våre for penger. Svindelbankene ønsker å ruinere oss helt.

gjeld