Demokrati er ikke enkelt, særlig ikke for de fordomsfulle. Etter at Fremskrittspartiet tok plass i regjeringskontorene synes splittelsen mellom demokratiske og udemokratiske krefter i partiet å ha blitt tydeligere.

I Dagsavisen 17. januar 2014 er det gjengitt en melding fra NTB med overskriften «Tybring-Gjedde kritiserer egen statsråd». Statsråden som Christian Tybring-Gjedde kritiserer, er familieminister Solveig Horne fra Fremskrittspartiet. Han reagerer skarpt på at Forsvaret fikk en inkluderingspris for å ha tilrettelagt «for religionsutøvelse gjennom bestemmelser for bruk av religiøse symboler og permisjonsreglement ved religiøse høytider, samt tilbud om alternativ kost og diett i kantiner og på øvelser». Dette betyr blant annet at forsvaret tillater plagg som viser religiøs identitet, som hijab, turban og kalott. I tillegg serveres halal-, kosher- og vegetarmat etter behov, i alle avdelinger. Alt sammen er enkle og nødvendige tiltak for å sikre at også muslimer, sikher, jøder, vegetarianere og andre, kan gjennomføre militærtjeneste, til beste for landet. Dette finner Frp-statsråd Horne prisverdig, mens Frp-politiker Tybring-Gjedde mener dette er uttrykk for enten snikislamisering eller islamisering uten sniking. Han er klar på at det religiøse og kulturelle flertallet i landet på ingen måte skal tilpasse seg mindretallsgrupper.

Motvilje mot toleranse

Som kjent er plagget hijab gjerne forbundet med muslimer, turban blir brukt av sikher og kalott blir brukt av jøder. Både muslimer, jøder og sikher har, som mange andre grupper, bestemte forestillinger om hva det er greit å spise og hva man ikke bør spise. Hvordan hensyntagen til jøder og sikher kan være islamisering, med eller uten sniking, er det vel bare Tybring-Gjedde og noen av hans meningsfeller som kan forklare. Man skulle tro, om det å ta hensyn til jøder og sikher dreier seg om sniking, at det burde betegnes som snikmosaisering og sniksikhisering, og ikke snikislamisering.

Muligens har nevnte stortingsrepresentant ikke noe i mot hensyntagen til jøder, sikher og vegetarianere; det er helst muslimer han monomant vil lage vansker for. Å skape vansker for dem synes viktigere enn det å unngå å skape vansker for andre grupper. Det neste blir vel at han går i mot lavere skatter, fordi det også vil komme muslimer til gode.

Kampen mellom demokratiske og udemokratiske krefter i Fremskrittspartiet

I et demokrati er det to forhold som er grunnleggende. Det ene er at flertallet bestemmer. Like viktig er det at flertallet ivaretar mindretallets interesser. Om flertallet ikke ivaretar mindretallets interesser, så kan man ikke hevde å ha et demokratisk samfunn. Da er det snakk om et flertallstyranni. Det var det Det muslimske brorskapet ble beskyldt for i Egypt. Det er et slikt demokratisk sinnelag GOP i USA, som står Frp nært, mangler når de nekter å ta hensyn til de fattigste i sitt land.

Uenigheten i Fremskrittspartiet, om det er riktig å ta hensyn til minoriteter i samfunnet, i forsvaret som ellers, eller ikke, avdekker splittelsen i partiet mellom demokratiske og udemokratiske strømninger. Vi får håpe at familieminister Solveig Horne og de andre demokratene i partiet, går seirende ut av striden.