Det er ingen nyhet at virkeligheten kan overgå ens villeste fantasier; norsk næringsliv har fortsatt overraskelser på lager. De er hjertelig til stede i Nord-Korea.

Fredag 29. mai 2014 publiserte jeg et ironisk essay om blant annet Nord-Koreas «omdømmeproblem». En smule (?) spydig skrev jeg blant annet:

Et første skritt til bedring av omdømmet, vil unektelig bli tatt om den nordkoreanske diktatoren Kim Jong-un legger til rette for investeringer i landet fra norsk næringslivs side. Det kalles å gjøre landet «mer åpent». «Åpenhet» vil være et betydelig skritt mot bedre omdømme. Det meste av det som er til salgs vil finne en villig investor. Og det finnes alltid en investor som er til salgs.

Og det må vel sies å være noe drøyt påstått, selv for meg?

Norsk næringslivsdelegasjon i Nord-Korea

Dagen etter leser jeg et oppslag som forteller at en næringslivsdelegasjon fra Norge er hjertelig til stede ved et nordkoreansk industrianlegg i grensebyen Kaesong. Norges ambassadør i Sør-Korea, Torbjørn Holthe, forteller begeistret om «Norges» interesse for industrikomplekset i Kaesong og mulighetene for norsk næringsliv til å tjene store penger der. Dermed er det ikke bare provoserende kunstnere som nærer interesse for å tekkes regimet i Nord-Korea, norsk næringsliv og det offisielle Norge sikler etter å tjene blodpenger på slavearbeidere. I Nord-Korea som over alt ellers i verden.

Blodpenger

De undertrykte nordkoreanske arbeidernes arbeid skaffer hard valuta til det umenneskelige regimet i Nord-Korea. Kim Jong-un får dermed mer penger å investere i utviklingen av atomvåpen, militæret, konsentrasjonsleire, tortursentre, overvåkningsteknologi og alt annet som et forferdelig regime trenger for å kontrollere befolkningen.

Jeg er sjokkert, ikke over det norske næringslivet eller over at det offentlige Norge står på for å støtte opp om norsk næringslivs utvikling av sine forretninger til beste for seg selv og til god støtte for enda et brutalt diktatur, denne gangen det i Nord-Korea, men jeg er sjokkert over min egen naivitet.  Norsk næringslivs interesser går foran ønsket om å bidra til avviklingen av despotiet i Nord-Korea. Jeg så ikke den komme.

Nobelkomiteen må trå forsiktig

Dette betyr nok at Nord-Koreas omdømme i Norge vil bli forsøkt bedret i de kommende årene. Om det er penger å tjene, blir det liten plass til hjerterom for verdens mest undertrykte. Nobelkomiteen bør tenke seg nøye om, hvis den skulle få lyst til å gi fredsprisen til en nordkoreansk opposisjonell. En slik tildeling kan på sikt skade norsk næringslivs interesser, akkurat som prisene til Dalai Lama og Liu Xiaobo sies å ha gjort. Og det vil vi vel ikke skal skje? Penger er tross alt viktigere enn fred på Jord!

Bilde

av John Heartfield