Stadig flere argumenterer for å gi den nye høyreekstreme bevegelsen «en plass i den offentlige debatten for at de ikke lenger skal kunne hevde at de blir kneblet og ikke slipper til». Dette lar seg selvfølgelig ikke gjøre.

Sitatet i ingressen er fra en kort notis fra NTB som har versert i ulike aviser, om at komikeren Shabana Rehman har sluttet seg til dette umulige kravet. Dette kravet er umulig av flere grunner. Det er umulig å innfri fordi den «islamkritiske» bevegelsen allerede har denne tilgangen i fullt monn og vel så det. Ingen kan få noe de allerede har. (I forbifarten vil jeg minne om at uttrykket «islamkritisk» er ett av flere relativt meningsløse nyord for det man tidligere kalte for rasistisk. For å unngå å være politisk ukorrekt, og for ikke å støte noen, holder jeg meg her til gjengs ordbruk.)

Den andre grunnen til at dette ønsket ikke lar seg oppfylle, er at den «islamkritiske» bevegelsen aldri vil slutte å «hevde at de blir kneblet og ikke slipper til» i den offentlige debatten i massemedia. Det er denne virkelighetsfjerne påstanden den så å si henter næring til vekst fra.

Det er få politiske bevegelser som slipper mer til enn dem i media, likevel vil den aktuelle bevegelsen aldri slutte å påstå at de ikke slipper til. Å hele tiden påstå at man blir fortiet i og/eller forvrengt av massemedia, er en taktikk som Fremskrittspartiet i alle år har brukt med stor fremgang, med særlig stor suksess ble den brukt av Carl I. Hagen. Også her har kristenjihadistene hentet inspirasjon fra Frp. Denne sutrende taktikken bruker de «islamkritiske» kristenjihadistene i dag for alt den er verdt. Og de lykkes øyensynlig meget godt med den. Myten om at de blir kneblet sprer seg som ugress.

Høyreekstremistene vil i teorien kunne slutte å klage over manglende tilgang til massemedia, om de en dag har brakt alle andre politiske røster til taushet, om de, Gud forby, klarer å innføre sitt ønskede diktatur i Norge, gjøre det å være kristen til noe som skal være pålagt borgerne av riket ved lov, og har foretatt den omfattende etniske og politiske «rensningen» av landet, etter mønster av de tyske nazistene, som de drømmer om.

Kristenjihadistene er overaktive på de fleste nettfora, der de i stedet for å argumentere saklig, fyller kommentarfeltene med utallige lenker til sine egne ekstreme nettsider. De kommer som regel med usammenhengende, udokumenterte, usaklige og meningsløse påstander om at deres motdebattanter driver med «snikislamisering» og at disse også er «kulturmarxister» og om at muslimene «snart» overtar ikke bare Norge, men hele Europa.

Selvfølgelig skal høyreekstremister ha den samme ytringsfriheten som alle andre, men det er ingenting som tilsier at deres tilgang til massemedia er spesielt viktig. Ikke er deres meninger spesielt verneverdige heller.

Det er mulig at Rehmans utspill var uttrykk for komikk, men spesielt vellykket som underholdning var komikken ikke denne gangen. Hva med å løfte på en kristenjihadist i stedet? Det kunne gi fine overskrifter til aviser og nettmedier: «Kvinnelig muslim brakte skrekkslagen høyreekstremist til nye høyder!»