Kommentar til kommentar osv. til artikkelen «KRLE» på nye meninger.no.

Norge er et demokratisk land som har tilsluttet seg FNs Menneskerettighetserklæring. De fleste i landet er såre fornøyd med det, men ikke alle. Og det har de lov til. Det er en rettighet som demokratiet og menneskerettighetene gir dem.

I sin kommentar # 30 praler Bjørn Ditlef Nistad igjen med sin uvitenhet. Ikke mye å skryte av, men det er jo alltids noe. Tidligere har han vist at han ikke er redd for å kaste seg ut på dypt vann med mangelfulle kunnskaper, som da han i sin kommentar # 8 i denne tråden, påsto at det er tilfeldige lærebøker og arbeidsbøker som definerer hva som er pensum i norsk skole. Da myndighetenes iver etter å innføre nye læreplaner generelt, og i KRL/RLE/KRLE spesielt, aldri har blitt fulgt opp med tilstrekkelige bevilgninger til nye lærebøker, parallelt med at læreplanene har blitt innført, så er det selvfølgelig ikke de utrangerte lærebøkene som avgjør hva som skal undervises i norske skoler. Det er kun læreplanenes kompetansemål som definerer pensum i skolen, ikke utslitte og utrangerte lærebøker.

Vår tro på menneskerettighetene

Da man var i gang med å utforme menneskerettighetene, var det enkelte kristne sjåvinister som ville forankre dem i kristendommen, det hadde nok vår tids nasjonalistiske «kristne» likt. Da «kun» ett av tre mennesker på jorden er kristne, skjønte man raskt at det ikke var holdbart å forankre rettighetene i kristendommen. Menneskerettighetene var ment å være universelle, for alle mennesker, derfor måtte også begrunnelsen være universell, noe alle kunne godta. Å forankre dem i religiøs tro generelt, lot seg selvfølgelig heller ikke gjøre. Det er ikke alle av jordas innbyggere som er troende. Det man endte opp med å forankre dem i, er troen på at vi bør anse at vi bør tildele hverandre generelle menneskerettigheter. De er forankret i tro, Nistad. Det kan du selv lese ut av Menneskerettighetserklæringen, om du gidder. I det et land ratifiserer rettighetene, tilslutter seg dem, blir de forpliktende for landet og dets innbyggere. Norge har tilsluttet seg rettighetene, derfor er vi forpliktet til å forsøke å følge dem. Begrunnelsen for rettighetene finnes, om enkelte ikke vil anerkjenne dem, spiller i teorien liten rolle. I praksis har det vist seg å spille en vesentlig rolle.

At Vesten har koblet våre menneskeretter til utbredelsen av markedsliberalismen, er intet argument for at vi ikke trenger visse minimumsrettigheter. At de krenkes gjør ikke behovet mindre.

Demokrati og menneskerettigheter

Nistad er ingen tilhenger av Menneskerettighetene. Ham om det. Vi andre får huske det, om han på et tidspunkt skulle oppleve å få sine rettigheter krenket. Jeg vet ikke om han er tilhenger av demokratiet, men når jeg først er i gang med min pedagogiske gjerning på fritiden, for en elev som burde være gammel og oppegående nok til selv å google det han lurer på, så kan jeg like godt redegjøre litt om demokratiet også, da de demokratiske idealene er forbundet med rettighetstenkningen.

Det demokratiske flertallets plikter

De fleste har fått med seg at demokratiet går ut på at flertallet bestemmer. At flertallet får bestemme er ingen garanti for at demokratiet fungerer. Et tyrannisk flertall utøver ikke demokrati, det utøver flertallsdiktatur. Det er først når flertallet ivaretar mindretallets interesser, at vi kan snakke om sant demokrati. Dette har nasjonalistene, som vil bruke kristendommen til å undertrykke livssynsminoritetene i landet, ikke forstått. Det kristne flertallet i Norge er til og med forpliktet til å ivareta de norske muslimske minoritetenes interesser, i både demokratiets og menneskerettighetenes navn. Sug på den, Nistad!

Munker og immigranter

Om vi lever i «den sorteste middelalderen»? Vet ikke hvordan det er med folk flest, men når det gjelder vår tids intolerante nasjonalister, så er svaret et betingelsesløst ja. Skjønt i forhold til dem fremstår en gjennomsnittlig middelaldermunk som en frisinnet og glad herremann.

Vi er forpliktet til å følge Menneskerettighetserklæringen fordi vi tror på dem, fordi vi er demokrater og fordi Norges regjering, på vegne av det norske folk, har ratifisert dem. De som lever i land som ikke baserer seg på menneskerettene og demokratiske verdier, er ikke forpliktet til å følge dem. Så enkelt er det. En hver kan velge selv hvor man står. Liker man ikke Norges valg, er emigrasjon en mulighet. Det finnes alltids et og annet diktatur som setter pris på immigranter, i strømmen av folk som flykter fra landet.

Nå har jeg vært snill og forklart dette for Nistad. Selv har jeg litt tungt for det når det gjelder Einsteins relativitetsteori, kan ikke du forklare den for meg, Nistad. Den ene tjenesten er den andre verdt. Og jeg orker ikke google den på nettet.