Å lære nynorsk, som all annen læring, krever både innsats og oppøving av intellektuelle ferdigheter. Det er en uting at folk må gjøre en innsats og anstrenge seg på skolen, mener Fremskrittspartiet.

I Dagsrevyen 18. april 2014 kom nyheten om at Fremskrittspartiet vil ha folkeavstemning om nynorsk. Lederen av Hedmark Frp, Fredrik Solvang, uttalte i sakens anledning oppgitthet over at Språkrådet, som jobber for å fremme språklig kvalitet i Norge, har brukt ressurser på å gjøre jobben sin ved å lage nettsider, Nynorsk øvingsrom, der folk kan få hjelp til å oppøve sine språklige evner. Solvang, som selv er lærer, mener at nynorsken bør fjernes fra skolen, fordi det er utfordrende å lære nynorsk. Og det har han rett i. Han har helt rett i at det er utfordrende å lære.

Vi blir bedre i bokmål av å lære nynorsk

Å lære nynorsk, som all annen læring, krever både innsats og oppøving av ens intellektuelle ressurser. Når vi tilegner oss nye kunnskaper, når vi bruker hjernen, blir vi både mer kunnskapsrike og vi blir mer intelligente, men for all del, vi kan også bli slitne av læringsarbeidet. Når vi lærer oss nynorsk, opparbeider vi en større språklig evne generelt, vi blir ikke bare bedre i nynorsk, men vi blir også bedre i bokmål, om det er bokmål som er vårt foretrukne skriftspråk i utgangspunktet. Når vi lærer oss både bokmål og nynorsk, parallelt, jobber vi kontrastivt, vi lærer oss å tenke språklig sammenlignende. Vi blir bedre i bokmål ved også å lære nynorsk. Når vi lærer to varianter av eget språk, opparbeider vi samtidig en bedre evne til å lære andre språk enn vårt eget; vi får en bedret språklig læringsevne.

Hverdagen blir enklere for elevene når de slipper å lære noe

Solvangs argument er at det som er vanskelig å lære, det som det krever en intellektuell innsats for å lære, blir for slitsomt for folk flest, og av den grunn bør elever, og alle vi andre, slippe å lære nynorsk. Vi må ikke slite for å bli mer kunnskapsrike. Vi bør nøye oss med slike kunnskaper som kommer rekende på en fjøl.

Lista bør ikke bare ligge lavt, den bør fjernes

Han understreker at Fremskrittspartiet vil gjøre hverdagen enklere for folk flest og at jo enklere pensum elevene får, dess flere av dem vil mestre hele pensum og det vil bli færre som dropper ut av videregående skole. Alle vil komme seg gjennom hele den trettenårige skolegangen, og ingen vil ha lært noe særlig. For det er ikke bare nynorsk som gir norske elever utfordringer. Når det er utfordringene som er problemet, så er det selvfølgelig utfordringene i skolen som bør fjernes og ikke bare en utfordrende del av norskfaget. Dette er overførbart til alle skolefag; skal elevene lære å hoppe høyde i kroppsøvingen, så bør lista ligge på gulvet, da vil trolig alle klare å komme over og ingen vil bli slitne. Om man er redd for at noen skal snuble i lista, kan man fjerne den helt.

Arbeidslivets behov for kunnskapsløse arbeidstakere er begrenset

Mange elever synes matematikk er vanskelig, det samme gjelder fremmedspråk, for ikke å snakke om alle begrepene de må kunne håndtere i naturfag, samfunnsfag og RLE. Elendigheten starter allerede første skoleår; det er ikke bare bare å knekke lesekoden. Om elevene slipper å lære seg det som er krevende å lære, om de slipper alle utfordringene, alt skolearbeidet, vil hverdagen deres bli langt enklere, slik Frp lover, i det minste mens de er barn. Riktignok kan det bli vanskelig å få de jobbene de måtte drømme om, om de ikke har en elementær utdannelse.

Bilde