I et Europa i økonomisk og sosial krise opplever stadig flere at samfunnet de lever i har lite eller ingenting å gi dem. Sosial utstøting kan føre til at de utstøtte vender det bestående ryggen og søker etter ekstreme løsninger på sin ekstreme situasjon.

I stadig økende grad forsøker høyreekstremister å inngå i en kristen sammenheng, som kristendommens forsvarere. Ved dette forsøker de å ta kirken og de kristne som gisler for sine egne ekstreme meninger. Da blir det viktig at prester kommer tydelig ut med kritikk av, og motargumenter mot, ytringene til de ekstreme kristenjihadistene. Beklageligvis har svært få prester, og biskoper, vært markante og tydelige i samfunnsdebatten, for å rettlede, kritisere og tilbakevise ekstremistenes bruk av kristendommen.

Elementer i kristen lære kan åpenbart brukes i voldelig og ekstrem retorikk, men kristendommen har også tydelige tanker om toleranse og fredelig sameksistens. Derfor er det viktig at prester som står for de positive sidene til denne religionen, er aktive og tydelige i samfunnsdebatten, også ved å ta et oppgjør med ekstremistene innen egne rekker.

PST-leder Benedicte Bjørnland har igjen vært ute med krav til imamer om at de bør være mer aktive og tydelige i samfunnsdebatten og ta tydelig avstand fra ekstreme muslimer. Hun har fortsatt ikke oppdaget norske kristne høyreekstremister og den høyst reelle faren disse representerer. PST, og tidligere SIPO, har en lang historie med naivitet overfor de voldelige høyreekstremistene. Her har de utvilsomt noe å lære av sine franske kolleger, som følger godt med på alle ekstreme miljøer og viser en prisverdig proaktiv innsats.

Dagens Europa fremstår som stadig mer ekstremt. Den utbredte spekulasjonsøkonomien måtte føre til en alvorlig økonomisk og sosial krise. De rikeste av de rike, de 0.1 %, ser ikke ut til å ha hemninger i forhold til hvor mye av verdiskapningen i samfunnet de vil karre til seg, på bekostning av andre. Spekulanter sørger fortsatt for at stadig flere bedrifter som ikke har «høyt nok» overskudd, som ikke er gode nok spekulasjonsobjekter, legges ned. Stadig flere mister arbeidet, stadig flere barnefamilier og eldre havner på gata, stadig flere har problemer med å klare seg økonomisk og sosialt.

Den ekstreme sosiale nøden fører til at en del søker etter ekstreme løsninger på en ekstrem situasjon. Mange unge opplever at samfunnet vender dem ryggen. En del av de rammede søker bort fra demokratiske løsninger og mot ekstreme politiske og religiøse bevegelser. Her må både prester og imamer se sin besøkelsestid og arbeide mot økonomisk ekstremisme, for å hindre sosial nød og motarbeide ekstreme politiske og religiøse bevegelser.