I likhet med Sverigedemokraterna har Fremskrittspartiet en fortid på den ekstreme høyresiden, noe begge partiene bærer preg av. Skjønt fortid?

Så har Fremskrittspartiet vært ute med sine utspill for å begrense ytringsfriheten og andre demokratiske rettigheter, igjen. Denne gangen er det SAS som skal sensureres fordi de har latt trykke en høyst prosaisk gjennomgang av partier som, i likhet med Fremskrittspartiet, politisk befinner seg langt ute på høyre side av den politiske skalaen. Partiets politikere minner om at det er de som har makten her i landet og at de både kan og vil bruke sin økonomiske og politiske innflytelse til å knekke SAS som selskap, om selskapet ikke avstår fra å omtale partiet på en måte partiets politikere misliker. Om det er slik at et parti som per nå har cirka ti prosent av befolkningen med seg, og 90 prosent mot seg, sitter med en total makt i dette landet, og fritt kan sensurere media, så er det grunn til å være bekymret for det norske demokratiet og dets eventuelle fremtid.

Tidligere har Fremskrittspartiets politikere varslet at de akter å bruke subsidier og merverdiavgifter for å knekke aviser og organisasjoner som ikke støtter partiet, samtidig som de vil bruke de samme virkemidlene for å støtte publikasjoner og organisasjoner som fremmer partiets politikk.

Da Fremskrittspartiets leder ble finansminister, sørget hun for å øke støtten til Human Rights Service radikalt, en organisasjon som jobber aktivt for å så splid mellom kristne og muslimer i Norge. Betegnende nok ble det ingen stor mediesak ut av tiltaket. Da SV sørget for økonomisk støtte til selvforsvarskurs for kvinner, ble det ramaskrik. Nåja. Alle vet jo at det er forskjell på Fremskrittspartiet og deres frontorganisasjoner på den ene siden, og SV og feministiske organisasjoner som jobber mot vold, på den andre.

Det behørig medieomtale opptrinnet med en kommende justisminister som, med klar referanse til de tyske nazistenes bokbål på trettitallet, brant publikasjoner han mislikte på bålet, og oppfordret andre om å gjøre det samme, sitter friskt i minnet. Det bringer tankene tilbake til den tidligere partiformannen som ville nekte forskere som kom frem til resultater som partiet mislikte, videre støtte til deres forskning.

Da en debatt om faren for terror fra høyreekstremister omsider så ut til å komme i gang etter 21. juli-markeringen i sommer, ble den effektivt avsporet av justisministeren i samarbeid med PST, ved hjelp av en støyende kampanje knyttet til en angivelig terrortrussel fra islamister. Så skulle vi alle gå rundt og være redde for islamister, til tross for at så å si all terror i Norge har blitt utført av folk fra ulike høyreekstreme miljøer. Disse miljøene har PST tradisjonelt viet liten interesse. Denne manglende interessen deler de med justisministeren.

Rett etter valget påsto sentrale politikere fra Fremskrittspartiet at de var rystet over at utenlandske partier omtalte Norges verste terrorist etter krigen, som utviklet sine politiske ideer som medlem av Fremskrittspartiet gjennom et tiår, og hans forbindelse til partiet, i sine analyser av valget i Norge. Frp ville ha Høyres hjelp til å mobilisere norsk utenrikstjeneste for å sensurere og endre all verdens avisers omtale av partiet, en omtale som rent faktisk var mer virkelighetsnær enn den vi finner i den norske pressen, en presse som har blitt påtagelig mer forsiktig i sin omtale av den ytterliggående høyresiden i Norge, og da særlig av Fremskrittspartiet og miljøet i dets politiske omland.

Listen over Fremskrittspartiets kamp for å begrense ytringsfriheten og andre demokratiske rettigheter i landet, er lang som et vondt år. Et av de mest bekymringsfulle trekkene ved partiets aktiviteter, er at de ønsker å definere hvem som er «gode nordmenn» og hvem som ikke er det. De har også begynt å tematisere mulighetene for å frata mennesker som er født og oppvokst her i landet, sitt norske statsborgerskap. Muligvis er Frp-drømmen på sikt å utvise og deportere alle meningsmotstandere fra landet. Kanskje til Madagaskar?

For partiets ideologer er det å være norsk per definisjon det samme som å støtte Fremskrittspartiet og dele partiets verdier. De fleste av oss som bor i dette landet kan vel dermed defineres som utlendinger, inntil vi består Fremskrittspartiets norskhetsprøve i samfunnsfag, norsk og korrekt politisk overbevisning.

 

Skjermbilde