I vår tid har det dukket opp en forestilling om at fordommer mot jøder bare er noe muslimer har. Dette parallelt med økte kunnskaper om massive fordommer som eksisterte i Europa, både før, under og etter Den andre verdenskrigen.

I et innslag på Dagsnytt 18, onsdag 18. februar 2015, blir min lærerkollega Geir Johannesen intervjuet om sine erfaringer med jødehat blant elever i Oslo-skolen. Hans opplevelser sammenfaller med erfaringer jeg selv har gjort, men noe er likevel vesentlig forskjellig; hans opplevelser er utelukkende knyttet til fordommer mot jøder fra muslimske elever, mine erfaringer er utelukkende knyttet til fordommer blant elever som forsøksvis kan karakteriseres som «norske nordmenn fra Norge». Jeg har til gode å høre antisemittiske ytringer fra noen av mine muslimske elever.

Rapport fra Oslo-skolen

Johannesen forteller at han først opplevde jødehatet på midten av 1980-tallet og aldri hadde opplevd ordet «jøde» som skjellsord før det, og aldri fra norske elever. Han beretter blant annet om muslimske elevers forbauselse over at det kun finnes 14 millioner jøder i verden i dag, og at de ikke fikk det til å stemme overens med deres forestilling om at jødene styrer verden. Det mest bisarre han kunne fortelle, var at flere av de muslimske elevene hadde hevdet at Hitler var av jødisk slekt.

Mine opplevelser med fordommer mot jøder

Det er i vår tid dukket opp en underlig forestilling om at fordommer mot jøder er noe som har kommet til landet med muslimske innvandrere. Dette parallelt med økte kunnskaper om de massive fordommer som eksisterte i Norge, som i resten av Europa, både før, under og etter Den andre verdenskrigen. Skepsis mot jøder, afrikanere, sigøynere og tatere møtte jeg som barn blant voksne i mitt nærmiljø på 60- og 70-tallet, både fra lærere på skolen og fra andre voksne utenom skoletid. «Jøde» var ikke det mest brukte skjellsordet, det var det heller uttrykket «homo» som var, men det var likevel noe man jevnlig kunne høre. Noen ganger i sammenstillingen «pengejøde», trolig for å understreke en gammel fordom om at jøder skulle være spesielt gjerrige eller griske.

I forbindelse med avtjening av militære repetisjonsøvelser, delte jeg telt med blant annet en kar som brukte uttrykket «jøden» om kjønnsorganet sitt. Udelikat og nedsettende nok. Noen syntes å more seg over det.

Et aktivt nynazistisk miljø

Da jeg flyttet hit jeg nå bor på midten av 80-tallet, hadde bygda et aktivt nynazistisk miljø. De som tilhørte dette miljøet hadde stadige feider med folk med innvandrerbakgrunn fra Groruddalen. Det gikk rimelig voldelig for seg. Nynazistenes aktiviteter i bygda kulminerte med en nyttårsfeiring på Folkets hus. Jeg hadde vært utenbygds den aktuelle nyttårsaften og da jeg kom til kommunegrensa på hjemveien, ble jeg stanset av politiet som i samarbeid med nynazister skulle passe på at ingen skumle antinazister skulle slippe inn i bygda. Jeg ble raskt vinket videre som harmløs for nynazistene. Det er jeg fortørnet over den dag i dag. En tid senere kom det til et internoppgjør blant nynazistene, en av dem ble skutt av en annen. Og, det skulle være unødvendig å si det, disse nynazistene hadde rasistiske fordommer mot blant annet jøder. Som foreldre flest søkte de å overføre disse sine fordommer til sine barn og deres venner.

Fordommer blant norske elever

På slutten av 90-tallet begynte jeg selv å jobbe som lærer. På skolen jeg har jobbet på, har det i alle år vært få med muslimsk bakgrunn – eller innvandrerbakgrunn over hodet. Om vi skulle legge Johannesens påstander til grunn, skulle det dermed ha vært lite grunnlag for antisemittiske holdninger blant elevene. Slik har det imidlertid ikke alltid vært. De første årene var det to typer fordommer jeg måtte jobbe mot. Det var fordommer mot homofile og mot jøder. Først og fremst uttrykket «homo», men også ordet «jøde» ble brukt som skjellsord. Det var ugreit å være homofil i ungdomsmiljøet den gangen. Det nynazistiske miljøet i bygda var da mer eller mindre oppløst, men medlemmene i miljøet bodde til dels i bygda fortsatt, og deres holdninger var ikke nødvendigvis forandret, selv om de ikke lenger var politisk aktive. Blant noen få elever dukket det altså opp fordommer mot jøder, noen fordommer var distinkt nazistiske i sitt opphav, andre knyttet an til fordommer som har overvintret blant andre deler av befolkningen.

Lite fordommer blant dagens elever

I det siste tiåret har det vært mindre med fordommer å jobbe mot blant elevene mine. Toleransen overfor homofile er rimelig stor. Det er sjelden at ordet «jøde» forekommer som skjellsord, men det hender. Fortsatt kan enkelte elever uttrykke forbauselse over at jødene kun utgjør 0,3 % av jordas befolkning. Noen uttrykker vantro når jeg forteller at nei, jødene styrer ikke USAs regjering. Og myten om Hitlers jødiske bestefar, som Johannesen nevner, dukker opp fra tid til annen også i mine timer, men da satt fram av elever som har vokst opp innen en norsk kristen kultur. Slike fordommer og vrangforestillinger er det selvfølgelig vår jobb som lærere å korrigere.

Kristen og muslimsk antisemittisme

Så kommer det som vel ville vært overraskende for kollega Geir Johannesen på bakgrunn av de erfaringer han hevder å ha gjort; fordommene mot jødene er det hele veien elever med heilnorsk kristen kulturbakgrunn, som har stått for. Jeg tviler ikke på at Johannesen har opplevd det han har opplevd av fordommer fra muslimske unge, men jeg tviler på at han, som åpenbart er noe eldre enn undertegnede, ikke har fått med seg den gamle antisemittismen som i århundrer har vært en del av norsk kristen kultur, som har vært en del av den kristne kulturen i Europa i 2000 år. Det tørr være en antisemittisme vi begge har hatt som en del av den kulturen og det nærmiljøet vi har vokst opp i.

Arbeidet mot radikalisering

Arbeidet mot fordommer går videre. I dag er det fordommer mot muslimer som er mest utbredt, blant ungdom som blant voksne. Disse fordommene, som alle andre fordommer, er det vår jobb som lærere å konfrontere. Av de mest utfordrende oppgavene man står overfor som lærer i denne sammenheng, er det å motarbeide fordommer uten å stigmatisere de fordomsfulle, å få en gruppe elever, som er mer eller mindre sjokkert over fordommer mot homofile, jøder, muslimer eller hva det skulle være, til ikke å avvise den fordomsfulle som medmenneske. Den biten av arbeidet på en skole handler også om å motvirke radikalisering.

Dette at mange i dag søker å stigmatisere og utdefinere ungdom med muslimsk bakgrunn, bidrar både til radikalisering av unge muslimer og av kristne ungdommer. Og, som vi bittert har fått erfare, slik radikalisering er en trussel mot oss alle sammen.

Heartfield

 John Heartfields kommentar til nazistenes herjinger.