I tusen år har hedenskapen vært en integrert del av feiringen av Jesu fødsel. Nå kan det se ut til at kristne aktivister vil fjerne den hedenske julen fra den kristne høytiden.

I følge gode, men helt ubekreftede rykter, har mange kristne sett seg lei på hedenskapens store plass innen norsk julefeiring. Denne feiringen har som kjent sin opprinnelse i den førkristne, hedenske, nordiske kulturen. Jul, eller jól er et opprinnelig norrønt ord, knyttet til den hedenske feiringen av midvintersdagen. Den opprinnelige betydningen av ordet jul er ikke lenger kjent, men at ordet er knyttet til hedenskap, er hevet over tvil. Av den grunn er det ikke naturlig å ønske hverandre «god jul» i forbindelse med den kristne høytiden, heter det. I stedet skal det ha blitt foreslått at rettroende kristne bør insistere på å ønske hverandre «god Krist-messe», etter forbilde av det engelske «Christmas», et ord som utrolig nok blir oversatt til «jul» på norsk på Googles oversetter. Også Google kan se ut til å være et redskap for hedenskapen.

Nei til juletradisjoner

Angivelig skal mange konservative kristne ha uttrykt engstelse for at Norges befolkning, som lever i en kristen kultur, vil gi etter for hedenskapen, om ikke noe gjøres nå. Flere har påpekt at det de oppfatter som hedenskap, har fått stadig sterkere fotfeste i landet. Derfor føler flere behov for å rense «julen» for juletrær, julenek, torsbukker, frøysgriser, nisser, fluesopp og det som verre er. Rykter skal ha det til at det diskuteres demonstrasjoner mot juletrær på offentlige plasser og i kjøpesentre, fra kristen-konservativt hold.

Da norsk kultur ble kristen

Kristendommen kom trolig til Norge så tidlig som på 700-tallet, men først 300 år senere regner man med at den katolske lære ble etablert som makthavernes religion i landet. De hedenske religionene skulle leve videre blant de brede lag av befolkningen i flerfoldige hundre år. Med den protestantiske reformasjonen på 1500-tallet ble endelig tiltak satt i verk for å sørge for at kristendommen ble omfavnet av hele befolkningen. På 1600-tallet ble det igangsatt systematisk undervisning i rett kristen lære i Danmark-Norge, rettroenhetens tid begynte. Dette ble utvidet på 1700-tallet med tvungen konfirmasjon; tvungen kristning, skole for alle med opplæring i katekismen og forbud mot kristen forkynnelse av andre enn statsautoriserte prester. Folk skulle ikke bare kalle seg kristne, de skulle også få kunnskaper om kristendommen.

Forfallsprosessen

På 1800-tallet startet det som mange konservative kristne skal oppfatte som starten på den norske kristne kulturens forfallsprosess. I 1842 ble konventikkelplakaten, med forbud mot lekmannsforkynnelse opphevet; alle og en hver kunne forkynne Guds ord. Allerede tre år senere ble Den norske kirkes monopol opphevet og andre kristne retninger ble tillatt i Norge. En rekke kristne kirker etablerte seg i landet; den katolske kirke fikk igjen feste i Norge, etter å ha vært forbudt i landet i 500 år. Det var med andre ord blitt lov å være kristen kjetter.

Hedenskap i vekst

I 1964 ble det innført full religionsfrihet i Norge og, som informerte, men anonyme kilder påpeker, da var det ikke lenger noen begrensninger på hedenskapens inntog i landet. Alle og en hver kunne tro og mene hva som helst! Man kunne også rett og slett la være å tro på en gud. Eller tilbe en stein!

Parallelt med denne utviklingen har stadig nye, ikke kristne, innslag blitt en del av feiringen av Jesu fødsel. Som informerte kristenkonservative kilder skal ha påpekt, så har det som fra et kristent ståsted ikke kan oppfattes som annet enn hedenskap, hatt en voldsom utvikling i Norden gjennom de siste hundre årene. Religioner som islam, buddhisme, hinduisme, sikhisme, baha’i, norrøn tro og nyreligiøse bevegelser, har hatt en eksplosiv utvikling og økt fra å ikke eksistere i landet i det hele tatt, til i dag å ha flerfoldige tusen tilhengere. Dermed er Den norske kirke, som bare har 75 % av befolkningen som medlemmer, i ferd med å få en marginalisert plass i dette frilynte religionskaoset.

Aldri mer en god jul

På denne bakgrunnen skal det i den senere tid, i følge antatt informert hold, ha blitt tatt initiativ til en aksjon for å fjerne julen fra julefeiringen. Det oppfordres til aldri mer å ønske noen en «god jul», i stedet skal man uttrykke ønske om en «velsignet god Krist-messe». Om man ikke følger denne oppfordringen, vil det, etter hva man forstår av uklare kilder, bli å betrakte som et knefall for hedenskapen og et svik mot den kristne norske kulturen. Og da blir det viktig å påpeke at den kristne norske kulturen tross alt er kristen. Og norsk. Og kultur.

SAM_0974