Bruken av datateknologi i skolen i Nittedal har gitt lærerne en helt ny hverdag. Teknologien gir tidsbesparelser på mange områder.

Tidligere skrev lærerne kommentarer for hånd på elevenes arbeider. Behovet for tilbakemelding til den enkelte elev var ofte noenlunde den samme fra elev til elev, den gangen som nå. Da prøver og større arbeider skulle rettes og vurderes, ble det som regel til at man måtte skrive omtrent den samme kommentaren gang på gang til alle elevene. Dette tok svært mye tid. I dag skriver vi inn kommentarene på læringsplattformen It’s learning. Ved å bruke funksjonene «Kopier» og «Lim inn», kan vi raskt og effektivt gi alle elevene gode kommentarer. Vi trenger bare å justere kommentaren noe i forhold til den enkelte elev. Når lærerne skulle forberede konferansetimer før, måtte de skrive en egen rapport for hvert enkelt fag til hver enkel elev. I dag er alle kommentarene gjennom semesteret allerede samlet og systematisert på læringsplattformen. Lærere sparer masse tid ved å ikke lenger trenge å skrive det samme på nytt og på nytt.

Tidligere skrev lærerne anmerkninger og fravær på små lapper i timene. Senere måtte man føre de små notatene inn i ulike protokoller. En gang i måneden måtte den enkelte klasses kontaktlærer stå i lengre tid ved kopimaskinen for møysommelig å kopiere side for side fra protokollene. Kopiene ble sendt hjem som ranselpost for gjennomsyn og signering av foreldrene. Til slutt måtte lærerne bruke tid i timene til å samle inn lappene igjen for å sjekke signaturen til foreldrene. Om noen glemte å ha med seg lappen med underskrift, måtte læreren igjen skrive et lite notat med ordensanmerkning. Notatet måtte senere føres inn i protokollen. Og så videre.

I dag legges anmerkninger og fravær raskt og effektivt ut på It’s learning og SkoleArena. Da blir de også tilgjengelig for elever og foreldre med en gang. Om det da er noen spørsmål om bakgrunnen for notatene, vil både elev og lærer huske bakgrunnen for dem, slik var det ikke før da det kunne gå måneder før foreldre og elev fikk informasjon om notatene som ble skrevet.

Tidligere brukte lærere mye tid på å snakke med foreldre i telefonen. I dag kommuniserer vi greit via e-post med foreldre. En telefonsamtale tok gjerne både en halv og en hel time å gjennomføre. En e-post er ekspedert i løpet av noen minutter. Telefonoppringninger kom gjerne på kinkige tider, som når man akkurat var på vei til en undervisningstime. E-post kan man besvare når det måtte passe.

Om noen elever i tidligere tider skulle ha problemer med leksene, hendte det at de ringte faglæreren sin om kvelden for å få veiledning. I dag sender eleven gjerne en kort e-post til læreren med faglige spørsmål. Læreren gir svar så snart han oppdager e-posten. Noen ganger er læreren innom læringsplattformen i løpet av kvelden eller helgen, andre ganger ikke. Selv bruker jeg i snitt fem minutter i uken på leksehjelp, det er overkommelig og mer effektivt og mindre tidkrevende enn å forsøke å forklare noe over telefon.

Før hendte det at læreren dro hjem til elever som var syke i noe lengre tid, for å følge dem opp. I dag kan syke elever følge med på det som skjer på skolen, ved å bruke læringsplattformen og e-post.

Slik kunne jeg fortsette i det vide og det brede for å ramse opp alle tidsbesparelsene innføringen av datateknologien har gitt i dagens skole, men dette får klare seg. Den skeptiske leser vil muligens tenke at dette er for godt til å være sant. Det jeg har skrevet over er bare delvis sant, datateknologien er bare delvis tatt i bruk i skolen i bygda. I skolen i Nittedal finnes det en stor tidstyv som lenge har jobbet iherdig mot å bruke datateknologi i skolen. Den tidstyven heter Utdanningsforbundet.

Utdanningsforbundet har i alle år motsatt seg en hver endring i skolen generelt, og alt som har hatt å gjøre med datateknologi spesielt. For de lærere som har sett mulighetene i datateknologien til effektivisering og kvalitetsheving av sitt arbeid, har det gjennom år vært en daglig kamp for å få til dette, en kamp som har gjort at man både måtte bruke tid og krefter på å sette seg inn i alt det nye, og samtidig forholde seg til Utdanningsforbundets utmattende motstand mot det arbeidet man gjorde.

I de senere årene har ledelsen i Nittedal kommune vist tydeligere at de vil bruke datateknologi i nittedalsskolen for å effektivisere og forbedre læringsarbeidet. Det er svært bra og det er i tråd med retningslinjene fra Stortinget. Det er også positivt at vi i vår tid ser at kommunen viser tegn til å foreta en grenseoppgang i forhold til Utdanningsforbundet. Det er å håpe at det er ledelsen i kommunen som i fremtiden tar et stødig grep om styringen av skolen i Nittedal – og at fagforeningen begrenser seg til å jobbe med slikt som en fagforening skal jobbe med.