Dagsavisen bringer 7. februar 2013 en underlig liten artikkel fra NTB med overskriften: «Norske islamkritikere får drapstrusler». En mer edruelig tittel ville vært: «Norske ekstremister hevder de får drapstrusler».

Sjangeren «brev fra innvandrere» er gammel og forslitt. Første gang jeg ble utsatt for sjangeren var i 1978. I forbindelse med min militære karriere var jeg blitt beordret på kurs som fjernskriveroperatør. Vi skulle lære å skrive på skrivemaskin. En av de andre sikkerhetsklarerte deltakerne ble ved en anledning sittende og niskrive på skrivemaskinen i en pause. Etter en tids iherdig skriving kom han triumferende bort til meg og ba meg lese det han presenterte som et brev fra en pakistaner i Norge til en slektning i Pakistan. Brevet handlet om hvor lett det var å lure til seg trygd i Norge. Da jeg påpekte at brevet ikke var skrevet av en pakistaner, men av ham selv like før, ble han svært påståelig og hevdet at han hadde skrevet på noe helt annet. Vanskelig som jeg var, den gangen som nå, spurte jeg ham om han virkelig trodde at en pakistaner i Norge ville skrive brev til slekt i Pakistan på gebrokken norsk. Det hadde han ikke noe svar på. Idiotiske og lett gjennomskuelige som denne typen rasistiske brevforfalskninger er, skulle det slett ikke bli siste gang jeg ble konfrontert med slike.

I 1987 brukte Carl I. Hagen et brev av samme rasistiske type under valgkampen det året. Brevet til Hagen var til og med forsynt med signaturen til en faktisk eksisterende norsk borger med innvandrerbakgrunn. Etter at Hagen var blitt grundig avslørt, beklaget han bruken av forfalskningen, men sto ved at holdningene som ble fremført i det falske brevet, var representative for visse innvandrergrupper. Ren forfalskning, men likevel påstått å være ekte. Brevet gjorde susen og ga partiet mange nye stemmer fra overbeviste rasister. Siden den gang har Frp vært det foretrukne partiet blant dem som «lider av fremmedfrykt». Det ble aldri avklart om Hagen hadde skrevet brevet selv eller fått det av noen andre i Fremskrittspartiet.

Tolv år senere, i 1999, lagde Frp, i et forsøk på å gjenta suksessen til Hagen, et tilsvarende falsum der en innvandrer angivelig hadde skrevet om hvor fantastisk det norske velferdssystemet var. Brevet var produsert av Austervoll Frp. Også dette brevet var skrevet på dårlig norsk – til en fantasiperson i et annet land som ikke kunne forventes å kunne ett ord norsk. Hagen var den gangen negativ til forfalskningen, men igjen positiv til riktigheten av de insinuerte påstandene og holdningene som lå bak forfalskningen.

I den før nevnte artikkelen i Dagsavisen for 7. februar, hevder den ekstreme «islamkritikeren» Arne Tumyr at han har mottatt mange truende brev. Dagsavisen gjengir ukritisk et av dem. Brevet er tradisjonen tro forfattet på noe som skal forestille dårlig «innvandrernorsk». Fantastisk nok har man på de få linjene fått med et par av ordene som de «islamkritiske» liker å slå om seg med når de skal stigmatisere muslimer, som «imamer» og «fatwa». Hva som er Tumyrs anliggende er opplagt, men hva Dagsavisen ønsker å oppnå ved ukritisk å gjengi den tendensiøse artikkelen fra NTB, kan man bare gjette på.

Ronny Alte, som tidligere har ledet organisasjonen Norwegian Defence League (NDL), forteller i samme artikkel at han ikke tør gå utendørs uten skuddsikker vest. Tror jeg nok, han har tidligere erklært hele Groruddalen som livsfarlig sone for hvite menn. Norge må fremstå som farlig for ham. Dagsavisen/NTB presenterer organisasjonen NDL som en «islamkritisk» organisasjon. Det er et mildt uttrykk for en organisasjon som er underlagt English Defence League (EDL), som er en organisasjon som har blitt avslørt for terrorplaner. EDL er med andre ord en terrororganisasjon. NDL har i økende grad blitt tatt over av tradisjonelle norske nynazister, en utvikling som organisasjonens faktiske ledere i EDL synes er helt greit. Hva medlemmene i den israelske avdelingen av organisasjonen måtte mene om denne utviklingen, er uvisst, men man skal vel ikke se bort i fra en splittelse i DL-bevegelsen som tidligere fremsto som en fascistisk bevegelse, men som nå er i ferd med å ytterligere radikaliseres og beveger seg i nazistisk retning.

Muslimske kvinner i Europa risikerer liv og helse ved å bruke bestemte hodeplagg. Det opptar ikke norsk presse i tilstrekkelig grad. Hijab er bare interessant når et forbud mot hodeplagget kan brukes kreativt som påskudd for yrkesforbud. Men hva er av størst nyhetsverdi, reelle trusler mot muslimske kvinner, eller påståtte trusler mot kristne menn? Hva mener Dagsavisen?

Marwa al-Shirbini