Diskusjonen om konspirasjonsteorier koker ned til spørsmålet om det hender at to eller flere personer stikker hodene sammen for å legge planer om å fremme egne interesser på bekostning av andres.

Det er neppe noen grunn til å feste lit til konspirasjonsteorien om at den amerikanske militæroperasjonen som førte til drapet på Osama bin Laden bare var en dekkoperasjon for å skjule at bin Laden var en CIA-agent som CIA ønsket å pensjonere, og at han nå lever på en hemmelig CIA-øy i Stillehavet sammen med Elvis Presley, også han en tidligere CIA-agent, også han med en CIA-fingert død, og at det samme sted kryr av romvesener som har blitt overført dit fra Area 51, men den konspiratoriske fortellingen er, som mange andre konspirasjonsteorier, godt egnet for å illustrere hvor håpløse konspirasjonsteoretikerne kan være. Men finnes det overhodet ikke noen virkelige konspirasjoner, er det grunn til å frykte, rent generelt, teorier om eksistensen av konspirasjoner; konspirasjonsteorier, og hva er egentlig en konspirasjon?

Konspirasjon

Store norske leksikon definerer konspirasjon på denne måten: «Konspirasjon, en sammensvergelse eller komplott. En konspirator er en som konspirerer eller en sammensvoren. Konspiratorisk, gjerne brukt om noe som er preget av sammensvergelse, noen som er hemmelighetsfull.» I denne definisjonen ser begrepet ‘sammensvergelse’ ut til å være sentralt for forståelsen av hva en konspirasjon er. Språkrådets ordbok definerer sammensvergelse på denne måten: «forbund av sammensvorne, komplott». Og hva er så et komplott? I følge Store norske leksikon er det en «overenskomst mellom to eller flere om å utføre forbrytelser eller andre forkastelige handlinger».

Hva en forbrytelse er, vet vi jo. Det er å bryte loven i et land, men hva som kan sies å være «forkastelig», blir noe mer svevende. Her beveger vi oss nok inn på moralens område; det finnes neppe noen objektive kriterier for å slå fast hva som er forkastelig i en hver sammenheng.  Å være sammensvoren er altså å sammensverge seg med noen. I følge Språkrådets ordbok er det å sammensverge «(egentlig ‘inngå forbund som blir bekreftet med ed’) slutte seg sammen for å ødelegge eller skade noe(n)». Og da har vi formodentlig blitt litt klokere på hva en konspirasjon egentlig er?

Fremme egne interesser

Å konspirere er å fremme sine egne interesser på bekostning av andres, eller bare ville ødelegge for andre, fortrinnsvis på en noe fordekt måte, men det å begå en forbrytelse i formell forstand, synes, i denne sammenhengen, ikke å være et nødvendig kriterium for å kunne sies å ha inngått i en konspirasjon. For å drøfte spørsmålet om konspirasjoner forekommer, kan man forenkle spørsmålstillingen til «har noen gang to eller flere personer stukket hodene sine sammen for å avtale å gjøre noe for å fremme egne interesser?» For konspirasjonsteoriskeptikerne er svaret åpenbart et rungende nei! Et nei som i mine ører høres heller naivt ut.

Konspirasjon på norsk

I Dagsavisen torsdag 21. mai 2015 har Aslak Borgersrud en betraktning om konspirasjonsteorier under tittelen «Du kan aldri svare godt nok, Hadia!». Mistenkeliggjøringen av Hadia Tajik, som særlig den «islamskeptiske» konspiratorikeren Christian Tybring-Gjedde har stått i spisen for, er hovedtema for artikkelen hans. Som kjent endte Tybring-Gjeddes famøse mistenkeliggjøring av Tajik med at han fikk spørsmålet han stilte i retur – og han klarte ikke å svare på sitt eget spørsmål om hva det vil si å være norsk. Det vil si, han ville nok klart det, men han forsto at hans svar ville vært for flaut; Fremskrittspartiets svar på hva det vil si å være norsk, er at man er enig i Fremskrittspartiets måte å oppfatte verden på, er man ikke det, kan man dra dit man kom fra, vanskeligere er det ikke. Ofte lurer jeg på at hva som er Fremskrittspartiets egentlige beveggrunner og målsettinger bak politikken de fremmer; jeg har mine teorier, mine konspirasjonsteorier, om det. Nok om det. Borgersrud ramser opp den ene usannsynlige konspirasjonsteorien etter den andre i sin kommentar, og er, som vanlig, underholdende nok mens han gjør det. I all underholdningen var det imidlertid kun en setning som fanget min interesse.

