I sin kommentar # 7 til artikkelen «Hvordan bli kvitt innvandring» av Kristiane Mauno Krystad på Nye meninger, tilkjennegir Bjørn Ditlef Nistad at han er enig i at det gjør en forskjell for den enkelte fattige om de kommer ut av fattigdommen eller ikke. Og at en fattig mindre betyr en nedgang i antall fattige i verden. At de fattigste av de fattige ikke klarer å komme seg til Norge, er et problem. Det har han helt rett i. Det er et problem som kan løses ved at norske myndigheter aktivt jobber for å gi også dem mulighet til å komme hit. Nistad sier seg enig i at vi trenger innvandring, men samtidig vil han stenge grensene. Hvordan dette skal kunne gå i hop, er det vanskelig å se.

Nistad vil hjelpe asylsøkere i deres hjemland. Det kan bli vanskelig. Det kan virke som han ikke har tatt inn over seg hva en asylsøker er. Asylsøkere er fortrinnsvis folk som må flykte fra sitt hjemland på grunn av politisk, etnisk, religiøs eller annen type forfølgelse. De kan vanskelig hjelpes i sine hjemland; de trenger hjelp til å komme bort fra sine hjemland. De trenger med andre ord asyl.

Behov for asyl vil folk ha uavhengig av kulturbakgrunn. Derfor kan vi ikke velge kulturbakgrunnen til dem som søker asyl her til lands, slik Nistad ønsker. Det er mulig at folk som har bakgrunn fra kulturer der de monoteistiske religionene, jødedommen, kristendommen og islam, står sterkt, er lettere å integrere i Norge enn andre, men når vi gir mennesker på flukt en trygg havn i landet, kan vi ikke stille betingelser om religiøs eller annen tilhørighet. Vi kan ikke bare slippe inn jøder, kristne og muslimer.

Der Nistad oppfatter Norges asyl- og innvandringspolitikk som «snill», oppfatter jeg den som «slem». Vi er altså uenige på det punktet. Men jeg er tilbøyelig til å være enig i at Norges asylpolitikk er «det rene vanvidd», som han skriver. Landets asylpolitikk er altfor restriktiv. Vanvittig restriktiv.

Om Fremskrittspartiet, Gud forby, kommer til makten i Norge, og oppretter sine lovede konsentrasjonsleirer for asylsøkere, flyktninger og innvandrere (i første omgang), og øker spenninger i befolkningen ellers med xenorasistisk hets mot enkelte innvandrermiljøer, vil vi uten tvil få en utvikling i landet i retning av et forferdelig samfunn.

I min kommentar # 5 skrev jeg blant annet om befolkningsutviklingen på verdensbasis generelt og Europa spesielt. Kjell-Arne Slettum skriver i sin kommentar # 6 om fattige barn i Norge og ytelser fra NAV. Rent bortsett fra at vi begge tematiserer fattigdom, ser jeg lite sammenheng mellom det jeg selv skrev og det Slettum skriver.