Elever i ungdomsskolen bør forberedes på den ansvarlighet og selvstendighet som forventes av dem, i stadig økende grad, i videregående skole, høyskoler, universitet – og i yrkeslivet. Et godt verktøy for å hjelpe dem på vei, er arbeidsplaner.

En arbeidsplan skal gi elever, foreldre og skolens ledelse innsikt i den undervisningen som blir gitt i de ulike fagene ved skolen. Den skal også kunne brukes av skoleeier som dokumentasjon på at en elev har fått den undervisningen vedkommende har krav på; arbeidsplanen er dermed ikke bare et pedagogisk verktøy, den er også et juridisk dokument.

Arbeidsplanens innhold og hensikt

Arbeidsplanen skal inneholde angivelse av de emnene elevene skal jobbe med i en avgrenset periode. Den bør, i likhet med tidligere tiders lekseplaner, inneholde en oversikt over det elevene skal jobbe med hjemme, alternativt, om skolen ikke gir tradisjonelle lekser, skal den inneholde en oversikt over alt elevene skal ha gjort av arbeid i de enkelte periodene.

Det kanskje viktigste elementet i arbeidsplanen er oversikten over arbeid og undervisning som er planlagt gjort på skolen i de enkelte timene. Det å vite hva som skal skje i løpet av skoledagen gir elevene bedre mulighet til å forberede seg godt til timene. Elever som har fravær fra noen timer, vil også vite hva de har gått glipp av og kan dermed lettere treffe tiltak for å sette seg inn i det aktuelle lærestoffet som har blitt gjennomgått under deres fravær. Foreldre til barn med langtidsfravær vil, gjennom arbeidsplanene, få en fortløpende oversikt over det som skjer på skolen under barnets fravær. Dette vil være til stor hjelp for dem når de skal følge opp egne barn.

Kjente mål er lettere å jobbe mot enn ukjente mål

Arbeidsplanen bør inneholde mål for opplæringen, men læringsmålene kan også angis i egne dokumenter som gjøres tilgjengelige for elever, foreldre, skolens ledelse og skoleeier. Disse dokumentene har ulike navn ved ulike skoler, de kan eksempelvis kalles målark, de er oversikter over målene for undervisningen. Målarkene skal inneholde en oversikt over kompetansemål, som er de målene som angis i den statlig gitte læreplanen, læringsmål, som er konkretiseringer av læreplanens kompetansemål, og vurderingskriterier, som gir elevene informasjon om hva de må kunne for å innfri ulike grader av måloppnåelse. Et godt målark har en rimelig balansert fremstilling av vurderingskriteriene; er vurderingskriteriene på et målark for mange og detaljerte, vil målarket ikke være oversiktlig nok; er vurderingskriteriene på et målark for generelle, vil målarket ikke gi eleven den nødvendige oversikten over hva som forventes i forhold til god måloppnåelse, målarket vil da ikke ha noen pedagogisk verdi.

Arbeidsplan som kommunikasjon

En arbeidsplan er, som alt annet en skoles personale produserer og distribuerer til sine elever, et kommunikasjonsverktøy. En arbeidsplan skal kunne kommunisere med alle elevene den er laget for, derfor er det en ufrakommelig fordel at den bygges opp på en oversiktlig måte. Innhold og innholdets plassering, bør være den samme fra gang til gang. På den måten trenger ikke elevene legge for mye energi i stadig på nytt å måtte tolke hensikten med planen og eventuelt lete forgjeves etter informasjon de forventer å finne på den.

Typisk bør fagets navn stå øverst på arket. Under fagnavnet bør temaet for perioden angis. Neste tekstboks bør inneholde oversikt over lekser/hjemmearbeid. Denne oversikten bør følges av tekstbokser med oversikt over det som skal skje på skolen. Nederst på planen bør læringsmål, eller henvisning til hvor disse er å finne, og eventuelle beskjeder, stå. Av hensyn til lesesvake elever, bør det angitte hjemmearbeidet fremheves med noe større skriftstørrelse enn øvrig informasjon, da dette er informasjon alle elevene bør kunne håndtere på egenhånd.

Bruk av ikoner

Tenåringer er vant med å forholde seg til Internett-sider der de gjerne blir ledet rundt via symboler eller ikoner. Arbeidsplanen kan gjerne inneholde små bilder eller symboler som knytter den visuelt sammen med stoffet i læreboka og nettbaserte oppgaver. Jobber man med EUs historie i samfunnsfag, vil det være naturlig å plassere et lite EU-flagg på læreplanen, så vel som på annet materiale elevene skal forholde seg til i forbindelse med arbeidet.

Arbeidsplan som tvangstrøye

Det som blant lærere oppfattes som mest kontroversielt ved bruk av arbeidsplaner, er oversikten over hva som skal gjøres i den enkelte timen. Dette fordi konkrete planer for hva som skal skje i timene, oppfattes som en tvangstrøye, i tillegg til at man kan føle ubehag og usikkerhet ved at andre får innsikt i egen virksomhet. Erfarne lærere vet at planer som blir lagt for undervisningen, ofte må fravikes; det er kartet som skal tilpasses terrenget og ikke omvendt. Når det viser seg at elevene trenger lenger eller kortere tid på å lære noe enn antatt, så fraviker man selvfølgelig de lagte planene.

Arbeidsplan som en oversikt over oppgaver

Tidvis har noe som kalles arbeidsplaner blitt brukt på en svært lettvint og upedagogisk måte. Dette «noe» som har blitt kalt arbeidsplaner, men som i realiteten bare har vært en liste over oppgaver, har blitt delt ut til elevene, i time etter time. De har fått beskjed om å ta kontakt med læreren om det er noe de lurer på. Læreren har så satt seg ved pulten sin og jobbet med andre ting. Kanskje har læreren ved en tidligere anledning hengt opp en dekorativ lapp på veggen i klasserommet med teksten: «Ansvar for egen læring».

Det er ikke noe galt i at elevene bruker en hel time på å jobbe med oppgaver, noen prøver strekker seg over mer enn en skoletime, på fagdager bruker elevene en hel dag med å jobbe med en eller flere oppgaver, og de bør selvfølgelig ta et medansvar for egen læring, men når denne metoden blir brukt mer eller mindre som den eneste i en klasse ved en skole, så betyr det selvfølgelig at de fleste elevene lærer lite eller ingenting. De involverte lærerne vil også selv ha lite utviklingspotensiale under slike forhold, slik «undervisning» er lite krevende å gi.

Arbeidsplan som lekseplan

Ved noen skoler, der skoleeier har brukt sin styringsrett til å pålegge lærerne å lage arbeidsplaner, har lærere nøyd seg med å bytte ut overskriften på de tradisjonelle lekseplanene. Overskriften «lekseplan» har blitt erstattet med overskriften «arbeidsplan». Innholdet er fortsatt det samme, en oversikt over hjemmearbeid. Som jeg pleier å si: «Om du kaller et esel for «elefant», så er det likevel fortsatt et esel». Det påhviler en hver skoles ledelse en plikt å sørge for at de retningslinjer som skolens eier, kommunen, og skolens oppdragsgiver, departement, regjering og nasjonalforsamling, og i siste instans det norske folk gjennom demokratiske valg, gir, blir fulgt av undervisningspersonalet ved den enkelte skole. Har skolen fått beskjed om å lage pedagogisk gode arbeidsplaner, så har undervisningspersonalet plikt til å følge den beskjeden, som alle andre gjeldende instrukser. Den arbeidsdisiplin som normalt gjelder på andre arbeidsplasser, bør også gjelde i en skole.