Handelsstanden i Norge sliter fordi norske forbrukere kan kjøpe varer fra utlandet over nettet. Dette slitet inntrer også når det dreier seg om varer som den norske handelsstanden selv ikke finner seg tjent med å omsette.

Det er noen av oss som er noe over gjennomsnittet høye. I utgangspunktet skulle man tro det var uproblematisk, men i møte med norske klesbutikker fremstår høye mennesker som deformerte. Det er langt mellom butikkene som selger bukser som er lengre enn 36 tommer. De få som gjør det, selger for det meste kun dongeribukser i lange størrelser, men her er utvalget stort (ironi). Man kan velge mellom sorte og blå bukser. Snittet er som regel ensartet av typen uformelig.

Å få tak i skjorter med lange ermer, og da mener jeg ikke bare langermede skjorter i motsetning til kortermede, men langermede skjorter med lange ermer, er enda vanskeligere, med mindre man godtar prinsippet om at en centimeter lengre ermer skal kompenseres (?) med to ekstra centimeter om livet. Det resulterer gjerne i at sømmene som er ment å gå over skuldrene, havner i nærheten av albuene. For egen del har jeg kommet frem til at om jeg legger på meg 50 til 60 kilo, vil disse skjortene sitte som støpt på meg. Det finnes altså en løsning jeg kan velge til glede for norsk næringsliv, både for mat- og klesbransjen, men jeg har ikke seriøst vurdert den løsningen ennå. I det store og hele selges ikke klær for store mennesker i Norge, om man med store mennesker mener høye og ikke tykke personer. Men nå er heldigvis ikke Norge hele verden.

Via internett kan man i dag bestille skreddersydde skjorter og bukser til en akseptabel pris. Rett nok er prisene vesentlig høyere enn hva små mennesker, slike som er under to meter høye, betaler for tilsvarende varer i Norge. Jeg fant ikke så mye å glede meg over i den blåblå-regjeringens budsjett, men økningen av den momsfrie netthandelen, fra 200,- til 500,- kroner, er jeg helt for. Nå kan jeg få kjøpt skjorter til «konkurransedyktige» priser, så lenge jeg passer på å bare kjøpe en av gangen. Så lenge norske butikker ikke selger klær i min størrelse, ser jeg ingen grunn til å gråte over de pengene de ikke taper ved at jeg handler klær over nettet. At tollvesenet, på vegne av den norske stat, ikke kan flå meg for fullt så mye i avgifter og gebyrer, er jeg også tilbøyelig til å se stort på – og å sette pris på.

For en tid tilbake bestilte jeg en vare på Amazon.com, noe jeg helst ikke gjør da Amazon tilbyr sine ansatte elendige lønnsforhold og enda dårligere arbeidsforhold. Varen var ikke en bok, men en statue som forestiller gud, i Ganeshas skikkelse. Bøker er forholdvis rimelige på Amazon, de er ikke belemret med enorme avgifter til den norske stat, når man bestiller dem. Da er det noe annet med andre varer.

Statuen hadde en verdi av 200,- kroner. Amazon beregnet seg klekkelig med porto og ekspedisjonsgebyr. Det norske tollvesenet beregnet toll, moms, avgifter, gebyr og annet de kunne finne på, ikke bare av varen, men også av portoen og Amazons ekspedisjonsgebyr. Tanken synes å være at når vi handler i utlandet, så kjøper vi ikke bare en vare, vi «kjøper» også ekspedisjonsgebyr og fraktomkostninger. Tollvesenet er på vakt; her skal ingen få smuglet ekspedisjonsgebyr og fraktomkostninger over grensen!

Da jeg fikk pakken med statuen i, måtte jeg betale over 800,- kroner for den. Den hadde altså hatt en firedobling av prisen fra jeg bestilte den til den kom frem. Det er uvisst om det var Amazon eller de norske proteksjonistiske tiltakene som kostet meg mest. Det hører med til historien at det innkjøpte objektet, statuen av gud, ikke er i handelen i Norge. Statuer som forestiller Jesus finnes derimot i rikt mon, men statuer av Ganesha er en mangelvare på det norske markedet. Her er det et åpenbart misforhold.

Norsk næringsliv sliter tilsynelatende såpass med konkurransen at de må beskyttes med konkurransevridende tiltak, også når det gjelder handel med varer de ikke omsetter. Å forsøke å hevde seg i den internasjonale konkurransen ved hjelp av å satse på kvalitet, pris og service, ser fortsatt ikke ut til å være en aktuell problemstilling for den norske handelsnæringen. Da satser man tydeligvis heller på proteksjonisme og sutring. Forstå det den som vil!

Ikke for det, kostnad eller ikke kostnad, statuen av Ganesha fungerer utmerket til sitt formål den. Ved å komplettere over statuens symbolikk, som for eksempel Ganeshas store mage, at man rolig og sindig skal fordøye alt vondt og godt som livet bringer, fordrives alt som hindrer en i å leve et godt liv og nyte tilværelsen, for Ganesha er hindringenes herre. Tenn et lys for gud; tenn et lys for Ganesha; tenn et lys for en bedre verden, for deg selv og andre. Om det er tollfritt eller ikke, er i bunn og grunn ikke det avgjørende eller det helt store spørsmålet.