I hine hårde dager hadde partiet Høyre en kampanje som lød «bli kvitt a’» der en viss kvinnelig politiker ble kalt «kjeftesmella fra Bygdøy». Fra den kanten er slikt innafor, men når en Frp-politiker blir kalt «kjerring», så er det selvfølgelig utafor.

Årets 1. maifeiring var en sjokkerende opplevelse for oss alle. Enkelte sjokk tar det tid å bearbeide; det er først nå jeg er i ferd med å komme til hektene igjen. Undertegnede er en blant mange som kjente rystelsene etter sjokket helt inn i ryggmargen. Det er ubegripelig at AUF-leder Mani Hussaini kunne finne på å kalle ekskluderingsminster Sylvi Listhaug for en «kjerring». Hva i alle dager tenkte han på? Enkelte kan kanskje ha vært fristet til å være overbærende, ta ham i forsvar, skylde hans uforstandige utspill på at han er fremmedkulturell. Og det er jo helt korrekt, han er fremmedkulturell, han tilhører en kultur som står fjernt fra de fleste av oss, og fjernere blir den som tiden går.

Hussaini tilhører ungdomskulturen, denne kulturen med sitt sleivete språk og underlige klesstiler, en kultur som for de fleste av oss fremstår som et fjernt land, som en god drøm, eller som et mareritt. Alt ettersom. Vi har alle besøkt den kulturen, vi bærer alle på en slags vridd forståelse av den, men å forstå den, det er for flertallet av Norges befolkning ganske så umulig. En ting er vi alle enige om, å besøke den kulturen en gang til, det kommer ikke på tale!

Vi må uvegerlig spørre oss om disse, disse som tilhører ungdomskulturen, egentlig forstår hva som ligger av sprengstoff i det å bruke et begrep som ‘kjerring’ om noen? Ordet har jo så mange betydninger. Kjerring betyr «gift kvinne» eller «kone». Å kalle Listhaug, som er en gift kvinne, for «gift kvinne», er selvfølgelig drøyt, det er å gå alt for langt. Å kalle en spade for en spade er direkte ufint i vår tid. En tid der ‘rasist’ skal erstattes med ‘lider av fremmedfrykt’, der muslimhat skal erstattes med ‘islamskepsis’, der drapstrusler er en del av ytringsfriheten, om de fremsettes av folk fra de «rette» miljøene mot representanter for de «gale» miljøene.

Uttrykket ‘kjerring’ kan også brukes i betydningen «eldre kvinne». Rett nok er Listhaug over sin første ungdom, men i vår kultur er alle utsagn som antyder at folk ikke lenger er unge, å regne som sjokkerende og tabubelagt. Bruker man slike uttrykk, så kommer man farlig nært å utforske ytringsfrihetens ytterste grenser.

Når jeg er i det humøret, hender det at jeg kaller meg selv for en «gammel gubbe». Det har alltid en sjokkerende effekt på omgivelsene. Da får jeg uvegerlig forsikringer om at jeg slett ikke er så gammel, kanskje er jeg litt «gubbete», kan enkelte gå med på, men gammel er man tross alt ikke før man er dau av alderdom, og knapt nok da heller. «Han gikk bort i en alder av 97 år; han døde så alt for tidlig,» heter det gjerne. Så lenge man er i stand til å gå bort uten hjelp, regnes man ikke som gammel i vår kultur. I fattigere land dør man ofte som gammel i ung alder, i vårt land dør man i ung alder uansett hvor mange år man rekker å bli, før man går seg en tur.

Sagt om en mann, som i «han er en ordentlig kjerring», så betyr ‘kjerring’ at vedkommende er en «feig, stakkarslig mann». Slik jeg har forstått det, så er Listhaug ikke en mann, så da er det neppe i denne betydningen den ungdomskulturelle ungdomspolitikeren på sitt ungdommelige vis, brukte uttrykket ‘kjerring’, men kanskje ville han bevise at han selv ikke er en kjerring?

Begrepet ‘kjerring’ forekommer gjerne også i vendingen «å reise kjerringa». Det betyr at man har gjort en dårlig prestasjon, men vil komme sterkere igjen. At ekskluderingsministeren har gjort en dårlig jobb, er det vel liten tvil om, men det er neppe noen grunn til å tro at hun vil komme sterkere igjen. Selvfølgelig er det lov å håpe. «Det er von i hangande snøre», heter det i et annet norsk uttrykk, som man gjerne bruker når man håper på noe lite sannsynlig.

Tradisjonelt er det en del som, misvisende, har hevdet at ‘kjerring’ egentlig betyr «min kjære». Det er liten grunn til å tro at det var i en slik betydning den godeste Hussaini brukte ordet. Det er lite kjært i politikken som den angjeldende ministeren står for. Med Fremskrittspartiet i regjeringskontorene er det ingen «kjære mor», ikke for dem som er utsatt for forfølgelse eller andre vanskeligheter her i verden. Stort bedre er det ikke med deres regjeringspartner heller, jeg tenker på dem med de blåfrosne hjertene.

Etter at Hussaini har «lagt seg flat», så flat at det kan være tvilsomt om han klarer å reise kjerringa igjen, har han blitt utsatt for diverse utskjelling og grove trusler fra folk i Frps politiske omland, fra stemmekveget som gresser i partiets hage. Etter at Hagen og resten av Frps propagandaapparat i en årrekke har spredd feilaktige påstander om at partiets politikere blir fortiet av pressen, samtidig som de mener pressen er ute etter dem for å spre feilaktige opplysninger om partiets politikk, så er det mange i det aktuelle omlandet som kjenner et sterkt hat mot alt og alle som drister seg til å kritisere partiet eller partiets politikere. Så sterke har truslene mot AUF-lederen vært, at opptil flere av partiets politikere har sett det nødvendig å distansere seg fra truslene, særlig dem som involverer vold og drap, sånn for syns skyld. Rett nok har vi ikke i skrivende stund hørt noe fra Frps innvandrete innvandringspolitiske talsmann, hverken i den ene eller andre retningen, men det er kanskje like bra, selv om han pleier å ha noe å skyte inn.

Ellers er ‘kjerring’ i deler av landet oppfattet som et helt nøytralt ord, men det er jo ikke så morsomt, i alle fall ikke stort å lage nyheter eller bruduljer omkring. En storm i et vannglass derimot, det er alltid gøy.

dumme-folk