Nok en kommentar til kommentarer til innlegget «KRLE» på nye.meninger.no.

I påvente av å sette i gang en økonomisk offensiv med siktemål å overføre mest mulig av landets verdier til de rikeste i Norge, og skape en stadig større andel av fattige i landet, har de blåblå regjeringskameratene sendt ut diverse distraherende utspill. Det første er KRLE, det andre er legalisering av proffboksing og det siste er tilrettelegging for villmannskjøring i norsk natur med snøskutere. Jeg gikk i den første fella ved å harselere over KRLE-stuntet. Så til saken!

Til kommentar # 17, ved Camilla Fadum: Det vi liker å regne som kristne verdier, er utvilsomt for det meste del av en felles religiøs-humanistisk arv, en arv som har langt dypere røtter enn kristendommen og FNs menneskerettighetserklæring. At menneskene har klart seg såpass bra som de har, som dyreart betraktet, er nødvendigvis uttrykk for at vi tidlig utviklet gode måter å omgås artsfrender på; vi er sosiale og hensynsfulle vesener.  Denne etikken ble systematisert og tatt vare på i ulike religiøse systemer, som sjamanismen. Ja, vi finner den til og med i kristendommen.

“Free at last, Free at last, Thank God almighty we are free at last.”

Til kommentar # 18, ved Magnus Edgren: Jeg mottar ikke stemmesedler ved kirkevalgene, det må bety at min utmeldelse av Den (halvstatlige) norske kirke har blitt akseptert. Takk for oppklaringen! Det er snart 40 år siden jeg meldte meg ut første gang, så det var vel på tide.

100 % kristendom

Til kommentar # 19, ved Tone Bergli Joner: «Debatten» 3. oktober ble unektelig ganske fornøyelig. Særlig fremsto Elvis som et gufs fra graven. Dagrun Eriksens påstand om at andelen kristendom i KRL/RLE/KRLE varierer fra 33 % til 55 %, fikk meg til å tenke over min egen praksis som KRL/RLE/KRLE-lærer. Etter mine beregninger underviser jeg om kristendom i anslagsvis 100 % av tiden. Uansett tema, relaterer jeg uvegerlig temaet til vår felles forståelseshorisont. I denne vår måte å oppfatte verden på, inngår kristendommen som et massivt element. Så Eriksens påpekning av at kristendommen er en sentral del av vår felles kulturarv, er helt på sin plass. Det gjør det jo nesten unødvendig å tematisere kristendommen i KRL/RLE/KRLE-faget spesifikt. Den er med oss hele veien uansett, i KRL/RLE/KRLE som i alle andre fag og sammenhenger.

Respekt for alle religioner!

Til kommentar # 19 og #20, ved Ole Ånon Langeland: Du har gått deg fast i den forestillingsverden som det ble undervist i i norske skoler på 1960-tallet og tidligere. Den gangen ble alt annet av religiøse forestillinger enn de kristendommen målbar, ansett for å være primitive og skumle. Parallelt med den kulturelle europeiske sjåvinismen, var den europeiske rasismen utbredt også i Norge. Holdningen var at primitive folk hadde primitive religioner. Jeg skal ikke forsøke å ta fra Langeland hans glede over kristendommen, men jeg deler ikke hans syn på at kristendommen er mer avansert eller høyverdig enn andre religioner. Snarere tvert i mot. Kristendommen er den religionen som har den mest blodige historien, har hatt flest intolerante tilhengere og har lagt flest kulturer i grus. Om jeg selv skulle bli religiøs i overskuelig fremtid, vil kristendommen neppe være den religionen jeg vil velge. Vodou er utelukket da de ikke aksepterer konvertitter, men kanskje hinduismen eller sjamanismen kunne vært noe? Ganesha er og blir den kuleste av alle guder. Og elefanter er fascinerende dyr.

Haiti er rammet av liberalismen

Langeland må gjerne foreta en reise til Haiti og Den dominikanske republikk for å sammenligne de to statene, men før han gjør det, bør han sette seg litt inn i Haitis historie. Haiti er et land som ligger nede, ikke i første rekke fordi landet de senere årene har blitt rammet av diverse naturkatastrofer, men fordi landet har blitt rammet av den ideologiske katastrofen som heter markedsliberalismen. President Clinton tvang landet til å fjerne toll på amerikanske matvarer, matvarer som var sterkt subsidiert av den amerikanske staten, med det resultat at billig statssubsidiert amerikansk mat ble dumpet på Haitis marked. Helt i tråd med det liberalistiske hykleriet; krev fri adgang til andre lands markeder, opprett proteksjonistiske tiltak for å verne eget subsidiert næringsliv. Resultatet var en katastrofe for Haitis eget næringsliv.

