Innlegget Terroristene sto også å lese på Nye meninger. Dette er et svar på en kort kommentar til artikkelen.

Forskjellen på «fri diktning» og «dikterisk frihet» skulle ikke være alt for subtil. Fri diktning bruker vi når vi finner på noe som vi tar helt og holdent ut av vår egen fantasi. Dikterisk frihet bruker vi når vi skriver om noe som har skjedd, men fordi vi ikke kan vite nøyaktig hva som har skjedd i alle detaljer, føyer vi til noe som kan ha skjedd. Vi kan ikke vite hva en pakistansk familie som blir massakrert av amerikanske spesialsoldater syslet med, rett før de ble drept, men vi må anta at de enten sov eller drev med huslige sysler, fordi det omtalte angrepet skjedde om natten. For å levendegjøre dem for leseren, lager vi en beskrivelse av dem. Selve angrepet og utfallet av det, er reelt nok. Det trenger ingen å være i tvil om.

Dokumentasjonen for den aktuelle hendelsen, som utallige andre massakre begått ved hjelp av amerikanske droner og like amerikanske spesialsoldater, kan Kjell-Arne Slettum og andre finne i blant annet boken Dirty Wars – The World Is a Battlefield av Jeremy Scahill. I vår sammenheng viser jeg særlig til sidene 216-218 i boken. Det kan også være verdt å ta seg tid til å se intervjuet med forfatteren på Democracy Now. Realiteten i verden i dag er nok ikke at det er Taliban og al Qaida som er den største trusselen mot jordas befolkning, men USAs regjering og militære. Det gjelder også, utrolig nok, i Afghanistan og Pakistan. Taliban er en geografisk begrenset bevegelse som kun opererer i de to nevnte landene, al Qaida, og al Qaida-lignende grupper, opererer særlig på den arabiske halvøy, i Nord-Afrika og på Afrikas horn.

Har man lyst til å innhente informasjon om hvordan Taliban og al Qaida ble til og utviklet seg, vil lesning av bøkene The Loomin Tower: Al-Qaida and the Road to 9/11 av Lawrence Wright, Legacy of Ashes – The History of the CIA av Tim Werner og The Untold History of the United States av Oliver Stone og Peter Kuznick, kunne være opplysende. Ikke for å ødelegge spenningen for mye for dem som har begrensede kunnskaper om hvordan verden er skrudd sammen, men det var USAs regjering og etterretningstjeneste som sørget for at både Taliban og al Qaida ble mektige organisasjoner under kampene mot de sovjetiske soldatene i Afghanistan. For å sørge for at kampen ville bli ført til ende, støttet USAs regjering systematisk de mest ekstreme kreftene i landet, og oppfordret dem til å gjøre ende på moderate krefter i landet, hvorav flere var liberale og demokratisk innstilt. Blant USAs foretrukne medløpere, var ekstremt voldelige krigsherrer, hvorav noen hadde som hobby å reise rundt og kaste syre i ansiktet på kvinner som ikke brukte burka. En del av dem trengte ikke å lære avanserte torturmetoder av CIAs agenter, de hadde lang erfaring allerede. I de to siste tiårene har USAs skiftende regjeringer og ulike militære og sivile etterretningsorganisasjoner, gjort en rekke strategiske og taktiske bommerter som har gitt næring til al Qaida og andre organisasjoner. USAs kriger og angrep mot land som Afghanistan, Irak, Pakistan, Somalia, Jemen og andre, har ført til betydelig økt terrorfare, ikke mindre.

Vi bør heller ikke glemme at den religiøse ekstremismen til både al Qaida og Taliban, har sitt utgangspunkt i den ekstreme wahhabismen, som det undervises i i Saudi-Arabias skoler. Vil man motarbeide muslimsk ekstremisme, kan man gjerne begynne i Saud-Arabia, men så var det det da, landets regime er nært alliert med USA og Europa, som er de samme vestlige landene som det prekes uforsonlig hat mot i landets religiøse skoler.

Avslutningsvis: Trusselen mot sivilbefolkningen i Afghanistan og Pakistan kommer dels fra USA, og dels fra ekstreme grupper og råtne krigsherrer som har vært, og for noens del, fortsatt er, samarbeidspartnere med USAs regjering og dets allierte.