Den unaturlige økonomien

Borgersrud skriver om en konspirasjonsteori om «hvordan hemmelige losjer av rikinger styrer verden med jernhånd, i stedet for de faktiske mekanismene som gjør at rikingene får det som de vil». For meg blir det springende begrepet i denne sammenheng ‘mekanisme’. En mekanisme er, i følge Språkrådets ordbok, en «oppbygning av virkemåte til et organ, et system eller lignende, prosess». Her dukker det opp et nytt begrep vi trenger å finne definisjonen til, en ‘prosess’. En prosess blir i samme ordbok definert som «forløp, utvikling; naturlig utvikling gjennom flere stadier». Tolker jeg ham rett, mener Borgersrud at økonomien styres av en form for naturlover som ikke lar seg påvirke av menneskelig inngripen, et stykke menneskelig kulturvirksomhet som fortsatt befinner seg i en ren naturtilstand.

Den politiske høyre- og venstresiden finner hverandre i en felles tro på at økonomien er en slags naturtilstand som styres av naturlige økonomiske lover, lover som er hinsides menneskelig påvirkning, hinsides kulturen, en kultur økonomien vitterlig er en del av. Tanken om at det finnes deler av den menneskelige kulturen som ikke blir styrt av menneskelige handlinger, fremstår for undertegnede som bisarr. Marxister, markedsliberalister og konservative tror alle på teorier om at økonomien utvikler seg lovmessig og naturnødvendig; marxistene tror økonomiens selvutvikling vil føre til revolusjon og kapitalismens undergang, at produksjonsmidlene vil sprenge produksjonsforholdenes begrensninger, markedsliberalistene tror økonomien fungerer som en selvregulerende naturlig mekanisme, så lenge bare staten ikke forsøker å regulere den, de konservative tror at den bestående økonomien, som alt annet, forholdsvis gammelt, er evig, naturlig og relativt uforanderlig.

Rikingenes konspirasjoner

Det er lite som er hemmelig i «rikingenes» agering for å fremme egne interesser. Etter Sovjetunionens fall stakk de mektige i landene som inngikk i unionen, sine lange fingre ned i de tidligere sovjetrepublikkenes rikdomskammer og karret til seg mest mulig, samtidig som de fremmet lover i landet for å bygge «mekanismer», kunstige sådanne, for å sikre at de kunne beholde sine rikdommer og i fremtiden kunne karre til seg mer, på bekostning av befolkningene i landene. Deres ran av landenes rikdommer ble behørig applaudert av vestlige markedsliberalistiske teoretikere. Det avgjørende var i deres teorier å etablere en styrtrik elite, måten det ble gjort var av sekundær betydning. Enorme formuer grunnlagt på ren forbrytersk virksomhet, er i følge deres tankegang helt greit. Det finnes kanskje ingen annen måte?

I USA bedriver rikingene med omfattende politisk virksomhet for å fremme egne interesser, det gjør de ved å manipulere folkemeningen gjennom sitt tilnærmede monopol på de store nyhetsmediene, og ved å kjøpe seg politisk innflytelse gjennom korrupsjon og finansering av politikeres valgkampanjer. Når «rikingene» gir økonomisk støtte til republikanere og demokrater, så gjør de det av en grunn. De gjør det for å fremme egne økonomiske interesser. Det er selvfølgelig slemt av meg å henge ut den amerikanske, russiske, ukrainske og hviterussiske eliten i denne sammenhengen, men som eksempler fungerer det godt. Konspirasjonen og korrupsjonen er svært åpenbar i disse landene og fungerer dermed godt som eksempler, men man kunne like gjerne ha nevnt Kina, Saudi-Arabia, India, Burma…

Kultur er ikke natur

Så da gjenstår det kanskje bare for Borgersrud, og andre som mener at det aldri har forekommet at to eller flere mennesker har stukket hodene sammen for å legge en plan for å fremme egne interesser på bekostning av andres, «å skjule (s)itt oppgitte ansiktsuttrykk bak en maske av åpen hånd»?

Nei, det er ingen grunn til å tro at enkelte sider av vår kultur er underlagt naturlover, hinsides menneskelig påvirkning; kultur er kultur og nettopp ikke natur. Økonomien styres bare unntaksvis av naturfenomen, som jordskjelv, vulkanutbrudd, orkan, tsunamier og skred, i det store og det hele påvirkes økonomien av menneskers handlinger. Summen av menneskenes handlinger skaper ikke økonomiske naturlover, de skaper kunstige strukturer som regulerer pengestrømmene. De som kontrollerer strukturene, kontrollerer rikdommene.

Tegning 2b -jpeg

Konspirasjonsteori: Har to mennesker noen gang stukket hodene sammen for å avtale å fremme felles interesser?