Været var utmerket, det hadde vært en fin skogstur.

På vei ned den siste bakken fra skogen, så jeg to biler svinge inn på parkeringsplassen mellom barnehagen og skolen. Den bakerste bilen kjørte påfallende tett bak den første, som stoppet på en av de mange ledige plassene. Den andre bilen gjorde en sving og stoppet bak den første. En politimann kom ut av bilen. Ut av den første kom en noe forfjamset dame som beklaget at hun hadde kjørt for fort. Politimannen, som stort sett var i sivil, men iført en sort skuddsikker vest med «politi» skrevet på, og et velutstyrt belte rundt livet, der en diger pistol var den mest iøynefallende tingen, ba om å få se vognkort og førerkort, og gjorde henne også oppmerksom på at hun ikke hadde brukt blinklyset en eneste gang den tiden den sivile politibilen hadde ligget bak henne. Jeg vurderte raskt om jeg skulle gå i en bue rundt dem, eller ta korteste veien bort til min egen bil. Jeg valgte det siste; jeg tenkte at det var det minst påfallende.

Inne i den sivile politibilen satt fortsatt sjåføren, også han med skuddsikker vest og et utstyrsbelte som var identisk med det den første politimannen hadde. Rett etter at jeg passerte mellom de to bilene, en meter fra politimannen som snakket med den kvinnelige sjåføren, syntes jeg at jeg kjente en prikking mellom skulderbladene. Den høyre hånden til politimannen hadde søkt bakover og svevd et øyeblikk over den digre pistolen, før den fant frem til et eller annet han hadde i baklomma, rett før jeg gikk forbi. I øyekroken hadde jeg sett at sjåføren i den sivile politibilen hele tiden fulgte meg med øynene. Så naturlig som mulig gikk jeg bort til min egen bil, satte meg inn og kjørte. Det var flere grunner til at jeg kjørte rolig og sakte bort, den ene var at jeg alltid forsøker å følge trafikkreglene.

En gang jeg var på kurs med en profilert psykolog, sa psykologen at det verste han visste var «råkjørende fedre som kjører i hjel lekekameratene til barna sine, på vei hjem fra jobb». Hva han syntes om mødre som kjører i hjel klassekameratene til barna sine, eller barna i barnehagen like ved, på vei hjem fra jobb, fortalte han ikke. Uansvarlig kjøring ved skoler, barnehager og bomiljø, må bekjempes, men det er nok litt i overkant å sette inn bevæpnet politi mot uansvarlige foreldre og andre bilførere for å komme bilbøllene til livs.

Nå er det ett år siden politiet ble «midlertidig» bevæpnet for å forsvare seg selv mot en angivelig terrortrussel. Våpen blir ved det brakt inn i situasjoner der de neppe har noe å gjøre og øker ved det det generelle trusselnivået.

Glock

Advertisements