Teknologikritiske pedagoger trekker et lettelsens sukk. Papir duger til mer enn toalettpapir.

Nyere forskning har sensasjonelt nok påvist enda en gang at vi blir bedre i det vi får opplæring og mye trening i; læring og trening virker! Denne gangen har man forsket på hvilket utbytte vi har av å lese på papir kontra det å lese på skjerm. Resultatet er rimelig entydig, «lesing av tekst på papir, gir en dypere og mer varig forståelse av innholdet enn om du leser den samme teksten på skjerm.»  Konklusjonen er klar for teknologikritiske pedagoger – IKT i skolen er ikke bra.

Om man hadde tatt seg bryet med å undersøke hvor mye opplæring elever får på skolen, i henholdsvis det å lese på papir og i det å lese på skjerm, ville man oppdaget det alle fra før er rimelig klar over; i skolen undervises det primært i lesing på papir. Skjermlesingsopplæring er helt sekundært, selv i henhold til læreplanene. Om man videre tar seg tid til å studere i hvor stor utstrekning læreplanenes kompetansemål for bruk av IKT i undervisningen faktisk blir realisert ved norske skoler, ville man oppdaget at på det området er mye forsømt.

Alt i alt skulle det ikke være alt for dristig å spå at vi også i overskuelig fremtid vil være flinkere til å nyttiggjøre oss informasjonen vi leser på papir enn den vi leser på skjerm.

Det er også mange andre ting ved teknologiutviklingen i skolen det er grunn til å stille seg kritisk til: Hvor ble det av krittavla? Var det ikke litt overilet å gå over fra vedfyring til bruk av strømovner på skolene?

—oOo—

Denne artikkelen ble også publisert på Nye meninger, der fikk den et tilsvar som jeg besvarte på følgende måte:

Styrk historiefaget i grunnskolen!

Bjørn D. Nistad har helt rett i at historiefaget er forsømt i grunnskolen og i videregående skole, og jeg må også si meg enig i hans vurdering av at vektleggingen av matematikk i skolen har tatt helt av og nå har blitt for stor. Det meste elevene lærer i matematikk er slikt som de fleste av dem vil ha lite nytte av senere i livet.

Når det gjelder hans skepsis til naturfag, kan jeg ikke følge ham. Gode kunnskaper i naturfag er viktig for å forstå den verden vi lever i, som hvordan vi kan ta vare på naturen – og naturvitenskapelige kunnskaper er også viktig for å kunne gjennomskue moderne overtro som homeopati og annen humbug. Naturfag får dermed også en idehistorisk relevans.

Kunnskaper i historie, og da særlig nyere historie, er vesentlig for å forstå dagens virkelighet. Vi trenger historiekunnskaper for å kunne analysere og forstå fenomen i vår egen tid. Mine elever er så privilegerte at de har en historielærer med omfattende kunnskaper i historie så vel som idehistorie, som går langt ut over lærebøkenes kortfattede, overforenklede og dermed også til dels misvisende fremstilling. Å kunne få en redegjørelse for Hitler-Tysklands utenrikshandel, økonomiske politikk og sosial politikk, i forbindelse med arbeidet med 1930-tallet og den 2. verdenskrig, er også nyttig for å kunne sette fenomen i samtiden i relieff. Fenomen som kan gjøre at vi forviller oss ut i en lignende elendighet som den i Tyskland for 70-80 år siden.

Da pensumbøkene i historie er såpass overflatiske er det en fordel å kunne supplere disse med historiske artikler på nettet. Da kvaliteten på nettartikler er minst like variabel som kvaliteten på historiebøker, er det viktig å ha en dyktig historielærer til å guide elevene gjennom utvalget av hummer og kanari.

Det viktigste er ikke om historiebøkene er digitaliserte eller ikke, men at kvaliteten de holder er tilstrekkelig. At nettbaserte lærebøker i historie raskere blir oppdatert enn analoge løsninger, eller bøker på papir som vi sa i gamle dager, er et pluss i favør av digitale løsninger.