Nedenstående er en artikkel som jeg skrev 10/6-2007. Artikkelen er omtrent like aktuell i dag som den gang.

En løgn kan bli en etablert sannhet bare vi blir hjernevasket lenge nok. Angrep på ytringsfriheten blir forstått som forsvar av ytringsfriheten om angriperne er indignerte og mektige nok. Nylig holdt forvaltere av den offentlige ”sannheten” et seminar i Drøbak.

Den berømte karikaturstriden ble født av løgner og næres fortsatt av løgner. Etter å ha hetset muslimer spesielt og innvandrere generelt i en årrekke, jobbet den danske avisen Jyllands-Posten frem en helside med karikaturer av Muhammed. Avisen påsto uriktig at en forfatter ikke klarte å finne tegnere til sin ensidig negative barnebok om Muhammed. At det ikke finnes noe generelt forbud i islam mot å tegne Muhammed, så man glatt bort fra. Denne ikke-saken klarte de å koke spikersuppe på. De fleste karikaturene, som ble trykket i avisen, var uskyldige, men et par var ren rasistisk hets. Den groveste karikaturen fremstiller Muhammed med en bombe i turbanen. For å understreke at hetsen er rettet mot alle muslimer, har tegneren skrevet islams trosbekjennelse på bomben.

Inntil for et halvt århundre siden var rasistiske karikaturer av jøder vanlig i vestlige aviser. Da det ikke lenger var stuerent med hets mot jøder, kunne man frykte at avistegnerne ville bli arbeidsledige. Det ble de ikke. De fortsatte å tegne de samme karikaturene, men de erstattet kalotten og davidsstjernen med arabiske hodeplagg og drakter. Araberen ble vestens nye universalskurk. I dag ville ingen dansk eller norsk avistegner våge å tegne en jøde med bombe i hodeplagget og utstyre bomben med en davidsstjerne. Og hvorfor skulle han tegne en så rasistisk tegning?

En av de danske karikaturtegnerne forteller at ”Det er ikke moro å bli truet på livet”. Det kan nok mang en dansk muslim underskrive på. De av dem som turte å ta del i debatten om karikaturene, opplevde å bli truet, hånet og få sine standpunkt systematisk forvrengt. De fikk også tilsendt en strøm av bilder som viste en mann med grisemaske. ”Muhammed” sto det på bildene. Den danske statsministeren, som sitter på det fremmedfiendtlige Dansk Folkepartis nåde, slo an tonen da muslimer ba om et møte for å diskutere karikaturene. Han ville ikke ha en diskusjon med dem og begrunnet det med at man i Danmark har en tradisjon for å diskutere uenigheter. God mann. Økseskaft.

De danske forfatterne Seidenfaden og Engelbreth Larsen gikk systematisk gjennom hele karikaturstriden i sin bok Karikaturkrisen. Her dokumenterer de nitidig at striden først og fremst handler om dansk diskriminering av innvandrere med muslimsk bakgrunn – og angrep på deres ytringsfrihet. Symptomatisk nok har boken blitt fortiet i den norske debatten.

Per Edgar Kokkvold spør om ytringsfriheten ”først og fremst er til for kjettere, annerledestenkende provokatører”. Et underlig spørsmål å stille på et seminar for folk som forvalter den offentlige ”sannheten”. Der var det ikke en eneste annerledestenkende. Karikaturbløffen har vist at ytringsfriheten har trange kår for oss som er annerledestenkende. Det går alltids an for meg, som ikke er muslim eller innvandrer, å ytre meg kritisk i denne saken. Muslimer med innvandrerbakgrunn derimot har lært å være forsiktige med å ytre seg kritisk. De har blitt systematisk undertrykt og deres utsagn forvrengt i debatten om tegningene.  Apartheid står nå sterkere i Danmark enn noen gang før. Alt er lov i Danmark – bare ikke å være tolerant. Heldigvis klarte den norske regjeringen å opptre ryddig i denne saken.