I sin kommentar # 4 til artikkelen «Hvordan bli kvitt innvandring» av Kristiane Mauno Krystad på Nye meninger, gjør Bjørn Ditlef Nistad en «selvinnlysende» feilslutning. Han skriver at det ikke vil bety «noe som helst for mengden av fattigdom i verden om rike land som Norge begynte å ta imot en mengde mennesker fra fattige land». Det skulle være enkel matematikk at allerede når Norge tar i mot ett fattig menneske fra et fattig land, og gir det mulighet for å skape seg en levelig tilværelse i vårt land, så har det i seg selv ført til en reduksjon av antall fattige mennesker i verden. Tar vi i mot flere fattige, så vil fattigdomsreduksjonen bli tilsvarende. Og for det enkelte mennesket som slipper et liv i elendighet, vil det utgjøre en verden av forskjell. Så la oss være rause med å slippe fattige «lykkejegere» inn i landet.

De fleste fattige land er nå godt inne i den demografiske overgangen; befolkningsveksten i fattige land er avtakende. Uten innvandring ville en rekke europeiske land, som har lav fruktbarhet, oppleve et dramatisk fall i befolkningstallet. Når alle verdens land har vært gjennom den demografiske overgangen, vil folketallet i hele verden naturlig nok bli avtagende. Antall mennesker som da ønsker å komme til Europa vil falle bratt. Europa vil da få en «underbefolkningskrise»; det vil bli for få mennesker i verdensdelen til å ta seg av en aldrende befolkning. Russiske tilstander vil da kunne bli typiske. I Russland faller folketallet i dag i et foruroligende tempo.

Vår velferdsstat er under stadig press. Med en Høyre-Fremskrittsparti-regjering etter valget, vil investorers andel av overskuddet fra oljesektoren, og all annen næringsvirksomhet, øke dramatisk. Dette vil føre til at det vil bli en tilsvarende dramatisk nedgang i inntektene som behøves for å opprettholde velferdsstaten. Om våre pensjoner og trygder vil være sikret i fremtiden, avhenger ikke bare av hvor mye som går «ut av kassa», men også i høyeste grad av hvor mye som går inn. Har man lite eller ingenting å fordele, spiller det liten rolle hvor mange man skal fordele de fraværende godene på.

Med en Høyre-Fremskrittsparti-regjering vil det være godt mulig at Nistad får rett; det kan gå til helvete. Og da ikke bare med velferdsstaten.

SAM_0486