Mye var enklere før, den gangen vi i skolen hadde et fag som het kristendomskunnskap. I det faget lærte vi at det finnes en og bare en gud, den sanne guden, og det er guden Gud. Alle andre guder var urkomiske avguder, vederstyggeligheter. Vi lærte at det bare fantes en korrekt religion, og det var kristendommen. Og vi lærte at det kun var en korrekt retning innen kristendommen, og det var den luthersk reformerte protestantismen. Vi lærte også at noe av det verste som finnes i hele verden, er katolikker, de driver med vranglære, de tilber riktignok den ene sanne Gud, men de tilber Ham på gal måte. Det var enkelt før. Det er ikke riktig slik i dag.

Nå underviser jeg i Kristendom, religion og livssyn (KRL), eller Religion, livssyn og etikk (RLE), og snart Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) på 16. året, og det trives jeg med. Det er et spennende fag. KRL/RLE/KRLE er, ved siden av nynorsk, som jeg også underviser i, noe av det mest kontroversielle vi driver med i den norske grunnskolen. Det er det faget som bringer mest støy frem i media. Samtidig er det vel også det faget som er sterkest nedprioritert i skolen. Det er realfagene som styrkes og blir tilgodesett med mest midler, og ikke KRL/RLE/KRLE. Når det gjelder KRL/RLE/KRLE, så trenger man normalt ikke en gang å ha faglig kompetanse for å undervise i faget. Kan man synge og spille gitar, og har hørt om Jesus, så kommer man langt. I tillegg har faget med tiden blitt stadig mindre, målt i tid.

55 % kristendom

Tiden som er tilmålt faget skal nå, igjen, være gjenstand for en indre kvantifisering. Kristendommen skal tilgodesees med 55 % av tiden, verken mer eller mindre. Kristelig Folkepartis Knut Arild Hareide var lykkelig over at sonderingspartnerne hadde gitt ham og partiet hans denne enestående seieren, da sondørene la frem resultatet av sine overlegninger forleden. I bakgrunnen gliste Fremskrittspartiets Siv Jensen. Hennes parti har som kjent styrkingen av den kristne kulturarven som en av sine fanesaker. De er engstelige for noe de i moderate ordelag kaller for «snikislamisering». Og Høyre? Vel, de er konservative. Å bevare det bestående oppleves neppe som særlig kontroversielt eller oppofrende der i gården. Altså i bygården. Nærmere bestemt i bygården Høyres hus.

Elektronisk overvåkning av KRL/RLE/KRLE-undervisningen

Hvordan man i praksis skal sørge for at kristendommen, de andre religionene, filosofene og etikken hver i sær skal få sin tilmålte tid, kan man selvfølgelig harselere over. Imidlertid skulle ikke det være noe problem i vår elektroniske tid. Den enkelte KRL/RLE/KRLE-lærer må utstyres med minst tre stoppeklokker. Man må først og fremst ha en gul klokke som man aktiverer hver gang kristendommen er tema. Dataene sendes så trådløst til en database på Krf sitt kontor. Videre trenger man en grønn klokke som aktiveres hver gang islam er et tema. Dataene sendes trådløst til en database på Frp sitt kontor. På den måten kan KRL/RLE/KRLE-lærere unngå å bli beskyldt for å drive med «snikislamisering». Å risikere å bli beskyldt for å være en snik, vil vel de fleste forsikre seg mot. Å ha slike beskyldninger hengende over seg, er selvfølgelig mer enn ubehagelig. I hovedkvarteret til Frp bør det finnes en utrykningsstyrke som på kort varsel kan rykke ut når alarmen går, fordi det blir undervist for mye i islam et eller annet sted i landet. Den formastelige lærer som måtte ha forbrutt seg, må utvilsomt omskoleres på Frps sommerleir.

Den siste klokken bør vel trolig være mangefarget. Den skal aktiveres hver gang de andre religionene, filosofiene og etikken tematiseres. Dataene fra den klokken kan forsøksvis gå til det nye Kirke, kultur og utdanningsdepartementet for kristen oppdragelse av befolkningen (KKUKOB). I fremtiden vil KRL/RLE/KRLE-lærerne være lett gjenkjennelige ved sine mange fargerike stoppeklokker hengende rundt halsen. Det vil nok få mang en kroppsøvingslærer til å føle seg tilsidesatt, med sin ene stoppeklokke og velbrukte fløyte dinglende slapt på brystet. Så langt høres det enkelt ut å opprettholde kontroll med KRL/RLE/KRLE-undervisningen, i praksis vil det kunne oppstå enkelte utfordringer, men utfordringer er til for å løses.

Kristendommen er vår felles referanseramme

Vi lever i en kristen kultur. I denne kulturen fremstår selvfølgelig kristendommen som den dominerende religionen og utgjør vår felles referanseramme. Når vi i KRL/RLE/KRLE underviser om en hvilken som helst annen religion, så vil vi uvegerlig hele tiden referere til kristendommen. Når KRL/RLE/KRLE-lærere underviser om en annen religion, vil trådene hele tiden trekkes til kristendommen, vår felles plattform. Vi kan komme til å si slikt som «og Tanach finner vi igjen i Bibelen, som det vi kaller Det gamle testamentet» og «Jesus, som i kristendommen regnes som Guds sønn, er i islam regnet som en viktig profet». For det er som med bokmål og nynorsk, underviser vi i nynorsk grammatikk, gjør vi uvegerlig stadige referanser til hvordan det forholder seg med bokmålgrammatikken. Tilsvarende gjør vi stadige referanser til kristendommen når vi underviser om andre religioner. Da kan det fort bli problemer med å holde orden på statistikken. Vi får håpe det finnes en løsning på denne teknikaliteten. Den nye regjeringen får søke praktisk og teknisk hjelp fra National Security Agency (NSA).

SAM_0869

img143