Etter det siste store jordskjelvet har diverse amerikanske firma etablert seg på Haiti, i deler av landet som ikke ble rammet av jordskjelvet, og har tiltvunget seg helt uanstendige fordeler. De plyndrer landet, slik de alltid har gjort. Det hører også med at Haiti er en stat som ble opprettet av slaver som gjorde opprør mot de franske plantasje- og slaveeierne. Som straff har de vært gjenstand for økonomisk krigføring fra fransk og amerikansk side i et par hundre år. Slikt setter spor. Spor ikke engang den religiøse blandingen av katolisisme og vodou kan hele. Men denne religiøse miksen har i perioder bidratt til en stolt Haitisk nasjonalisme, som har gitt selvtillit til det haitiske folks kamp for selvstendighet og et verdig liv. En kamp som kristne liberalister, med amerikansk og fransk militære og regjeringsmakt i ryggen, har gjort sitt beste for å undergrave.

Så var det dette med flisen og bjelken

Når det gjelder det å fremkalle onde makter, så har Haiti ikke trengt å påkalle dem. De onde maktene har overflommet landet i form av kristne liberalister som har påført den hardt prøvde befolkningen mye vondt. Ta deg en tur til Haiti Langeland, men fjern skylappene fra dine øyne først, da vil du kanskje se og lære noe interessant. Ihukommende Herrens ord:

«Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? Eller hvordan kan du si til din bror: ‘La meg ta flisen ut av øyet ditt’ når det er en bjelke i ditt eget øye? Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av øyet til din bror.» (Matt 7,3-5)

At Langeland og Nistad ikke er noen pasjonerte tilhengere av menneskerettigheter, har vi vel fått med oss nå.

Markedsliberalismen er vår tids Satan

Til kommentar # 22, ved Kristian Stensland: Mennesket er et meningsskapende dyr, et vesen som hele tiden er opptatt av å sette ting i sammenheng. Sammenhengene eksisterer ikke nødvendigvis i den verden vi lever i, men de eksisterer i våre hoder, og det er godt nok. At de sammenhengene et menneske inngår i kan endre seg, endrer ikke menneskets hang til å lete etter sammenhenger. Om et meningssystem bryter sammen, betyr ikke det at mennesker blir stående uten mening. De vil av natur skape seg nye sammenhenger og meningsfulle systemer.

At mange «venstresidefilosofer» nå, som tidligere, søker mot kristendommen, er riktig, men det endrer ikke noe avgjørende ved den verden vi lever i. Våre livsbetingelser, vår livsverden, kan endre seg, men mennesket som art endrer seg ikke, vesentlig. Ellers føler jeg ingen affinitet verken til den politiske venstre- eller høyresiden, så hva den ene eller andre venstre- eller høyretenker måtte komme frem til, det påvirker meg lite.

Stenslands påstand om at «dyder som tillit, ærlighet, trofasthet og solidaritet forvitrer i et skremmende tempo», er nettopp det, en påstand. At kristendommen etter hvert har blitt litt frynsete i kantene, betyr ikke at universelle verdier eller menneskelige egenskaper, som også kristendommen målbærer, forvitrer. I vår tid opplever vi en skremmende effektiv offensiv fra de rikeste rike der de i rasende tempo tilegner seg stadig større deler av våre felles verdier. Dette kjenner vi som vår tids økonomiske krise. Dette handler ikke om kristendommen og dens stilling i vår tid. Dette handler om å slå tilbake den ekstreme markedsliberalismen og dens målbærere, som for øvrig får sine militante talspersoner i Norges nye regjering. Vår tids Satan heter Markedsliberalismen.

Det klokeste mennesket

Til kommentar # 25, ved Bjørn Ditlef Nistad: Det er flott at du har kommet til erkjennelse om at du ikke har forstått hva menneskerettigheter er og hva de er til for. Som Sokrates sa: «Det klokeste mennesket er det som vet hva det ikke vet.»

SAM_0641